NTNU Vitenskapsmuseets blogger
Frøken, ditt sprog er som hentet ut av det sorteste Afrika
![my-fair-lady](http://blogg.vm.ntnu.no/evolusjon/wp-content/uploads/2011/05/my-fair-lady2-150x150.jpg)
Hvordan vet vi at mennesket oppstod i Afrika? Hvorfor ikke i Sør Amerika? Eller Sverige? Det er mange forhold som viser at menneskets røtter ligger i Afrika. Et av de sterkeste argumentene for dette er at en stor del av den genetiske variasjonen som finnes innen vår art er å finne i Afrika. Afrikanske bestander av Homo sapiens inneholder betydelige mer genetisk variasjon enn hva man finner i andre deler av verden. En nylig publisert studie viser at aspekter av vår språklige diversitet også er størst i Afrika, og at språket vårt antagelig oppstod nettopp her, før mennesket begynte å kolonisere resten av kloden for 60,000 år siden.
Et viktig spørsmål innen evolusjonsbiologien er å bestemme hvor og når arter har oppstått, hvorfor de oppstod, og hva de har gjort i tiden fra dannelse og frem til i dag. Dette er sentrale spørsmål innen den retningen av evolusjonsbiologi som kalles biosystematikk. Det geografiske området der en bestemt art oppstod kan være karakterisert av flere ting,
![Prugnolle et al 2005 Curr Biol](http://blogg.vm.ntnu.no/evolusjon/wp-content/uploads/2011/05/Prugnolle-et-al-2005-Curr-Biol-300x198.jpg)
blant annet forventer man ofte å finne høyest genetisk variasjon innen arten i dette området, og man forventer å finne flere gamle gener i dette området enn i områder arten nylig har okkupert. Dette skyldes i hovedsak den såkalte flaskehals-effekten: når en art okkuperer nye områder, så vil en del av variasjonen i den opprinnelige bestanden gå tapt, fordi bare et fåtall individer deltar i etableringen av nye bestander i nye områder. Ved slump vil mange varianter bli igjen i de gamle områdene og vil ikke være å finne i de nye.
![Manica et al Nature 2007](http://blogg.vm.ntnu.no/evolusjon/wp-content/uploads/2011/05/Manica-et-al-Nature-2007-300x171.jpg)
Mange studier har vist at afrikanske bestander av mennesker har høyest genetisk variasjon, og at variasjonen avtar jo lenger bort fra Afrika man kommer – akkurat slik man skal forvente hvis mennesket oppstod i Afrika og derfra emigrerte til resten av verden. Man finner også at de eldste genetiske linjene innen arten vår er å finne i Afrika, og at global morfologisk variasjon følger samme type mønster som genetisk variasjon, altså at morfologisk variasjon er størst i områder sør for Sahara.
![Atkinson_Fig3](http://blogg.vm.ntnu.no/evolusjon/wp-content/uploads/2011/05/Atkinson_Fig3-300x248.gif)
Da er det kanskje ikke så rart at sentrale kulturelle fenomener også kan ha oppstått i Afrika på den tiden arten vår bare levde i dette området. Quentin Atkinson har nylig vist at menneskets språklig diversitet fremviser samme mønster for variasjon som genetisk og morfologisk variasjon. I en nylig publisert artikkel i Science viser han at variasjon i fonemer, det vil si språkets minste byggeklosser – de grunnleggende lydene som brukes for å danne ord, ikke er tilfeldig spredt blant mennesker i ulike deler av verden. Den høyeste diversiteten av fonemer er å finne i Afrika, og ”fonemdiversitet” avtar gradvis jo lenger bort fra Afrika man kommer. Dette tolker Atkinson som at språk oppstod i Afrika hos de første menneskene, og at den gradvis avtagende diversiteten i resten av verden kan forklares med flaskehals-effekter, akkurat slik man forklarer genetisk uttynning. Dette er dermed nok en indikasjon på at kulturell evolusjon kan forårsakes av samme prosesser som genetisk evolusjon.