NTNU Vitenskapsmuseets blogger
Tilbake til originalene: foredrag om de gamle naturalistene slår an
De gamle og originale beskrivelsene av arter er gjerne utdaterte etter dagens standard. Men vi må tilbake til den originale litteraturen i taksonomisk forskning. Under den internasjonale konferansen om børstemark nylig vakte vårt bidrag om de gamle naturalistene stor interesse. Kartlegging og beskrivelse av originalmateriale disse brukte som grunnlag for beskrivelse av arter er et viktig arbeid som må foretas av forskere som kan originalspråket, kjenner historien bak og kan den lokale geografien artene er beskrevet fra. Responsen fra konferansedeltakerne var overveldende.
Hvordan vi oppfatter artene og dermed hvilke kriterier og karakterer vi skal identifisere de etter har endret seg med tiden. De første beskrivelsene av arter på 1700- og 1800-tallet var svært sparsommelige og kortfattet. I dag har ikke disse mye verdig når vi skal identifisere arter. Vi har behov for detaljerte beskrivelser med gode illustrasjoner.
Et av foredragene som ble presentert under konferansen handlet om de tidlig beskrevne artene fra Norge. Det var et av hovedmålene fra prosjektet vi hadde om børstemark i Skagerrak som var støttet fra Artsprosjektet (Artsdatabanken). Sentralt her var å dokumentere hva som finnes av typemateriale (originale individer) for beskrivelser av arter fra Skagerrak, eksakt hvilke lokaliteter disse ble hentet fra og hvor individene befinner seg i dag. Hovedvekt ble lagt på arter beskrevet av Michael Sars og Otto Friedrich Müller. Dette foredraget ble tatt veldig godt i mot. Både som spørsmål rett etter foredraget men også med svært mange henvendelser etterpå. En av kommentarene i plenum var hvor fantastisk det var at slike prosjekter lar seg finansiere.
Det som er veldig positivt med vårt prosjekt er at det har vært mulig å ta for seg alle artene noen av de gamle naturalistene beskrev. Vanligvis vil typer og typelokaliteter bli behandlet under arbeid og publisering av en eller noen få arter. Et arbeid med typer og typelokaliteter er krevende fordi det krever kunnskap om historie og biografi til den som har beskrevet artene, lokalgeografi, og kunnskap om språket de publiserte på. Når det gjelder Michael Sars og O.F. Müller publiserte de for det meste på norsk og dansk. Dette var nettopp noe av det som ble tilsluttet og kommentert gjennom de tilbakemeldingene som kom etter foredraget. Flere ønsket å følge i dette sporet og vil bidra med tilsvarende fra sine land. Utfordringen er å få det finansiert slik at det kan gjøres en omfattende jobb, slik vi har hatt muligheten til.
Har vi gjennom dette prosjektet inspirert internasjonale kolleger til å gå løs på de gamle naturalistene fra sine egne land?
Foredrag holdt på den internasjonale børstemarkkonferansen:
Eivind Oug, Torkild Bakken, Jon Anders Kongsrud. Original material and type localities of early described Polychaeta from Norway, with particular focus on species described by O.F. Müller and M. Sars.