Kunst som bidrag i debatt om havet og forsøplingen vi ser langs kysten var et tema da kunstutstillingen «Havet» åpnet på Galleri Kanalen i Trondheim. Jeg hadde gleden av å åpne utstillingen. Her er åpningstalen, med noen betraktninger om marin forsøpling.

Det uoppdagete havet

Havet har alltid vært viktig i Norge. Som ferdselsåre, som bosted, for utvikling av norsk økonomi, som matfat, men også som søppeldynge. Havet er et mysterium, det er veldig mye som ikke er utforsket. For oss som er forskere med havet som arbeidsfelt er det stadig nytt å oppdage og finne ut. Havet er enormt, men vi kan holde oss til de helt nære områdene, Trondheimsfjorden og kysten utenfor og fortsatt finne mye nytt og uutforsket.

Tareskogen er et nært eksempel på det nærme og mangfoldige havet. Et eldorado i mangfold og livgivende miljø. En ressurs i seg selv som produserer energi, og som oppvekst- og leveområde for en lang rekke arter. Mange med stor økonomisk betydning. Taren i seg selv er også en viktig ressurs, men også en viktig del av det fysiske miljøet på kysten. Og så er kysten og tareskogen stor på opplevelser og estetisk nytelse. Men vi må under vannspeilet for å oppleve den.

Vannspeil

Vannspeil er noe mange har et forhold til. Kanskje noe du forbinder med en malerisk og lun sommerkveld med flotte farger. Noe som kan festes til film eller lerret, eller være til inspirasjon i ulike uttrykksformer. Men vannspeil kan og være noe mystisk og kanskje skremmende. Vannspeilet kan skjule ting vi ikke kjenner eller vet hva er. Det ukjente kan skape frykt og myter, men også undring. Her byr havet på det meste.

Som forsker har jeg lært at vannspeil skjuler kunnskap. Det er stadig nye og spennende ting å oppdage og finne ut av. Det er vår jobb å avdekke og formidle denne kunnskapen, men den det kan også brukes negativt av noen som ikke har eller ønsker at denne kunnskapen avdekkes.

Som dykker og bruker av havet har jeg gjennom lang tid over og under vann langs kysten blitt oppmerksom på at havet er flott, og skremmende. Det skremmende ligger i de store kreftene i havet, som kan ta liv. Det sies at havdypet skjuler mye ny viten og at vi har mer kunnskap om planeten Mars enn de dype havområdene. Og det er faktisk riktig. Vi har mye kunnskap, men når vi gjør undersøkelser og avdekker mye nytt oppdager vi samtidig så mye vi ikke vet. Dette er spennende og gir oss positive utfordringer. Men samtidig er det også lett å se hva havet skjuler. Så snart jeg stikker hodet under vann har jeg sett hvordan havet i lange tider har vært brukt som søppeldynge. En ubehagelig opplevelse med dette vannspeilet.

Marin forsøpling

Og det bringer oss over på et tema som har fått mye oppmerksomhet i det siste – marin forsøpling. Min egen ferdsel langs kysten både over og under vann viser at sjøen har vært brukt som søppelplass. Gamle og ødelagte saker og ting har gjennom tidene vært kastet på sjøen. Ute av syne ute av sinn. Jernskrot, utstyr til båt og fiske, spill og ankervinsjer, små og store båter og gamle sykler og biler, er dessverre et vanlig syn i havner og bebodde områder langs kysten. Det nye, som har fått stor oppmerksomhet i det siste, er all plasten som finnes på havets bunn og langs strender.

Med kunnskap om havet og havstrømmer er det ikke overraskende hvor søpla hoper seg opp. Befolkningen langs kysten ser dette, hvordan enkelte bukter og viker fylles opp med søppel og andre ikke. Denne forsøplingen påvirker oss alle fordi kysten er et mye brukt rekreasjonsområde, arbeidsplass, og det er et matfat. Det enorme biologiske mangfoldet i havet er avhengig av all maten som produseres. Små dyr er mat for større dyr og i flere ledd blir plast med som en del av maten. Vi spiser også av dette matfatet, i økende grad. Norsk økonomi er og vil i større grad bli en del av de ressursene som ligger i dette matfatet, og andre biologiske ressurser i havet.

Kunst

Oppmerksomheten om forsøpling av havet har blitt stor, heldigvis også blant myndigheter og politikere. Det bidrar til tiltak på kort og lang sikt som kan hjelpe oss. Det viktigste er allikevel hva hver enkelt av oss gjør. Oppmerksomheten må opprettholdes og vi må få stadige påminnelser. Her kan kunsten bidra på en viktig måte.

Kunst har mange uttrykksformer. Kunst er en god måte å sette mange spørsmål og tema om og fra havet på dagsorden. Både som formidler av det flotte, dramatiske og mangfoldige havet, men også kritisk til det vi oppfatter som trist, tragisk og ødeleggende. Kunst skaper engasjement, og det kan utstillinger være en viktig bidragsyter til.