Kerguelen Islands, eller Desolation Islands som kaptein James Cook kalte dem, er noen av de mest isolerte øyene i verden. I overgangen mellom det sørlige Indiske oseanet og Sør-Ishavet ligger de golde og forblåste subantarktiske øyene gjemt bort fra folk flest. Det er ingen fastboende på øyene som i dag er fransk koloni, men Fransk Polarinstitutt driver forskningsstasjonen Port-aux-Français.

Dette skal bli mitt polare hjem for de neste måneder. Nærmeste naboer blir pingviner, elefantseler og reinsdyr men disse flotte dyrene er ikke målet mitt. Det er i stedet sjøørreten – en fisk som vi jo kjenner veldig godt her i Norge. Sammen med syv andre arter av laksefisk ble denne satt i ut i de inntil da fisketomme elver på Kerguelen. Tre av artene greide seg ikke. Av de resterende fem artene er det kun sjøørreten som i noe særlig grad har klart å ta i bruk nye vassdrag. Men nå ser det ut som denne kolonisering av nye habitat holder på å stoppe opp.

Da reiser det seg mange spørsmål. Er de tilstøtende vassdrag som sjøørreten ikke tar i bruk uegnede, finner den ikke veien til dem eller ligger det helt andre årsaker bak. I vår del av verden vil de pågående temperaturstigninger fortløpende gjøre nye elver og innsjøer tilgjengelige for ulike arter av ferskvannsfisk, så spørsmålene har en aktualitet som strekker langt utenfor vassdragene på Kerguelen.

Dette skal jeg bruke den sørlige halvkules sommermåneder til sammen med gode kollegaer fra Frankrike og Canada til å forske på. Men først må jeg komme meg ned dit.