Sommerlarms siste is er fortært…

lisemab : 6. juli 2018 16:40 : 2018

…og nå er det sommer!

Siste dag ble en fin museumsdag. Etter å ha fartet rundt de tre siste dagene forholdt vi oss rolig på museet i dag. Vel, rolig og rolig… Det var full fart med alt som skulle forberedes til forskerspirenes foreldre skulle komme klokken 13.00.

Det lages bier og humler! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Det lages bier og humler! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Først gjorde forskerspirene de siste forandringene på akvariet de begynte på i går. Det ble spennende akvarier med mange arter av både dyr og planter, noen hadde også fått navn, blant annet en fisk som het Mons.

Male, male, male, gul og svarte striper, det er ingen tiger men en Humle! (eller en bie?) Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Male, male, male, gul og svarte striper, det er ingen tiger men en Humle! (eller en bie?) Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etterpå satte vi oss ned ved verkstedsbordene og fikset de vakreste pinnebier med og uten brodd og med mange stripevarianter. Disse kan forskerspirene pynte med hjemme i blomsterpotter eller kanskje på rommet sitt. Det andre vi laget var små insektshotell. Dersom man henger disse ute på et solfylt sted med blomster og trær i nærheten kan det plutselig flytte inn små solitære bier til neste år.

Vinger må pinnebien ha! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Vinger må pinnebien ha! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter en velfortjent lekepause ute i den fine museumsparken var det på tide med de siste forberedelsene til utstillingen. Vi har satt opp bilder fra uken som har vært, hengt opp skjema fra aktivitetene vi har gjort og ikke minst har vi lagt frem alt det spennende vi har funnet, samlet inn og laget.

Og slik ble den, se så fin! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Og slik ble den, se så fin! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi besøkte utstillingen «Dødlig handel» for å snakke litt om dyr og ting som det ikke er lov til å ta med seg til norge. Det er mange grunner til at for eksempel elfenben ikke er lov til å ta med til Norge i dag. Det er jo så klart at mange dreper de stakkars elefantene for å få tak i dem, og det er ikke hyggelig. Vi snakket også om ulike arter som er på rødlisten og på svartlisten. Er en art på rødlisten finnes det ikke mange igjen av den arten i verden, tigeren er en slik art. Er de på svartelisten derimot betyr det at vi ikke ønsker å ha denne arten i Norge. For eksempel brunsneglen, den vil vi ikke ha i Norge så den er på svartelisten.

Dødelig handel er ikke noe tull, vi må ta vare på artene våre! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Dødelig handel er ikke noe tull, vi må ta vare på artene våre! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Like før foreldrene kom tok vi opp det siste temaet for uken. Da gjennomførte vi rollespillet «Fuglereisen» der forskerspirene selv fikk kjenne på kroppen hvordan det er å være sjøfugl og fly over havet for å finne mat. det er ikke alltid like enkelt for en fugl å sortere mat fra plast. Hva skjer dersom en fugl spiser for mye plast?

Se så flinke, vi turner i vei! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Se så flinke, vi turner i vei! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Men så var det på tide med litt besøk. Det var med tydelig stolthet at forskerspirene tok i mot foreldre og søsken og fortalte om alt de hadde opplevd i løpet av uken. De geleidet foreldre rundt slik at de fikk se både forskerspirenes egen utstilling samt museets andre utstillinger.

Og så var det plutselig tid for avslutning med is, diplom og premier.

Siste sommerlarmdag er over og vi pakker sammen akvarier, bilder, bord, stoler og arkeologiske funn. Og så tenker vi litt på alle de koselige forskerspirene vi har blitt kjent med de to siste ukene. Vi ønsker dere alle sammen en fantastisk fin sommer!

Hilsen
Solbjørg, Lise Mariann, Ann-Ingeborg og Michael

Leave a response »

Forskningsskip, sol og fjære!

lisemab : 5. juli 2018 17:18 : 2018

I dag ble det ut på tur for å se nærmere på livet i fjæra.

Dagen startet med en kort introduksjon om livet i havet mens vi satt ved tørrakvariet. Her ble det snakket om hva som lever i havene våre, alt fra verdens største pattedyr nemlig blåhvalen ned til planteplankton som man ikke kan se uten at de er mange samlet eller ved å se i mikroskop.

Samling ved tørrakvariet. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter dette fikk vi tatt oss en liten tur inn i Polarnatt-utstillingen, og her trenger man lommelykt for å kunne få med seg noe som helst. Forskerne trodde tidligere at det var helt dødt for levende vesener i den mørke årstiden ved polene, men det har vist seg å være helt feil! Og med lommelykt i hånden fikk vi sett arter som lever i det mørke polhavet, hvor noen av disse artene lager sitt eget lys.

Studerer Polarnatt med lommelykt. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

 

Denne uken var vi ekstra heldige siden vi fikk muligheten til å komme ombord på forskningsskipet til NTNU, Gunnerus. Her fikk vi lære litt om hvordan man kan forske på det som finnes i havet. Skipet er som er flytende laboratorium og var utstyrt med våtlab, tørrlab og datalab slik at forskerne slipper å dra inn på land. Oppe på brygga fikk de som ville sitte i kapteinens stol, fra denne stolen kan man styre nesten hele skipet!

Her ventes det på tur for å sitte i kapteinen sin stol.Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter vi hadde sett oss ferdig på Gunnerus, dro vi til fjæra, hvor vi spiste lunsj i sola og så ut over vannet. Mette og gode, og forhåpentligvis med godt skotøy på begikk vi oss ut på en leteaksjon i fjæra. Ved å snu på steiner, lete blant tang og ved graving ble det funnet massevis av krabber i forskjellige størrelser, ulike typer snegler og et par børstemark. Noen klarte til og med å få fanget noen små fisk i hoven.

Graving i fjæra. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Når bøttene var fulle, dro vi tilbake til museet hvor de gruppevis satt sammen et lite akvarium, og prøvde å artsbestemme artene som var funnet. Det var knapt om tid så ikke all ble ferdige med dette, heldigvis rekker vi å se litt mer på dette i morgen.

Artsbestemmelse av fangsten, før det legges i akvariet! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Hvis noen ønsker å lære mer om havet så har NRK en veldig kul serie som heter «Den blå planeten» som handler om havet og dens livgivende krefter. Her er en lenke til den første episoden: https://tv.nrk.no/serie/den-blaa-planeten/sesong/1/episode/1

Vi gleder oss til besøk av foreldre og søsken i morgen!

Leave a response »

Humler, pollen, trær og humlebuzz!

lisemab : 4. juli 2018 16:21 : 2018

I dag har det vært utedag for barna på sommerlarm.

For at sejlen skal få pollen til dameseljen, må en humle hjelpe til! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
For at sejlen skal få pollen til dameseljen, må en humle hjelpe til! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi startet dagen med en liten samling på museet, Solbjørg forklarte litt om livet i bikuben og hvorfor bier og blomster trenger hverandre. Og museet har en helt egen ekte bikube inne på museet, slik at barna fikk se hvordan det jobbes inni en kube, der kan man også se dronningen, hvis hun ikke har gjemt seg bort blant alle arbeider-biene sine.

Hva er forskjell på gran og furu? Det har barna lært i dag! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Hva er forskjell på gran og furu? Det har barna lært i dag! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Så pakket vi sekken og buzzet opp til Ringve botaniske hage, for skal man se på trær, insekter og natur så må man ut på tur. Og ut på tur vi dro! Oppe på Ringve møtte vi Carina E. Aronsenhun kan mye om trær, blomster og hvordan blomster og pollinering foregår. Vi startet med å sette oss ned å se og høre om seljetreet og hvorfor det er så viktig for humlene. Carina lærte oss at kattlabbene eller gåsungene som vokser på seljetrærne på våren. Disse er veldig viktig for dronninghumlen, for på disse trærne finner hun mat tidlig på våren. Vi lærte at det finnes dametrær og mannetrær, og noen trær som er begge deler. Det er da nektar og pollen dronninghumlen går etter, og dette kan vi finne på kattlabbene/gåsungene.

Slike store trær trenger ikke være gamlere enn de små trærne! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Slike store trær trenger ikke være gamlere enn de små trærne! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Frø fra en bjørk. Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Frø fra en bjørk. Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi telte også tre-ringer og fant ut at store trær ikke nødvendigvis er de som er eldst. For ulike typer trær vokser ulikt, slikt at små tre-stammer kan være veldig gamle. Det syntes barna var litt rart, men slik er det. Så gikk vi videre for å se på grantrær og furu, og for å se om vi kan se forskjell på disse to trærne og hvor forskjellig de er. Konglene dems er forskjellige og hvordan de vokser er forskjellige og dette merket barna veldig.

Lunsjen tok vi ute i dag, det var ganske pent vært og det var koselig å sitte ved andedammen å spise.

Humlebuzz og humle-Tor! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Humlebuzz og humle-Tor! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj gikk vi bort til humlebuzzen, og det er faktisk en bil som er malt som en humle, og der møtte vi Tor Bollingmo som er en ekte humleekspert! Tor kan alt om humler og barna kunne spørre han om alt. Humler er viktige for naturen, spesielt viktige er de for bønder som dyrker tomater, da trenger de humlebol inne i drivhusene sine slik at tomatplanten kan bli pollinert. Tor hadde med seg noen humlebol slik at barna fikk se hvordan humler bor, for de bor gjerne i små musebol under bakken. Barna fikk også smake på humlemat, som er en slags sukkerlake, og det var det mange som syntes smakte veldig godt!

Kult, et humlebol! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Kult, et humlebol! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Så gikk vi på humle-jakt! Vi skulle forske å finne ut om vi kunne finne ulike arter med humler i Rennesansehagen på Ringve. Barna skulle skrive opp hvilke arter de fant på hvilke blomster, og så skulle de skrive ned hvor mange humler de fant på ti ulke blomster. Og der fant vi mange forskjellige humearter, noen dronninger, mange arbeiderhumler og noen gutte-humler.

Søtt, klissete, å så godt. Det er humle-mat! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Søtt, klissete, å så godt. Det er humle-mat! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Så fant Tor frem håv og glass, for nå skulle vi jakte og fange humler! Og dette var gøy, alle barna fikk til å fange ulike humler. Og vi fanget en guttehumle som barna kunne få stryke på, fordi guttehumler kan ikke stikke. Dette fordi de har ingen brodd. Og dette var gøy!

 

Tor har fanget en skikkelig stor humle!(Eller et menneske?!) Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Tor har fanget en skikkelig stor humle!(Eller et menneske?!) Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

En liten humle på jakt etter mat(nektar). Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
En liten humle på jakt etter mat(nektar). Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Noen kule humle-fakta:

  • Humledronningen kan fryse til is
  • Kroppstemperaturen til humlene er 42 grader
  • Humlene har pels
  • Gutte-humlene har gule barter
  • Humlene brenner ikke, de stikker deg (De har brodd)
  • Gutte-humlene kan ikke stikke, fordi de har ingen brodd

Dette er en guttehumle, han kan ikke stikke deg! Men selv om at han ikke stikker så må vi være forsiktige med han. Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Dette er en guttehumle, han kan ikke stikke deg! Men selv om at han ikke stikker så må vi være forsiktige med han. Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter en morsom og innholdsrik dag buzzet vi tilbake til vitenskapsmuseet. I morgen blir det nok en spennende dag, da skal vi ut i fjæra! (Kanskje vi finner en krabbe?)

 

Leave a response »

Arkeologidag!

lisemab : 3. juli 2018 17:52 : 2018, Uncategorized @nb

Arkeologi og Middelalder i Trondheim by!

Grave, grave. grave! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet
Grave, grave. grave! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet

Men hva er arkeologi?

Arkeologi og arkeologer leter etter spor fra fortidens mennesker, fra alle tidsaldere. Steinalder, bronsealder, jernalder, vikingtid og middelalder. Noen arkeologer spesialiserer seg også innenfor noen av disse periodene, mens andre arkeologer blir spesialister på ting, noen på stein, noen på jern og noen på bein.

I startet vi dagen med en samling for å snakke litt om arkeologi og hvordan arkeologer kan hvite hvor gammelt noe er. Å være arkeolog er litt som å pusle et puslespill, man har mange biter med ting, men man mangler også mange av disse bitene. Derfor er det viktig for arkeologer å ha en god fantasi, for å fylle inn der det mangler puslespillbrikker. Når man har samlet inn mange biter kan man sette dem sammen å prøve å finne ut hva menneskene før i tiden har laget, eller hvordan de bodde.

Besøk hadde vi også sammen med oss, denne lille måse-kyllingen. Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet
Besøk hadde vi også sammen med oss, denne lille måse-kyllingen. Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet

Solding er viktig, da finner vi de små tingene!. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Solding er viktig, da finner vi de små tingene!. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter vi hadde snakket delte vi barna i to grupper, den ene gruppen skulle ut på byvandring i Trondheim sammen med Solbjørg og Michael, mens den andre gruppen ble med Lise Mariann og Ann-Ingeborg for å grave som arkeologer graver, og i ekte middelalderjord! Så byttet vi etter lunsj slik at alle fikk prøve.

"Finner vi gull her?" Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet
«Finner vi gull her?» Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet

Lise Mariann forklarte barna hvordan en arkeolog graver, for det er nemlig ikke bare å grave seg et stort hull i bakken! Man må være litt forsiktig fordi man kan ødelegge ting hvis man bare graver. Vi gravde og soldet jorden og fant veldig mye spennende. Barna fant blant annet en bit av et fiskesøkke, biter fra en krittpipe, et bryne, flere biter med gevir som noen mennesker har begynt å lage ting av, keramikk fra rundt 1850 og porselen fra 1700-tallet. Så det var mye spennende og kult! Det ble også funnet mye dyrebein fra ulike dyr!

Etter vi gravde opp gjenstandene våre så måtte de vaske dem. Og for å vaske arkeologiske ting så bruker vi så klart… en tannbørste! Den er liten og lett å vaske små ting med. Og dette syntes barna var skikkelig gøy!

Så mange kule ting! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
Så mange kule ting! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Hvem ligger her mon tro? Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvem ligger her mon tro? Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Sammen med Solbjørg og Michael på byvandring fikk barna besøke flere steder i midtbyen som man kan finne spor etter middelalderbyen. Solbjørg fortalte også elven og havet stod mye høyere i middelalderen enn den gjør i dag, slik at byen var veldig annerledes. De besøkte også en middelalderkirke, den kan man besøke i kjelleren på sparebank 1 i sønde gate, der var det også et ekte menneskeskjelett, så kult! Dette skjelettet ble gravlagt i middelalderen ved siden av denne kirken. Etter byvandringen besøkte barna sammen med Solbjørg middelalderutstillingen til Vitenskapsmuseet, her kan man se hvordan arkeologer og historikere tror Trondheim var i middelalderen, eller Nidaros som byen het før.

En del av en krittpipe, kult! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet
En del av en krittpipe, kult! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet

Det har vært en innholdsrik og spennende dag for barna! I morgen skal vi ut på tur, vi skal ut å buzzze, så får vi se hva vi finner *bzz bzz*

 

Graver man, blir man skitne på hendene! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet
Graver man, blir man skitne på hendene! Foto: Ann-Ingeborg Floa Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet

Pssst: Har du lyst til å se hva som ble funnet i midtbyen i fjord? Sjekk ut lenken under og se et 800 år gammelt skjelett fra midtbyen!

https://nrksuper.no/super/newton/2017/11/17/fant-et-800-ar-gammelt-skjelett/

 

Leave a response »

Om sjokoladeplater og utstopping av flodhester i hundrevis av år?

lisemab : 2. juli 2018 17:11 : 2018

Da var vi i gang med andre uke i årets Sommerlarm og en ny gjeng vitebegjærlige og veldig ivrige forskerspirer er på plass.

Som alltid er mandag bli kjent-dagen på museet. Ikke bare skal forskerspirene bli kjent med museet som bygg, men de skal også bli kjent med noen av de som jobber på museet og ikke minst skal de bli kjent med hverandre. Det er ikke fritt for at det er litt spenning i luften og litt stille og kleint i rekkene når første opprop tas. Heldigvis tar det ikke mange minuttene før spenningen er løst opp og det skravles i vei.

Spente forskerspirer på rekke og rad. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Spente forskerspirer på rekke og rad. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter introduksjoner, T-skjorteutdeling og fellesbilde var det på tide å ta grep om dagen og første stopp på dagens løype var et besøk hos arkeologen Jenny. Hun jobber med å passe på de spennende gjenstandene arkeologene finner. I NTNU Vitenskapsmuseets magasiner finnes mange, mange tusen gjenstander. Noen liker seg der det er tørt og andre der det er litt våtere klima. I dag fikk vi være med i et magasin der det oppbevares kirkekunst og mange andre gjenstander som er laget av tre. Da er det viktig at det er høy luftfuktighet i rommet.

Jenny viste oss gjenstander laget med den spesielle sjokoladeplateteknikken som steinaldermenneskene brukte når de skulle lage pilespisser av skifer. Ved å lage striper på kryss og tvers i steinen kunne man lett brekke biter fra hverandre, akkurat som en sjokoladeplate, for så å slipe til pilespisser. Jenny fortalte at man kan tro at det å finne restene av en slik teknikk kanskje kan virke kjedeligere enn å finne pilespissene, men egentlig er det akkurat det samme for da vet man at de brukte den teknikken.

En vaskeekte pilespiss fra steinalderen. Best å holde den forsiktig. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
En vaskeekte pilespiss fra steinalderen. Best å holde den forsiktig. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Jenny lot forskerspirene få kjenne og studere detaljene i sjokoladeplateteknikken. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
Jenny lot forskerspirene få kjenne og studere detaljene i sjokoladeplateteknikken. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Like før vi måtte dra fikk vi se noe helt spesielt; nemlig et skjelett fra steinalderen. Bevaringsforholdene i Norge gjør at man svært sjelden finner skjelett som er så gamle, men i dag fikk vi se levningene av en ung mann som levde her i Trøndelag for flere tusen år siden.

Vi fikk også besøke biologen Karstein som viste oss biologenes våtmagasin. Dette er et rom hvor tusenvis av arter lagres i krukker på sprit. Det er viktig å ta vare på dyrene slik at de kan forskes på og ikke alle dyr kan stoppes ut, så da er det å legge dem på sprit et veldig fint alternativ. Da kan forskerne ta prøver av dem og forske på dem når de har behov for det. NTNU Vitenskapsmuseet har 30 millioner enkeltdyr i sine magasiner. Det er ganske mange dyr, altså…

Det er mye spennende man stort sett ikke får se bak lukkede dører på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Michael Serenander Fosbæk
Det er mye spennende man stort sett ikke får se bak lukkede dører på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Michael Serenander Fosbæk

Det er greit å kunne spørre eksperten dersom man lurer på. Visste du at det finnes øyenstikkere i Norge som kan bli 15 cm? Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Det er greit å kunne spørre eksperten dersom man lurer på. Visste du at det finnes øyenstikkere i Norge som kan bli 15 cm? Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

I magasinet står også et stort, ugjennomsiktig kar. Dette går det ikke an å se inni, men i karet ligger det flere kjempeblekkspruter, noen over 100 år i sprit. Se en film fra da museet skiftet sprit på kjempeblekksprutene på denne lenken.

Og så fikk vi besøke Per, museets egen taksidermist. Han stopper ut og restaurerer alle de utstoppede dyrene på NTNU Vitenskapsmuseet. Det var utrolig spennende å høre om prosessen bak det å stoppe ut et dyr, fra det å konservere skinnet slik at det ikke råtner, til støping av kroppen til dyret og det å velge glassøyne som passer til dyrets alder. «Du er skikkelig flink!», fikk Per høre fra en av forskerspirene før vi dro. Og ja, det er han jammen.

Hvilket dyr er dette? Etter å ha tatt en grundig titt fant forskerspirene ut at det måtte være en gaupe. Og det hadde de helt rett i. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvilket dyr er dette? Etter å ha tatt en grundig titt fant forskerspirene ut at det måtte være en gaupe. Og det hadde de helt rett i. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Denne lille flodhestungen er Per i gang med å restaurere. Den har stått på museet i over 150 år. "Wow! Og så holder du på med den ENDA!", var reaksjonen. Per holder seg med andre ord godt. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Denne lille flodhestungen er Per i gang med å restaurere. Den har stått på museet i over 150 år. «Wow! Og så holder du på med den ENDA!», var reaksjonen. Per holder seg med andre ord godt. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj var det på tide for forskerspirene å gjøre og ikke bare høre. Metodene biologer og arkeologer bruker for å bestemme art, alder og gjenstandstype samt hvordan man må legge merke til alle små detaljer når man skal undersøke funn er spennende og akkurat det fikk forskerspirene prøve seg på.

Hvilket frø er dette? Og hvor gammel er trebiten? Det er ikke småtterier forskerspirene må finne ut av? Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvilket frø er dette? Og hvor gammel er trebiten? Det er ikke småtterier forskerspirene må finne ut av? Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter nøye tenking kommer gutta frem til at det er en steinalderøks de ser på og at sverdet må være fra 700-tallet. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Etter nøye tenking kommer gutta frem til at det er en steinalderøks de ser på og at sverdet må være fra 700-tallet. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Og så var plutselig første dag over. Nå gleder vi oss til arkeologidagen i morgen. Det blir spennende.

Leave a response »

Og vips så var det over…

lisemab : 29. juni 2018 16:27 : 2018

Etter en utrolig hyggelig uke har vi nå sendt 20 forskerspirer hjem. Noen av dem har andre aktiviteter i sommerferien, mens andre skal bare ha ferie, reise eller kose seg hjemme.

I dag har vi lekt oss mye. Vi hadde verksted før lunsj der forskerspirene fikk lage sin egen pinnebie og et lite insektshotell som de kan henge opp utenfor huset sitt eller på hytta. Det var godt å sitte og snakke om løst og fast med nye venner mens man laget et lite minne fra uken.

Pinnebier under produksjon. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Pinnebier under produksjon. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi lekte også en god stund i museumsparken før vi ordnet utstilling med bilder av alt vi har gjort, forskerskjemaer, funn av arkeologisk og biologisk slag og selvlagde saker og ting. Det var ikke fritt for at det var en litt spent stemning og mange ivrige fjes gledet seg veldig til å vise frem alt de hadde gjort til foreldrene sine.

Spenning i luften. Nesten ikke sånn at man klarer å stå i ro. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Spenning i luften. Nesten ikke sånn at man klarer å stå i ro. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter en liten lunsj var det klart for siste økt før foreldrene kom. Lise Mariannfortalte om utstillingen «Dødelig handel» om ulovlig import og eksport av planter og dyr og hvilke konsekvenser dette kan ha for naturen. Det viste seg at dette var et tema forskerspirene var svært engasjert i og gjerne kunne ha snakket mye mer om.

Tenk at for 100 år siden var det 100.000 tigre igjen i verden. Nå er det kun 4000. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Tenk at for 100 år siden var det 100.000 tigre igjen i verden. Nå er det kun 4000. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Og engasjementet bare økte når vi fortsatte inn i et beslektet tema om forsøpling av havet. I rollespillet «Fuglereisen» ble forskerspirene plutselig sjøfugler som ikke alltid hadde en like lett hverdag. For hva skjer når fuglene spiser noe som ikke egentlig er mat? En av forskerspirene mente at dette rollespillet hadde nok nalle foreldre hatt godt av å se også. Og det kan det kanskje hende forskerspiren hadde helt rett i…

Og så avsluttet vi uka med brask og bram, is og diplom.

Vi lederne av Sommerlarm ønsker dere god sommer og gleder oss veldig til å ta imot en ny gjeng forskerspirer på mandag.

 

Leave a response »

Marindag og tur i fjæra!

lisemab : 28. juni 2018 17:31 : 2018

I dag var det det marine som sto i fokus, og det ble diskutert hva man kunne finne langs kysten, i fjæra og i havområdene rundt nordpolen.

Etter matpakkesmøring tok Solbjørg å ga en liten innledning om dagen og om hva man kan finne i Trondheimsfjorden. Det ble fortalt om næringskjeden fra større fisk, og helt ned til dyre- og planteplankton, med ivrige hender i været kom vi frem til at planteplankton bruker sola som sin energikilde ved fotosyntesen!

Solbjørg forteller om havet mens vi var omringet av forskjellige fiskearter. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Solbjørg forteller om havet mens vi var omringet av forskjellige fiskearter. Foto: Lise Mariann Alsli,
NTNU Vitenskapsmuseet

 

Etter litt informasjon ble barna delt i to grupper, hvor noen fikk en omvisning i ett av museets utstillinger, Polarnatt, mens andre halvdel fikk en guidet tur i våtmagasinet til NTNU. Med lommelykt i hånda utforsket barna Polarnatt, lommelykten var nødvendig, for her er det nemlig helt mørkt! Det var tidligere trodd at polene var som en «biologisk ørken» i den mørke årstiden, men det viser det seg at ikke stemmer. For forskerne har nemlig funnet masse liv i de arktiske havområdene de siste årene og noen av dyrene er «bioluminescerende», det vil si at de lager sitt eget lys, nesten som en lommelykt!

Omvisning i våtmagasinet, her var det mange arter som lå på sprit! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
Omvisning i våtmagasinet, her var det mange arter som lå på sprit! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Våtmagasinet lå i kjelleren i et bygg som tidligere hadde vært et bryggeri, her møtte vi Karstein Hårsaker som ga oss en omvisning av magasinet. Mange av oss syntes det ikke luktet altfor godt her nede og at det kunne svi litt i nesa, men at det var verdt det for å få se på alt det kule som sto på glass. Innsamlingene av arter blir tatt for at man skal kunne vite og bevare arter som finnes i nærområdet og ellers i Norge. DNA-prøver blir også tatt slik at man kan bruke DNA til å finne ut hvilken art man har funnet, slik som ble gjort på mandagen. Noe av det kuleste som var på våtmagasinet var en kjempe-blekksprut som var 12 meter lang og som ble funnet i 1898, noe annet som er litt rart å tenke på er at museet har rundt 30 millioner individer på lager.

Etter bytte av grupper var det tid for en tur i fjæra, værgudene var dessverre ikke på vår side og det begynte å regne kort tid etter vi hadde kommet oss ut døra, men litt regn stoppet oss ikke fra å lete etter alt fra snegler, tang og tare til krabber og tanglopper, med en skje i hånda lette vi i vei.

Dårlig vær stopper ikke en aktiv krabbejeger! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
Dårlig vær stopper ikke en aktiv krabbejeger! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Med en god fangst i bøtta dro vi tilbake til museet for å spise lunsj, før vi artsbestemte hva vi hadde funnet. Det ble kun fanget en krabbe, men dette skyldes ikke innsatsen, men at det hadde blitt høyvann, slik at de beste «krabbegjemmestedene» lå på alt for dypt vann. Derimot ble det funnet mange arter av tang og tare, og noen forskjellige snegletyper, og disse ble brukt til å pynte hver sin gruppes akvarium.

Gruppe 5 er fornøyd med sitt akvarium! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
Gruppe 5 er fornøyd med sitt akvarium! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi gleder oss til å vise frem hva vi har gjort og funnet til foreldre og søsken i morgen, og ikke minst IS!!

Leave a response »

Skogen, pollinering og humlebuzz!

lisemab : 27. juni 2018 20:56 : 2018

I dag var det humler og skogen som stod i fokus. Humler, bier, blomster, insekter og alt det andre som man kan finne ute i naturen.

Vi startet med en morgensamling på Vitenskapsmuseet, der vi snakket litt om bier og om pollinering. Dette gjorde vi fremfor bikuben vi har inne i en av utstillingene våre. Etter en prat om hvorfor insekter er viktig for naturen, så kledde vi på oss og buzzet opp til Ringve Botaniske hage. For skal man ha om skog og humler, hva er da bedre enn å dra ut å se på humlene og biene? Så ut på tur!

Ser du hvilket tre Solbjørg er? Furu eller gran? Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Ser du hvilket tre Solbjørg er? Furu eller gran? Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Oppe på Ringve møtte vi Carina E. Aronsen som skulle fortelle oss om skog og om pollinering. Vi fant fram til delen av hagen der trær fra Europa vokser, der er det mange trær vi kjenner fra norsk natur. I dag snakket vi mye om furu og gran, og hvorfor de er så forskjellige. Vi sjekket også ut hvordan et seljetre ser ut og hvorfor disse trærne er så viktige for humlene. Det er på våren seljetrærne er viktige, for da lager de mat(pollen) til humlene. Pollen finner du på det vi kaller for «kattlabber» eller «gåsunger» som vokser på seljen om våren.Barna lærte også forskjellen på damesejle og manneselje. Det er da at manneseljen har gule gåsunger, det har ikke dameseljen. Det gule er da mye pollen! Mens vi satt å lærte om seljen fikk vi et besøk av et lite ekorn, som satt å så på oss før det dro videre, kanskje det var nøtteliten?

Ser på frø, de er så små! Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Ser på frø, de er så små! Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter en lunsj ute ved andedammen der det bodde mange forskjellige fugler som: stokkand, kvinand, gråspurv og måser. Etter en pause i nydelig vær ute fant vi frem til der humlebuzzen var. Det er en liten buss, som er malt som en humle, det er kult det! Der møtte vi humleekspert Tor Bollingmo! Han fortalte oss mye om humler og hvorfor de er så viktige for naturen. Etter litt prating om humler fikk barna smake på en sukkerlake som blir gitt til humler. Denne laken kan minne litt om nektar, og barna syntes det smakte kjempegodt! Etterpå gikk vi til rennesansehagen for å prøve å se om vi kunne finne ulike humler i blomstene som er der.

Humlebuzzen og Humle-Tor. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Humlebuzzen og Humle-Tor. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Her fant vi flere ulke humlearter, og barna fikk udelt hver sin håv og et glass som de skulle fange humler og andre insekter. Dette var veldig gøy, og barna fant mange forskjellige humler, både guttehumler og jentehumler.

Prøver og feiler med å fange humler, samtidig ta vare på blomstene! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
Prøver og feiler med å fange humler, samtidig ta vare på blomstene! Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Noen kule fakta om humler:

  • Humler har en kroppstemperatur på 42 grader
  • Humler stikker, de brenner ikke. De dør ikke hvis de stikker deg
  • Hann-humlen kan ikke stikke deg, fordi den har ingen brodd
  • Hann-humler har gule barter
  • Humler har pels!

Humlefangerne. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet
Humlefangerne. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Da vi kom tilbake til vitenskapsmuseet var hele dagen gått. Og så fort den gikk! I morgen blir det mer spennende som skjer, da skal vi ut i fjæra å se hva vi finner der!

Leave a response »

Arkeologi og middelalderbyen vår.

lisemab : 26. juni 2018 18:26 : 2018

I dag var det arkeologidag!

Men hva er arkeologi?

Det graves! Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Det graves! Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Arkeologi er læren om menneskers historie. Ofte har man kanskje hørt om periodene: steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder, historisk tid og nåtid (som er i dag). Arkeologer spesialiserer seg ofte innenfor et felt eller innenfor en periode, dette fordi menneskers historie er så veldig lang, over 11 000 år i Norge!

Grave, grave, grave, finner vi noe mon tro? Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Grave, grave, grave, finner vi noe mon tro? Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

På morgensamlingen startet vi med å snakke om arkeologi og hva arkeologene gjør for å finne ting som ligger i bakken. Etter samlingen delte vi gruppen i to, den ene gruppen skulle få bli med Solbjørg og Michael rundt om i Trondheim for å se etter spor fra middelalderbyen. Mens den andre gruppen ble med Lise Mariann og Ann-Ingeborg for å få prøve seg som ekte arkeologer.

Der sandkassen står hadde vi besøk av to små nøster, med en mamma som passet godt på! Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Der sandkassen står hadde vi besøk av to små nøster, med en mamma som passet godt på! Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Vitenskapsmuseet har nemlig en sandkasse som er fylt med jord fra midtbyen i Trondheim. Denne jorden var rester fra en utgravning arkeologene ikke rakk å bli ferdig med, så nå får barn som deltar på sommerlarm lov til å finne alle de tingene som ligger begravd i denne sandkassen! Og så spennende, tenk mange av disse tingene har ingen sett siden middelalderen!

Her må det konsentreres, tunga ut av munnen så går det bra! Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Her må det konsentreres, tunga ut av munnen så går det bra! Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Barna fikk lære at en arkeolog graver kun litt og litt for å finne tingene, de kan ikke bare grave seg et stort hull, og ihvertfall ikke grave seg til Kina! Dette syntes alle var spennende, og gjett om at vi fant en del kule ting fra middelalderen (tingene er kanskje 700 – 800 år gamle). Det er kult det!

De kuleste funnene blir vasket, med tannbørste(uten tannkrem da)! Foto: Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
De kuleste funnene blir vasket, med tannbørste(uten tannkrem da)! Foto: Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter at vi hadde gravd så tok vi med de kule og spennende funnene ned til funnmottaket til museet, det er her alle funn kommer inn for å vaskes og rengjøres. Det var her barna fikk lov til å vaske det de hadde funnet, og da vasket vi så klart med… tannkost! Da blir funnene rene og det blir lettere å se hva vi har funnet.

Middelalderutstillingen, slik så kanskje Trondheim ut? Foto: Michael Serenander Fosbæk
Middelalderutstillingen, slik så kanskje Trondheim ut? Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

På byvandringen fortalte Solbjørg barna hvordan middelalderbyen Trondheim kunne ha sett ut, eller Nidaros som den het før i tiden. Solbjørg snakket om at landet har hevet seg og at elven lå litt forskjellig før enn den gjør nå. Et kult spor i midtbyen ligger i sparebanken i søndre gate. I kjelleren på dette bygget kan man finne en middelalder kirkeruin og et ekte menneskeskjelett som ligger der. For akkurat der hadde det stått et kirke i middelalderen. Det å se et ekte middelalderskjelett, det var kult syntes barna! Etter byvandringen tok Solbjørg med seg barna til middelalderutstillingen, denne utstillingen viser hvordan byen kan ha sett ut i middelalderen, med små hus som sto tett i tett og utedo var noe man hadde rett ved huset.

Etter lunsj så byttet gruppene, slik at alle fikk prøve seg som arkeologer og alle fikk seg en runde i byen.

Ute på byvandring, her forteller Solbjørg om Skipakrok. Foto: Michael Serenander Fosbæk
Ute på byvandring, her forteller Solbjørg om Skipakrok. Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU Vitenskapsmuseet

Slike dager som dette går veldig fort, spesielt når det er mye som skjer! I morgen skal vi ut på tur, vi skal buzze ut for å lete etter blomster og insekter, kanskje finner vi en humle?

 

Skitne på hendene blir man av å være arkeolog! Foto: Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Skitne på hendene blir man av å være arkeolog! Foto: Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

 

 

 

Leave a response »

Ørnevinger og steinalderskjelett

lisemab : 25. juni 2018 17:59 : 2018

Og så var vi endelig i gang med årets Sommerlarm. 20 spente jenter og gutter (og en som hadde gått seg bort) møtte opp klokken 9.00 og så var det full rulle fra første sekund.

Mandagene på Sommerlarm er først og fremst for å bli kjent med museet, noen av de som jobber her og utstillingene og forskningsområdene vi har så i dag har vi gått fra det ene til det andre og prøvd å få en smakebit av alt; kultur og natur om hverandre. I dagene fremover vil vi gå dypere inn i forskjellige tema som vi har smakt litt på i dag.

Den første vi besøkte i dag var arkeologen Jenny. Hun jobber med å ta vare på alle gjenstandene som vi tar vare på i magasinene våre; ting som ikke er utstilt og kanskje ikke kommer til å bli det heller. Da er det ekstra kult å få lov til å komme bak kulissene og se inne i magasinet og i noen av det spennende eskene som gjemmer seg her.

Jenny fortalte at i yngre steinalder fant menneskene på en helt ny og effektiv måte å lage emner til sliping av pilespisser; sjokoladeplatehuggingsteknikken. Steinaldermenneskene slipte renner på kryss og tvers på en skifersteinsplate før firkantene som da ble dannet ble knekt fra hverandre. Denne teknikken har fått navnet sitt fordi før skiferplaten der emnene til pilespissene ligger er knekt fra hverandre ser platen rett og slett ut som en stor sjokoladeplate.

Arkeolog Jenny Kalseth forteller om sjokoladeplatehuggingsteknikken som steinaldermenneskene brukte. Men spiste de sjokolade? Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Arkeolog Jenny Kalseth forteller om sjokoladeplatehuggingsteknikken som steinaldermenneskene brukte. Men spiste de sjokolade den gangen? Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Like før vi skulle gå videre fant Jenny frem noe kjempespennende, noe som nesten ingen vet at vi har på museet; nemlig et menneskeskjelett fra steinalderen. Arkeologene har tatt DNA-prøver av skjelettet og funnet ut at skjelettet en gang var en mann og ut fra skjelettet kan det se ut som at han var en ganske ung mann. Det er litt rart å stå og se på skjelettet og tenke på at en gang gikk denne personen rundt på jorden og var helt levende. «Han visste nok ikke at han skulle havne på et museum etter flere tusen år», kommenterte en av forskerspirene etter endt besøk.

Før vi tok en velfortjent lunsj stakk vi innom taksidermisten på NTNU Vitenskapsmuseet; Per. Han fortalte hvordan man stopper ut dyr. Visste du at man bruker glassøyne som er spesielt utformet for å passe til akkurat det dyret man vil stoppe ut? Vi lærte også at noe av det viktigste vi også gjør er å restaurere dyr som er blitt stoppet ut for veldig lenge siden. På den måten kan vi la de levende dyrene være i fred, men samtidig ha dyr å vise frem på museet.

Taksidermist Per Gärtzman fortalte om de forskjellige grunnene til at vi stopper ut og tar vare på døde dyr på NTNU Vitenskapsmuseet. dette er vingen til en stor havørn. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Taksidermist Per Gätzschmann fortalte om de forskjellige grunnene til at vi stopper ut og tar vare på døde dyr på NTNU Vitenskapsmuseet. Dette er vingen til en stor havørn. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Ekte forskerspirer viser interesse for alt mulig rart; og på Sommerlarm finnes det jammen alt mulig rart å interessere seg for. Det å se på en bille i stereolupe blir som å se inn i en helt ny verden. Hvem kunne vel ane at små insekter kan se så merkelige ut når man får dem på skikkelig nært hold.

Hvor mange bein har et insekt og hvordan ser en bille ut når du zoomer skikkelig inn på den? "Æsj, denne hadde ikke vunnet noen skjønnhetskonkurranse!" Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvor mange bein har et insekt og hvordan ser en bille ut når du zoomer skikkelig inn på den? «Æsj, denne hadde ikke vunnet noen skjønnhetskonkurranse!» Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj jumpet vi i gang med dagens siste økt. Denne gangen var det forskerspirene selv som skulle finne ut av ting. Oppe i forhistorisk utstilling fikk forskerspirene kjenne på ekte arkeologiske funn (selvsagt med hvite hansker på) og gå på jakt etter sommerord i utstillingen.

Hvordan ser en oljelampe fra middelalderen ut? Og har du noengang tatt på en øks fra steinalderen? Den røde ringen i bakgrunnen viser gravgavene til steinaldermannen vi så skjelettet til tidligere. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvordan ser en oljelampe fra middelalderen ut? Og har du noengang tatt på en øks fra steinalderen? Den røde ringen i bakgrunnen viser gravgavene til steinaldermannen vi så skjelettet til tidligere. Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Og i utstillingen Natur og miljø fikk de studere frø, DNA og vekstringer i trær på nært hold. Etter en lang og innholdsrik dag gikk alle hver til sitt med mye nytt å tenke på.

Hvordan kan man se hvor gammelt et tre er? Og hva betyr de lyse og mørke stripene i en trestamme? Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvordan kan man se hvor gammelt et tre er? Og hva betyr de lyse og mørke stripene i en trestamme? Foto: Ann-Ingeborg Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Og nå bare gleder vi oss til i morgen. I morgen blir det nemlig arkeologisk utgravning…på ekte!

Leave a response »

Bare dager igjen til vi møtes…

lisemab : 21. juni 2018 13:42 : 2018

 

Hei alle forskerspirer og alle forskerspirers foreldre og kjente. Vi teller ned til dere kommer og er snart klare med alle forberedelser.

Vi er fire voksne som leder Sommerlarm. I tillegg vil dere møte noen flere forskere og andre ansatte ved NTNU Vitenskapsmuseet. For at dere skal kjenne oss litt allerede når dere kommer vil vi 4 lederne fortelle litt om oss selv før dere kommer.

Her er vi:

Solbjørg

Solbjørg, NTNU VitenskapsmuseetSolbjørg er biolog og jobber som museumspedagog. Mange av dere har kanskje møtt Solbjørg før når dere har besøkt Vitenskapsmuseet med klassen deres.

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Solbjørg?
Rød
…yndlingsdyret ditt?
Katt
…yndlingsblomsten din?
Roser
…det beste med jobben din?
Møte med barn og publikum
…det beste med sommeren?
Varme, bær og is.

Lise Mariann

Lise Mariann Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU VitenskapsmuseetLise Mariann er arkeolog og jobber som museumspedagog og arrangementskoordinator. Lise Mariann møter mange klasser som kommer på museet for å lære om arkeologi. Har du sett henne?

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Lise Mariann?
Orange og blå
…yndlingsdyret ditt?
Kattepuser i alle fasonger. Huskatter og løver og tigre og gauper og…
…yndlingsblomsten din?
Forglem-meg-ei
…det beste med jobben din?
Når jeg får noen til å synes arkeologi er akkurat like kult som det jeg synes det er.
…det beste med sommeren?
Å  sitte på stranda og lukte på sjølukta og være sammen med familien min hele dagen.

Ann-Ingeborg

Ann-Ingeborg. Foto: Ann Ingeborg Grindhaug, NTNU VitenskapsmuseetDette er Ann-Ingeborg. Hun studerer arkeologi og er veldig interessert i spennende ting fra fortiden. I tillegg har hun jobbet sammen med Solbjørg og Lise Mariann med å snakke med barna som kommer på Vitenskapsmuseet.

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Ann-Ingeborg?
Turkis
…yndlingsdyret ditt?
Katt
…yndlingsblomsten din?
Liljer
…det beste med jobben din?
å få snakke om arkeologi.
…det beste med sommeren?
Å være ved havet og grille.

Michael

Michael Foto: Michael Serenander Fosbæk, NTNU VitenskapsmuseetDette er Michael. Han studerer biologi og har lyst til å bli lærer.

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Michael?
Blå
…yndlingsdyret ditt?
Løve
…yndlingsblomsten din?
Orkidéer er ganske så kule.
…det beste med studiet ditt?
Det er spennende og lærerikt
…det beste med sommeren?
Sol, is og bading.

Hva liker du best å gjøre om sommeren? Vi gleder oss til å høre alt om det.

Velkommen til Sommerlarm 2018.

Leave a response »

Planleggingen er i gang

lisemab : 23. april 2018 13:20 : 2018

Bueorm i våtmagasinet

Etter en lang vinter er våren endelig her og vår på NTNU Vitenskapsmuseet betyr planlegging av årets Sommerlarm; to fantastiske uker med forskerspirer mellom 10-12 år.

Dersom du vet om en forskerspire som er breddfull av nysgjerrighet og utforskertrang er denne bloggposten til deg. Om kun få dager kommer vi til å legge ut lenke til påmelding, men vi vil allerede nå friste dere litt med info om hva, når og hvor:

Vi inviterer til forskerspireklubb de to første ukene i sommerferien. Her blir det spennende besøk i museets egne lokaler, arkeologisk utgraving i ekte middelalderjord, biologiekskursjoner i nærområdet, besøk ved forskningsmiljø ved NTNU, eksperimenter og lek i utstillingene og parken. Sommerklubben foregår altså både utendørs og innendørs.

Varighet fra kl. 9:00 – 14:00 hver dag.

DATO: Uke 26: 25. – 29. juni eller Uke 27: 2. – 6. juli. Max 20 deltakere per uke.
PRIS: Kr 1100,- per person

Ikke overbevist? Her kommer en liten bildekavalkade fra fjorårets Sommerlarm.

 

Leave a response »
« Page 1 »