– Mellom bakkar og berg nedi havet, har denne karen funnet sitt hjem. Dette, inkludert overskriften, kan vi lese på forsiden til Morgenbladet denne uka. Og flått er ikke tema, teksten er ledsaget av et bilde av en børstemark!

Flerbørstemark som forsideoppslag er ikke hverdagskost så dette er interessant. I teksten om geologi på dypt vann signert Henrik H. Svensen (Universitetet i Oslo) finner vi ikke noe om børstemark, dessverre. Derimot inneholder den velskrevne teksten mye informasjon om pockmarks, reduserte habitater og gasshydrater. Leveområder for børstemark med andre ord. Vi regner med at det var innsiktsfullt av Morgenbladet å illustrere henvisningen med et bilde av en børstemark, til tross for at disse altså ikke er nevnt i artikkelen til Svensen.

Hva gjør børstemark så sentrale i denne sammenheng? Jo, de har en meget viktig rolle i disse habitatene. Omrøring av sediment og den viktige rollen som strukturbyggere på bunnen er to stikkord. Men omrøring av sediment når sedimentet er gasshydrater, det høres potensielt farlig ut.

Når vi skriver at flerbørstemark er viktig for miljøet i havbunnen er det fordi de rører om de øverste centimeterne av sedimentet på bunnen. Det skaper et godt miljø og bidrar til å opprettholde diversiteten av dyrelivet som holder til her. Grunt eller dypt vann spiller ingen rolle, funksjonen i økosystemet er den samme. Mange arter finner vi som spesielt tilpasset til særegne habitater. Pockmarks kan være slike spesielle habitater hvis det fortsatt pipler gass opp fra bunnen.

At en del arter er viktige strukturbyggere har vi nylig sett eksempel på fra den store undervannsryggen i Norskehavet. Mange arter bidrar med å bygge en tredimensjonal struktur på bunnen, i de fleste tilfeller ved å bygge rør som egen bolig. Blir det mange nok av disse kan strukturene bli ganske store. Interessante trekk i områder med geotermisk aktivitet er samspillet disse børstemarkartene har med bakterier slik at de kan leve av og i ekstreme miljø med meget høye temperaturer, og i miljøer fulle av stoffer som svovel og metan, blant annet.

Og her er vi vi inne på noe sentralt, og som kan være viktig for klimaet. Gasshydrater. Kan børstemark gjennom sin funksjon som borer og omrører i bunnen bidra til at det frigjøres gasshydrater og dermed metangass? Forutsatt at gasshydratene ligger i toppen av sedimentet bør de kunne gjøre det.

Et slikt scenario var sentralt i romanen Svermen av Frank Schätzing som kom ut i 2007. I denne miljøthrilleren spiser børstemark seg gjennom gasshydrater slik at bunnen blir ustabil og raser ut, med enorme konsekvenser. Historien er dramatisk og dratt langt, men det er mye godt, og riktig, faglig stoff om biologi, geologi og oseanografi som en del av handlingen. Spennende sommerlesning med børstemark som en viktig aktør.