Kreasjonister og tilhengere av såkalt intelligent design har i den senere tid begynt å arbeide på mange fronter. Den viktigste målsetning for disse gruppene har til alle tider vært å fjerne evolusjonslæren fra skolepensum. Dette har de hittil ikke hatt særlig suksess med i den vestlige verden. I hundre år har det amerikanske rettssystemet gjentatte ganger avvist forsøk på å få innført kreasjonisme som del av realfagspensum i ulike delstater. Kampen for å få definert intelligent design som vitenskap, og ikke som en trosretning, har vært feilslått. Man har i det siste derfor sett seg nødt til å endre strategi. Kreasjonister kjemper nå i økende grad ikke bare mot evolusjonsbiologi, men også mot forskning på global oppvarming og konsekvensene av klimaendringer. De håper dermed å kunne utnytte en voksende bølge av klimaskepsis.

I Norge skal visstnok halvparten av befolkningen være skeptiske til at vi står ovenfor menneskeskapte klimaendringer. Mange avviser dermed at vi snart kan oppleve en global rasering av biologisk mangfold, samt en dramatisk forverring av situasjonen til verdens fattige, alt som en direkte følge av menneskers utslipp av klimagasser. Mer enn halvparten av alle amerikanere synes å mene det samme, og dette gjelder spesielt blant konservative kristne. Kreasjonister har nå tatt tak i denne skepsisen. Ifølge New York Times ser man en økende samkjøring i kampanjer rettet mot evolusjonslære, kloning og global oppvarming. Ved å kjempe mot vitenskap på en bredere basis håper man å få større oppslutning om skepsis mot evolusjonsbiologi i den vestlige opinionen. Dette kan også vise seg å gi bedre uttelling i rettssystemet.

Men hvis kreasjonister og andre nyfrelste klimaskeptikere lykkes i denne kampen, så vil de merke at de holder et tveegget sverd. Miljøendringer som kommer de nærmeste tiårene vil kunne føre til utryddelse av en stor del av verdens artsmangfold, med påfølgende rasering av mange av verdens økosystemer. Endringene vil kunne skje raskt, og her vil det være snakk om ”survival of the fittest” i gigantisk skala. Noen arter vil klare seg, men det vil ikke de som ikke tåler miljøendringene, som ikke har tid til å tilpasse seg de nye leveforholdene, og som ikke har mulighet til å unnslippe ulevelige forhold. Slike arter vil det være mange av, kanskje rundt en tredjedel av de som finnes i dag. Klimaendringer og etterfølgende rasering av mangfold vil dermed bli peripeteia, vendepunktet, det ultimate beviset på at evolusjon finner sted, og at den viktigste mekanismen bak evolusjon er naturlig seleksjon.

Det klinger som en gresk tragedie. Men det er vel heller ikke pensum på kreasjonistenes skoler.