Sommerlarm

Edderkopper, vann, lys og lyd

By lisemab

Det er nest siste dag på sommerlarm 2015 og i dag har forskerspirene fått bryne seg på fysikkens verden på Gløshaugen.

Fysikk er egentlig et veldig vanskelig begrep, for hvordan skal en kunne fatte og bekripe disse usynlige lovene som gjelder oss alle eller de mange bittebittesmå stoffene som suser rundt omkring og som gjør at verden fungerer slik vi er vant til? Det er ikke bare lett.

Heldigvis fikk vi besøke skolelaboratoriet på Gløshaugen som hadde ordnet en fysikkløype der vi fikk bryne oss på rare og spennende fenomener.

Elektronikk bygger på mange av fysikkens prinsipper. Og gjett om det er spennende å lage sin egen skumle edderkopp med lysende øyne da! Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Elektronikk bygger på mange av fysikkens prinsipper. Og gjett om det er spennende å lage sin egen skumle edderkopp med lysende øyne da! Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Går det egentlig an å se lyd og høre lys? Ja, det går faktisk an. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Går det egentlig an å se lyd og høre lys? Ja, det går faktisk an. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Magneter er spennende. Tenk hvor mye rart magneter kan hjelpe oss med. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Magneter er spennende. Tenk hvor mye rart magneter kan hjelpe oss med. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Hva skjer dersom en blåser en ball opp i lufta ved hjelp av et sugerør eller en føner? Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Hva skjer dersom en blåser en ball opp i lufta ved hjelp av et sugerør eller en føner? Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvordan kan det ha seg at vannet på mynten legger seg som i en boble? Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvordan kan det ha seg at vannet på mynten legger seg som i en boble? Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Noen ganger er man bare så kule! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Noen ganger er man bare så kule! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter at fysikkløypa var unnagjort tok vi oss en tur til Nasjonallaboratoriet for datering der vi fikk vite hvordan arkeologene kan vite at beinet eller bålet de nettopp har gravd opp er fra steinalderen eller middelalderen. Det hele avgjøres ved å teste C14-nivået i gjenstanden en vil ha testet. Og for å finne ut av det må en prøve gjennom en diger maskin ved navn Brunhilde. Dette er en svært komplisert prosess som forskerspirene fikk innblikk i idag. «Tenk så glupe de som fant på dette var da!», utbrøt en forskerspire imponert etter rundturen.

Akselerator-massespektrometret Brunhilde finner ut av hvor gamle arkeologenes funn er. Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Akselerator-massespektrometret Brunhilde finner ut av hvor gamle arkeologenes funn er. Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi fikk også høre litt mer om hvordan forskere kan finne ut nøyaktig hvor gammel for eksempel en brygge eller en stavkirke kan være med å telle og sammenligne årringer i tømmerstokkene bryggen eller kirken er bygget av.

For hvert år blir det en ny årring på treet. Hvor gammelt er dette treet? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
For hvert år blir det en ny årring på treet. Hvor gammelt er dette treet? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter en lang og begivenhetsrik dag tok vi beina fatt og trasket nedover til museet i solskinnet. Og varme og slitne forskerspirer avsluttet dagen med en deilig ispinne. Fullt fortjent og noe alle forskere kan trenge innimellom.

 



Legg igjen en kommentar