Botanikk er læren om planteriket og en som jobber med botanikk kalles en botaniker. Når botanikere er ut i felt og samler eller observerer ulike arter kalles dette for botanisering. Denne uken har botanikerne ved NTNU Vitenskapsmuseet botanisert Frøya, en øy i Sør-Trøndelag. På botaniseringslaget var det karplantebotanikere, mosebotanikere og en lavbotaniker. Lav er ikke en del av planteriket, men alger inkluderes ofte i botanikk. Målet med turen til Frøya var å kartlegge et område som fra før av var dårlig undersøkt. Vi var med andre ord ute og samlet alle artene vi kom over. Hver art utgjør et belegg som får et nummer og innlemmes i herbariet i Trondheim.

Det er stor variasjon i hvordan de ulike botanikerne jobber og hvilke utstyr de bruker til innsamling. En karplantebotaniker har med seg plastposer som beleggene oppbevares i til plantene presses i en plantepresse på kvelden. Posen bevarer fuktigheten i plantene sånn at de ikke visner før de klemmes flate og tørkes. Å presse planter er tidkrevende arbeid. For mosebotanikerne er det enklere, fordi de bare kan putte belegget i en papirpose. Når feltturen er over lar man posen ligge åpen et par døgn for å tørke innholdet. Selv om selve arbeidet med en innsamling er lettere for en mosebotaniker er det desto vanskeligere å finne moser enn karplanter, fordi de er så mye mindre. Mosebotanikere beveger seg derfor veldig sakte, mens karplantebotanikerne kan dekke mye større områder på kortere tid. Lavbotanikeren er den som har med seg mest utstyr i felt. Veldig mange arter vokser på stein, så det nytter ikke å dra på innsamling uten hammer og meisel. I tillegg kan det også være greit med en sag dersom det skulle vokse noe interessant på en stubbe.