For 135 år siden hadde vulkanen Askja på Island et voldsomt utbrudd som sendte aske helt til Østersjøen. Noe av nedfallet havnet den gang i Trøndelag, og prøver av dette finnes på NTNU Vitenskapsmuseet. Med utbruddet i Grimsvötn kan dette skje igjen.

Aske fra vulkanen Askja ble samlet inn både i Trondheim og på Røros i 1875, og levert til Vitenskapsmuseet. Prøven fra Trondheim er hentet fra Klosterenget på Øya, og ble levert i en pilleeske fra Løveapoteket sirlig merket med datoen 29.3.1875.

Vulkansk aske – ørsmå glassbiter

Aske er ikke bare aske. – Vulkansk aske er små partikler av stein, mineraler og vulkansk glass. Askepartiklene er små, ned mot 1/10 mm i diameter og dannes av stein som splintres, magma som deler seg opp i små biter eller magma som sprøytes ut og stivner til små partikler av vulkansk glass. Dette er noe helt annet enn aske fra brent tre. Partiklene i vulkansk aske er så små at de kan holde seg svevende i atmosfæren i opptil flere år og spres over hele verden. Vulkansk aske kan være farlig for bl.a. øyne, luftveier og flymotorer. Inne i jetmotorene på fly kan asken smelte til en tyktflytende masse som kveler motorene. Partiklene kan forstyrre radiokommunikasjonen og de kan sandblåse flyene slik at spesielt frontvinduene blir så matte at flygerne ikke kan se gjennom dem, i følge Meteorologisk institutt. Det er flere tilfeller hvor flymotorer har stanset etter at fly har kjørt inn i askeskyer.

 

6 meter aske

Den mest kjente ”askekatastrofen” er fra da vulkanen Vesuv (Italia) hadde utbrudd i 79 e. Kr. En røyksky skal ha strukket seg 32 000 meter opp i været. Byene Pompeii og Herculaneum ble begravd i opp til 6 meter aske og stein fra dette utbruddet. Dette bevarte byene for ettertiden, noe som ikke ville ha skjedd om de hadde blitt begravd i lava. Andre kjente tilfeller av askenedfall er fra utbruddet i Askja på Island i 1875. En norsk forsker, Henrik Mohn, lagde det aller første kart i verden over askenedfall etter utbruddet i Askja 1875, i følge nettavisa ”På høyden” 9. mai 2010.

 

 

Forandret Europa

Grimsvötn er Islands mest aktive vulkan. I de siste århundrene har den hatt utbrudd med omtrent 5-10 års mellomrom. Det pågående utbruddet er det største på 100 år. Grimsvötn er en del av Islands mest aktive vulkanske soner. I 1783-1784 hadde dette vulkanske systemet et enormt utbrudd som påvirket hele klodens klima.  Svoveldioksid fra utbruddet medførte ødelagte avlinger over hele Europa. I tillegg førte aske- og gasskyene til synkende temperaturer og en av de kaldeste vintre i Europas historie. I de påfølgende år var det omfattende hungersnød i Europa med påfølgende store politiske endringer, da hungersnød var en av årsakene til den Franske revolusjon i 1789.

 

Samlinger fra hele verden

Museets samlinger inneholder også vulkansk aske fra Krakataus store utbrudd i 1883 – utbruddet som fremdeles har rekorden for historiens høyeste smell. Eksplosjonene skal ha blitt hørt på øya Rodriguez på den andre siden av Det indiske hav, 4653 km unna, i følge Store norske leksikon. Dette utbruddet tilsvarte en sprengkraft på 200 megatonn TNT eller 13 000 ganger kraften i atombomben som ble sprengt over Hiroshima i 1945, sjokkbølgen etter eksplosjonen gikk sju ganger rundt jorden og eksplosjonen utløste en tsunami, i følge Wikipedia.

I tillegg finnes det prøver av aske fra et flere dager langt utbrudd i Vesuv i 1906 og fra flere andre steder. Samlingen har også flere forskjellige prøver av lava, mye fra Italia og Island, samt andre vulkanske bergarter.

 

 

 

Vulkanske Trøndelag

Den trønderske grønnsteinen er faktisk også vulkansk. Den ble dannet for 570 til 400 millioner år siden, og er utbredt i Trondheimsfeltet. I Trondheimsfeltet finnes også bergarten tuff, som er dannet av vulkansk aske fra vulkanutbrudd.

 

Noen prøver av vulkansk aske og bergarter er utstilt i foajeen i Gunnerushuset, Vitenskapsmuseet.

 

Les mer om askeregn, vulkaner og vulkanisme her.