Lars Vaular synger «eg må, eg må ha solbriller på…». Det kan det se ut som mange moser må ha også. Mange arter vokser i åpent terreng som på berg, og blir dermed utsatt for mye sol. Da kan det være lurt å beskytte seg mot det sterke lyset.

Noen arter har noe som muligens tilsvarer våre sorbriller. Disse artene vokser gjerne på berg og andre åpne steder som er sol- tørkeutsatt. På spissen av bladet har de en anordning som kalles hyalin hårspiss. Dette er en gjennomskinnelig forlengelse av bladspissen. Denne hårspissen bidrar til å reflektere sollys og hindrer overoppheting. Siden arter som vokser på solutsatte steder også risikerer å tørke ut, hjelper hårspissen til å holde på vann lengre ved at uttørkingsprosessen går saktere.

To vanlige arter med veldig lange hårspisser er putehårstjerne Syntrichia ruralis og heigråmose Racomitrium lanuginosum. Sistnevnte har lange, hvite hårspisser og blir dermed veldig grå i tørr tilstand, noe den gjerne er fordi den vokser på steder som ofte tørker ut. På Island kan den dekke store områder med vulkanstein og gi landskapet et veldig grått utseende. På mikronivå kan man bruke håndlupe for å kikke på den veldig tannede hårspissen.

En del torvmoser ser ut til å beskytte seg mot sola med «solkrem». De har ofte rød eller brun pigmentering som antakeligvis gjør at de ikke så lett blir solbrente. Sterkt sollys kan være grunnen til at torvmoser som vokser i åpent terreng som myr, ofte er brune eller røde. Furutorvmose S. capillifolium, kjøttorvmose S. magellanicum og rosetorvmose S. warnstorfii er slike «røde» torvmoser som vokser i åpne habitater. «Grønne» arter blir også gjerne brunere i fargen når de vokser i åpent terreng, mens de er grønne på skyggefulle steder.