Men hva er et herbarium?

I botanisk forstand er det en samling av konserverte planter, hele individer eller deler av et individ. Her inngår ofte alger, moser, karplanter og sopp, inkludert lav. Den vanligste metoden for å bevare individene på er tørking. Karplanter presses, med unntak av bartrær, og monteres på kartong, mose lufttørkes, mens lav ofte fuktes og presses så de ikke så lett går i stykker under lagring. Både mose og lav oppbevares i papirkonvolutter eller små esker.

Alle innsamlingene blir nummerert og merket med vitenskapelig artsnavn, funnsted, habitat, koordinat for funnsted (så nøyaktig som mulig), dato for funn, navn på samler (leg.) og navn på bestemmer av arten (det.).

Herbariebelegg er viktig i plantetaksonomi, altså i beskrivelse og kategorisering av arter. Hver gang en ny art beskrives lages en «prototype» med materialet som blir beskrevet. Dette materialet fordeles gjerne over flere herbarier tilfelle en samling skulle blir ødelagt av for eksempel fukt eller brann. Ved å bevare planteindivider på denne måten kan man også gå tilbake å se på karakterer fra tidligere innsamlet materiale.Det er ingen fasit i planteverdenen og arter bytter stadig vekk slekt ettersom kunnskapen øker.

Herbariene gir også et innblikk i utbredelsen til ulike arter og endringer i vegetasjon over tid. Kanskje en art var kjent fra et område for 100 år siden, men ikke lenger finnes på denne lokaliteten. Eller motsatt, en art har blitt samlet et sted de siste 10 år, men aldri tidligere. Herbariene i Norge er svært viktige i utarbeidelsen av rødlista (utrydnignstruede arter) og svartlista (arter vi ikke vil ha i Norge).

I nyere tid bruker man også innsamlingene i molekylære studier. Man kan få  brukbart DNA ut av godt bevart materiale som er opptil 40 år gammelt, i noen tilfeller også eldre. DNA bruker man blant annet til å sammenligne individer og arter for finne slektskapet mellom dem. Ved å bruke allerede innsamlet materiale sparer man mye tid og penger på feltarbeid.

For at et herbarium skal gjøre nytte for seg må det samles inn jevnlig, så et godt herbarium er dermed et herbarium hvor det er høy aktivitet. I Norge er det fire store herbarier, alle knyttet til universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hvert herbarie tar litt ekstra ansvar for sin region, men det er ingen ting i veien for å samle hvor man vil i verden. Ofte endrer også fokuset seg litt etter hvem som er tilknyttet herbariet. Har man flinke bryologer (mosefolk) ved et herbarium, så styrkes gjerne mosesamlingen også.