Hos moser trenger man av og til sporofyttkarakterer for en sikker artsbestemmelse. Det er derfor lurt å vite litt om hvordan en sporofytt ser ut og hva de ulike delene av den kalles. Men først, hva er en sporofytt?

Alle landplanter som formerer seg kjønnet har en livssyklus som skifter mellom to livsstadier. De veksler mellom en haploid (ett sett kromosomer) og en diploid (to sett kromosomer) stadie, kalt henholdvis gametofytten og sporofytten. Hos moser er det den haploide gametofytten som er det dominerende livsstadiet. Gametofytten er den grønne delen med stamme og blader eller thalløs kropp (noen levermoser og nålkapselmoser), altså det vi ser og tenker på som mose. Hos frøplanter er dette stadiet tilbakedannet til bare noen få celler som vi finner i blomsten (fruktknuten og pollen) og er helt avhengig av sporofytten. Altså er det sporofytten, med stengel, blader og blomster og det hele, som vi ser hos frøplanter.

Moser kan også produsere sporofytter, men de dannes bare når mosene formerer seg kjønnet. Sporofytten vokser da opp på gametofytten og får mye av næringen sin fra den. Sporofyttens utseende varierer blant de ulike mosegruppene, men generelt har den en stilk (seta) med en kapsel hvor sporene dannes. Sporene er haploide og kan vokse opp til nye gametofytter.