Sommerlarm
Det er mye rart en kan forske på…
Ny uke og nye muligheter. I dag tok vi imot 20 nye forskerspirer som skal være sammen med oss i 5 dager for å finne ut litt om biologi, litt om arkeologi og litt om fysikk og mye om hvordan det er her på Vitenskapsmuseet.
Mandagene bruker vi til akkurat dette. Hvordan er det egentlig på Vitenskapsmuseet? Hva gjør de som jobber her? Og hva kan man egentlig forske på?
Inne på museet er det spennende saker. En kan klatre opp i en tønne og speide ut over mange spennende dyr fra innland og utland. Tenk at elgen og neshornfuglen bruker samme teknikk for å flørte med damene. «Se på meg da! Jeg har de største, kuleste utvekstene på hodet! Bli forelsket i meg da!», forteller de.
Noen dyr bor oppe i taket på museet. Tenk at den digre kjempeblekkspruten som henger i taket er en kopi av en kjempeblekksprut som drev i land på Ranheim for lenge siden. Det er rart, det!
Og så er det jo sånn da, at der det er dataspill, der samles gutta boys. Da er det jo fint at en kan lære litt om hjerneforskning med det samme.
Men det rareste som finnes på museum er kanskje de som jobber der. Tenk at det går an å jobbe med så mye rart og tenke ut så mange lure tanker.
Per Gätzschmann stopper ut dyr på museet. «Er ikke det ganske blodig da?», spør forskerspirene. Kult er det i alle fall. Tenk at man kan forme skum som dyr, kle på dem og vips kan alle som kommer på museet se hvordan ville dyr ser ut på nært hold.
Torbjørn Ekrem forsker på fjærmygg! Tenk at for å skille artene fra hverandre må man studere dem på ekstra nært hold. En må kanskje studere rompene deres eller til og med studere genene deres for å skille dem fra hverandre. «Æsj!», sier forskerspirene og ler.
Torkild Bakken forsker på nakensnegler i havet. Han er nemlig marinbiolog og digger alt det vi kan finne nede i dypet. Og der bor det nakensnegler. Noen er fantastisk fargerike, noen er litt mer ordinære i fargen. Det rareste er kanskje at hver nakensnegle er både han og hun samtidig. «Men kan de da lage barn med seg selv?», spekulerer forskerspirene.
Til sist får vi besök av arkeolog Heidrun Stebergløkken. Det hun synes er mest interessant å forske på er bergkunst. Tenk at folk for flere tusen år siden hugget inn bilder i berg og stein. Hvorfor gjorde de egentlig det? «Det blir akkurat som en magisk ramme til fortiden», drømmer forskerspirene.
Vi konkluderer som så; Disse forskerspirene er forskere allerede. For første bud når det gjelder forskning er å lure på ting. Og etter første dag ser vi at her er det en hel haug spørsmål i omløp.