Vladimir Putin gikk i påsken gjennom det han anser som viktige karaktertrekk ved det russiske folk. Som folkeslag, hevder Putin, kjennetegnes russere ved selvoppofrelse, sjenerøsitet og visshet om en høyere moralsk skjebne for mennesket. Det russiske folks moralske egenskaper forklares ikke bare kulturelt og historisk, men også gjennom en «mektig genetisk kode».

Det er ikke uvanlig å ønske å fremheve det positive i den kulturen og det samfunnet man er en del av. «Det er typisk norsk å være god» er en ikke helt fremmed del av norsk selvforståelse. Men å mene at et «folk» har moralske dyder overlegne andre, og at dette delvis kan forklares ved en «mektig genetisk kode», det er å grave forholdsvis dypt i gammel raseteori.

Putin forsøker tilsynelatende å sukre rasepillen med å koble den unike russiske genkoden til blanding og overføring av gener mellom folkegrupper. Men dette henger ikke på greip. Overføring av gener mellom bestander visker ut forskjeller og motvirker lokale tilpasninger. Ideen om overlegne egenskaper i det russiske folk krever en antagelse om en genkombinasjon som ligger fast gjennom historisk tid, i hele det russiske rike – en unik genetisk sammensetning som et resultat av sterkt naturlig utvalg, og som opprettholdes på tross av genutveksling, tilfeldigheter og skiftende miljøforhold.

Putins utsagn er i liten grad basert på hva man vet om hvordan egenskaper opprettholdes i bestander av levende vesener, mennesket inkludert. Menneskelige dyder og aktverdige egenskaper er ikke et resultat av gener som finnes eller ikke finnes i ulike geografiske områder. Adferdstrekk bestemmes av komplekse samspill mellom miljø, kultur og et stort antall gener.

Det er små genetiske forskjeller mellom ulike folkegrupper i verden. Dette skyldes både at mennesket er en ung art, og også at vi til alle tider har reist mye og utvekslet mer enn varer og ideer. Innenfor Europa er det vanskelig å finne signifikant genetisk struktur i det hele tatt. Russland, med sitt enorme areal, fremviser noe større genetisk ulikhet mellom mennesker i ulike regioner, ofte på grunn av genetiske tilfeldigheter. Man må imidlertid lete lenge for å finne genkombinasjoner som er utbredt innenfor, men ikke utenfor, Russlands politiske og kulturelle grenser. At slike genkombinasjoner skal kunne forklare ulikheter i dydsmønster mellom russere og andre folkeslag er usannsynlig inntil det absurde.

Haltende biologikunnskap er ikke nødvendigvis et hinder for riktige politiske valg. Putin har antagelig andre grunner enn rent vitenskapelige når han ønsker å fremstille seg som leder for et moralsk høyverdig folk med et like høyverdig arvemateriale. Dette er i seg selv kanskje ikke mye mer urovekkende enn norsk selvgodhet på sitt verste. Riktig farlig blir det ikke før selverklærte bærere av moralsk høyverdige gener setter seg fore å befri samfunn for degenerert DNA.