Jeg har tidligere lagt ut en video av svømmende mosesperm. Bortsett fra at det var en veldig kul video, var selve blogginnlegget lite informativt. Det tenkte jeg å gjøre noe med.

Moser, som oss, har to kjønn, hunner og hanner. En art kan ha begge kjønn på ett skudd, sambu, eller ha kjønnsorganene separert på ulike skudd, særbu. Fordelingen er omtrent 50-50 mellom alle moser. Det samme fenomenet finnes også hos frøplanter. Arter som har begge kjønn på samme skudd kan befrukte seg selv, dette kalles selvpollingering hos frøplanter. Det er stor forskjell mellom mosers og frøplanters hannlige kjønnsceller. Hos frøplanter kalles disse pollen. De kan ikke bevege seg, er tørketolerante og kan derfor spres over ganske store avstander enten med vind eller dyr.

Hos moser derimot kan de hannlige kjønnscellene bevege seg og disse kalles spermatozoider. For å bevege seg trenger de vann, så mosenes spermatozoider er overhodet ikke tørketolerante. Dette begrenser naturlig nok spredningsavstanden, som vanligvis kun er noen få cm. En art med begge kjønn på samme skudd vil derfor mest sannsynlig befukte seg selv.

Noen arter har klart å øke spredningsdistansen av sperm betrakelig (fra cm til meter). For eksempel har en del arter utviklet en struktur som kalles splash-cup. Denne strukturen er formet som en skål men kjønnsceller i bunnen og er plassert i toppen av moseskuddene. Når en regndråpe treffer oppi denne skålen blir spermatozoidene spredd  opptil et par meter unna kilden. Bjørnemosene (Polytrichum) har slike splash-cups og man finner dem veldig ofte med sporofytter, så dette er antakeligvis en veldig effektiv måte å spre kjønnsceller og befrukte hunnplanter.

Det har også blitt vist at spermatozoider kan bli spredd ved hjelp av dyr, som små spretthaler. De kan ta med seg spermatozoider fra ett skudd til et annet og dermed øke rekkevidden for befrukting.

Levermoser har også en effektiv måte å spre sperm på. Hos krokodillemoser (Conocephalum) skytes spermatozoider aktivt ut fra det hannlige kjønnsorganet. Dette skjer ved trykkendring i cellene rundt kjønnsorganet etter en regnskur, som fører til at spermatozoidene skytes opp i det fuktige været. Disse lander da forhåpentligvis for dem på en hunnplante.

Mosene stammer fra de første plantene som krabbet opp på land, men har altså ikke klart å løsrive seg helt fra det våte elementet. Sammen med karsporeplantene (kråkefotplanter, bregner og sneller) er fortsatt en del av livssyklusen avhengig av vann, noe frøplantene har klart å kvitte seg med (de tørketolerante pollenkornene).