Kunnskap om jordens biologiske mangfold bygger på kunnskap om artsmangfold, det vil si, hva er en art, hvor mange er det av dem og hvor i all verden finnes de. Slik kunnskap er essensiell for å kunne si noe om konsekvensene av naturlige og menneskeskapte endringer i naturen. Totalt sett finnes det mer enn 5 millioner arter i verden i dag, og 350,000 av disse er karplanter. Men vi har ikke beskrevet mer enn om lag 280,000 av disse plantene, og taksonomisk forskning på planter er like underfinansiert som forskning på andre organismegrupper og biodiversitet generelt. Så hvordan kan vi bruke begrensede ressurser best mulig for å beskrive verdens karplante-arter i overskuelig fremtid?

Nylig publiserte tidsskriftet Proceedings of the Natural Academy of Sciences en artikkel der dette problemet blir undersøkt. Daniel Bebber og medarbeidere har foretatt en kritisk studie av de fleste nye arter publisert for vitenskapen i perioden mellom 1970 og 2010. Bebber finner at de aller fleste arter som beskrives, nær 85%, beskrives mer enn 5 år etter at plantemateriale har blitt samlet inn. Nesten en fjerdedel av nye arter er beskrevet basert på materiale som ble samlet inn for mer enn 50 år siden, og som etter den tid har ligget på ett eller annet herbarium. Hvis man antar at den historiske trenden fortsetter inn i fremtiden, så kan vi anta at mer enn halvparten, kanskje så mye som 2/3, av de 70,000 ubeskrevne karplante-artene i verden allerede er samlet inn og ligger oppbevart på herbarier rundt om i verden.

Dette har betydning for hvordan vi best bruker de relativt små beløpene som staten deler ut til biodiversitetsforskning. For å maksimere de ressursene vi har bør man ikke bruke all tid og krefter på feltinnsamling og store ekspedisjoner. I stedet bør man fokusere en vesentlig del av forskningen på allerede eksisterende herbariemateriale. På denne måten tror artikkelforfatterne at vi kan ha forhåpninger om å ha beskrevet verdens karplantediversitet innen år 2045.