Nye venner og neste generasjons forskere?

lisemab : 30. juni 2017 19:21 : 2017

Mange inntrykk, med nye venner!

Hopp!!
Hopp!! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Da var vi kommet til uken siste dag, og i dag er det mye som skulle gjøres før foreldrene skulle komme å se på hva barna har gjort denne uken.Det skulle være en rolig men morsom og oppfinnsom dag, det var mye barna skulle få gjøre iløpet av dagen. Vi startet som de andre dagene med en morgensamling der vi snakket litt om hva barna syntes om utstillingen vi besøkte i går(Body Worlds) og så snakket vi om hva de skulle få gjøre iløpet av dagen i dag. Det første barna skulle få gjøre var å lage seg en pinne-humle eller en pinne-bie. Dette var gøy! Barna fikk lage sin egen versjon av en humle/bie, der var humler med bart, noen med brodd og andre med føtter. De hadde små vinger og store vinger, flere sett med vinger å nesten ingen vinger. Noe som resulterte i mange unike og forskjellige humle og bie-arter.

Barna koser seg ute i sola.
Barna koser seg ute i sola. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Nydelig ute i dag!
Nydelig ute i dag! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter pinne-humlene og pinne-biene skulle barna få lage seg et insektshotell. Og her var barna veldig kreative! For insekter liker seg på trange steder, gjerne inne i barken eller inni hule bambusrør/trestokker. Insektene trenger ikke store hus midt ute i hagen, de liker skygge og skjul. Som sagt kreativiteten var stor, insektshotellene består i hovedsak av pinner, men barna kunne få lime på blant annet fjær. Og noen lagde til og med to-etasjes hotell. Det var god stemning og skikkelig gøy å få holde på med disse to aktivitetene!

Humle-biene. Denne har en laang tunge!
Humle-biene. Denne har en laang tunge! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Et insektshotell klart til bruk. Det er bare å flytte inn.
Et insektshotell klart til bruk. Det er bare å flytte inn. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Siden vi hadde et nydelig varmt vær måtte vi ta oss en halvtimes tur ut for å få litt luft, få løpe ute å herje litt, siden alle hadde vært så flinke å kreative inne. Etter lunsj var det på tide å gå til Shum-huset(det er navnet på huset der middelalderutstillingen er), her skulle barna få lage sin helt egen utstilling. De har hele uken vært oppdelt i små grupper som måtte samarbeide med å lage en liten utstilling som de skulle få vise til foreldrene sine. Inne i Shum-huset står også en samisk utstilling. På tampen av dagen snakket vi litt om hvordan samene har hatt det i Norges historie og at arkeologer har bevist nå at samer har bodd i Norge i ihvertfall de siste 1000 årene. Da bodd her sammen med nordmenn. Runebommen som er den samiske trommen måtte vi også snakke litt om, for det finnes svært få slike trommer bevart i dag. Hvorfor? Jo fordi kristne nordmenn var redde for disse trommene, de manet frem svart magi trodde de kristne nordmennene. Så de samlet sammen alle trommene de fant og brente dem opp. Slik at i dag er det ingen som kan tolke symbolene som er på de trommene som ble reddet fra flammene. Forskere og samen kan bare gjette seg til hva symbolene på same-trommene betyr.

Undervisning rundt det samiske ildstedet.
Undervisning rundt det samiske ildstedet. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Hopper over ballen.
Hopper over ballen. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Den siste aktiviteten alle barna skulle få gjøre før foreldrene kom var å lage sin egen samiske tromme. Vi hadde litt liten tid, men barna var flinke og raske, og ikke minst kreative. Slik at vi fikk mange skikkelig fine og stilige samiske miniatyr-trommer!

"Booorte"! Skjelettmannen, leker du gjemsel?
«Booorte»! Skjelettmannen, leker du gjemsel? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Sol og sommer
Sol og sommer! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Samene har kule ildsted!
Samene har kule ildsted! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Da foreldrene kom hadde barna fått i oppdrag å ta med foreldrene rundt om i utstillingen de hadde laget. Da vise frem hva de hadde laget, funnet og gjort denne uken. Etter 5 dager med mye kunnskap avsluttet vi dagen med «eksamen». Denne eksamen var en gøy quiz, der de barna som vant fikk en medalje, men alle barna fikk et par gullmynter da vi var ferdige med dagen. Slik at vi avsluttet uken med et smell av aktiviteter!

 

Det har vært en flott uken denne uken også, nå gjenstår det bare å si: GOD SOMMER!!

En stakkars gjenglemt skjelettmann 🙁 Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Leave a response »

Den spennende kroppens verden!

lisemab : 29. juni 2017 22:56 : 2017

Body World’s eller menneskekroppens verden på norsk.

Øverste bilde: Muskler er viktig for oss mennesker. Nederste: Når man er litt trøtt, ta deg en lur.
Øverste bilde: Muskler er viktig for oss mennesker. Nederste: Når man er litt trøtt, ta deg en lur. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Når man tenker på kroppen tenker man på huden, muskler, blod, tiss, snørr og andre ting som er inne i kroppen og som kommer ut av kroppen. NTNU Vitenskapsmuseet har besøk av vandreutstillingen Body Worlds Vital, og det var denne utstillingen barna skulle få besøke i dag. Dagen i dag handler nemlig om kroppen vår, bevegelser og litt om helse og livsstil.

Venstre: Røykelunger er ekle saker! Høyre: Mens vi venter kan vi jo tegne litt.
Venstre: Røykelunger er ekle saker! Høyre: Mens vi venter kan vi jo tegne litt. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Body Worlds er fasinerende!
Body Worlds er fasinerende! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi startet morgensamlingen med å snakke litt om hvordan mennesker ser ut inni. Vi snakket om at utstillingen inneholder ekte menneskekropper og ekte organer fra mennesker. Her snakket vi om donasjon og at alle menneskene som har sagt ja til å donere kroppen sin eller et organ har valgt dette selv. Hvordan kroppene og organene er bevart snakket vi også om. For kroppene ser nesten litt ut som plastikk der de står i montrene, men de er ekte. Det meste i denne utstillingen er plastinert, det man gjør når man plastinerer er at man bytter ut alle kroppsvesker menneskekroppen består av med silikon og eller lim. Så tørkes  organene og menneskekroppene i den stillingen man ønsker, dermed er det flere av kroppene som har forskjellige positurer. Dermed blir kroppene og organene evigvarende og luktfrie.

"Er blodtrykket mitt rikitg?".
«Er blodtrykket mitt rikitg?». Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Utstillingen har fokus på sykdommer og hva som skjer med kroppen vår hvis man røyker mye, snuser. Hvis man blir rammet av en blodpropp eller hva som skjer i hjernen hvis man blir dement eller får alzheimers. Slik at dette ble snakket mye om da barna gikk gjennom utstillingen sammen med oss voksne. Barna syns dette var en spennende utstilling og litt rar utstilling siden alt de kunne se var ekte. Etter en runde gjennom hele utstillingen tok vi med oss barna ut i museumsparken. Der fikk barna løpe å leke seg ute i det nydelige været.

Skjelett-sprellemann. "Møt Indiana-Bone og James Bone"!!
Skjelett-sprellemann. «Møt Indiana-Bone og James Bone»!! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Hopp hopp!!
Hopp hopp!! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj var det tid til å være litt kreativ, barna skulle få lage sin egen skjelett-sprellemann! De fikk et ark som de måtte klippe ut de forskjellige store beinene vi mennesker har i kroppen. Dette måtte vi feste sammen, etter en del klipping oppdaget vi at skjelettene våre hadde to venstre hender.. uuups! Men alle fikk til slutt hender og føtter på kroppen, selv om at ikke alle hender var slik de skulle være. Etter en så stillesittende aktivitet var det på tide til å få opp pulsen og aktivitetsnivået litt, med aktiviteter som man kan gjøre uten å være stille. Vi gikk til aktivitets-brakken som står utenfor vitenskapsmuseet, inne i denne brakken kan man blant annet finne ut av hvor høyt man kan hoppe, de stiller også med VR-briller med forskjellige sporter en kan være med på.

Sammarbeid måtte også til i noen av aktivitetene.
Sammarbeid måtte også til i noen av aktivitetene. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Forskjellige aktiviteter på gang!
Forskjellige aktiviteter på gang! Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Både hopping og VR-briller var morsomt!
Både hopping og VR-briller var morsomt! «Neeeei ikke skyt», å være med på håndballtrening er visst skummelt! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi delte barna i to grupper, en som skulle få være inne i brakken å få prøve VR-briller, hopping og få kjenne hvor mye de måtte sykle på en sykkel for å for eksempel drive en playstation 4. Og som sagt inne i brakken kunne de få teste ut hvor høyt de kunne hoppe, dagens høyeste hoppet 29 cm høyt, det er høyt! Men en skihopper(som er trent til å hoppe) kan hoppe opp mot 70 cm! Den andre gruppen var ute på gressplenen. Her skulle de hoppe med hoppetau, løpe rundt å beskytte en ballong de hadde festet på beinet, det var potetløp og mange andre aktiviteter de kunne finne på. De fikk også prøve et par briller som gav barna samme syn som en med grå stær ville hatt, merkelig at noen kan se så dårlig!  Vi avsluttet dagen med litt hjernetrim, barna ble delt inn i fire grupper og fikk utdelt hver sin quiz som de måtte svare på. Det vanket premie til den som gjorde det best, men alle de andre fikk også litt for premien besto av deilige jordbær og moreller, naaammm!

Godt med jordbær og moreller!
Godt med jordbær og moreller! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Bildet til høyre: skihopping på gang!
Bildet til høyre: skihopping på gang! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Slik at nå er det bare å glede seg til morgendagen, det er ukens siste dag men den inneholder mange morsomme overraskelser!

Dagens vinnere av quiz'en!
Dagens vinnere av quiz’en! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

kropp-i-bevegelse

Hvis det er noen foreldre som ønsker å prøve ut dette sammen med sine barn, er brakkene utfor Vitenskapsmuseet hele sommeren. Åpningstidene her er ikke hele uken og man kan finne informasjon og åpningstidene på

: http://www.ntnu.no/museum/din-kropp-i-bevegelse

Leave a response »

Bzzz bzz, blomsten, bier og humlebuzzz!

lisemab : 28. juni 2017 18:04 : 2017

Blomster, bier, humler og insekter er overalt ute i naturen, av og til kommer de også inn i hus. Det liker ikke vi mennesker så godt for det er ute i naturen de skal være disse dyrene. Blomster kommer i alle forskjellige former, størrelser og farge, de har ulike dufter og noen kan se veldig snodig ut.

Nydelig vær i hagen på Ringve
Nydelig vær i hagen på Ringve. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

Blomster kan være kule, og ikke minst pene! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

I dag tok vi med alle barna ut fra vitenskapsmuseet og buzzet opp til Ringve botaniske hage. Her møtte vi Carina E. Aronsen, som er ekspert på blomster og bier og humler. Carina tok oss med litt rundt om i hagen, der vi også satte oss ned for å snakke om hvordan blomsten kan lage seg frø til nye blomster. Barna lærte om hva de forskjellige delene av blomsten heter og hva de ulike delene på blomsten skal gjøre. For hvis blomsten skal kunne produsere frø som blir til nye blomster må blomsten pollineres. Og da siden blomsten sitter fast i jorden må den ofte ha litt hjelp. Det er her insektene er viktige, for de hjelper blomsten med pollineringen! Frø fra blomster kan også bli til frukter og bær, som jordbær, blåbær eller epler og appelsiner. For å kunne se nærmere på blomstens deler fikk alle barna hver sin blomst som de skulle plukke fra hverandre å se etter om de kunne finne blant annet dame-delen og manne-delen av blomsten, for mange blomster har begge deler på seg, mens andre ikke har det.

En sjasminblomst og andemor med to andunger.
En sjasminblomst og andemor med to andunger. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

Da det nærmet seg lunsj, gikk vi bort til andedammen som ligger i hagen på Ringve. Siden det var sol å nydelig vær satte vi oss ute å spiste matpakken vi hadde med oss. Mens vi så på fuglene som padlet rundt om på vannet. Der var stokkender, måker, svaler og gråspurv. Det finnes også en annen type and her, som heter kvinand, men det var lite av dem i dammen i dag. Derimot fikk alle barna mulighet til å se andunger som svømte etter andemor.

Tor og hans humlebuzz.
Tor og hans humlebuzz. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

Forskerspirene suser rundt i rennesansehagen.
Forskerspirene suser rundt i rennesansehagen. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

Etter lunsj var det tid for å besøke Humlebuzzen, og humleekspert Tor Bollingmo! Vi hadde lært om blomster og pollinering, nå var det humlen vi skulle få lære mer om. For eksempel snakke om hvorfor noen sier at humlen brenner når den egentlig stikker deg. Humle-Tor starter med å la alle barna få smake på humle-mat, det var søte seige saker det! Flere av barna trodde det var sirup, men det er sukkerlake humlene får, denne laken kan minne om nektaren man kan finne i blomstene.

Humledokumentasjon.
Humledokumentasjon. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

Humlene må dokumenteres
Humlene må dokumenteres. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

Etter litt prat om humler og hvordan humlene lever tok Humle-Tor frem noen humlebokser der jordhumler har laget sin egen lille boplass, med larver, dronninger og arbeidere. Etter vi hadde sett og snakket om humlen var det på tide å få gå å lete etter humler. Alle barna ble utstyrt med et oversikts-ark med noen humle-arter, en blyant og et forsknings-ark. De skulle få lov til å registrere ulike humler som var på ulike blomster der de samlet pollen og nektar. Dette var spennende for det var flere typer humler i hagen vi gikk i. Barna fikk og lov til å prøve seg som humle-fanger!Her sa Humle-Tor at alle måtte være litt forsiktig slik at man ikke skulle bli stukket. De ble utstyr med en stor håv og en krukke, og de aller fleste barna greide å fange noen humler og bier til glasset sitt, det var stas! Siden dette er levende så måtte vi slippe humlene og biene ut igjen, da var det noen av barna som ble stukket. Stikket svir litt først men så går det ganske raskt over, slik at de som ble stukken gikk det bare bra med.

Var ikke så lett å fnge humler, ikke bli stukket å ikke ødelegge blomstene..
Var ikke så lett å fange humler, ikke bli stukket å ikke ødelegge blomstene.. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

Humlen er et kult insekt, visste du at:

  • De unge dronningene graver seg ned og går i dvale på høsten, de kan tåle ekstreme kuldegrader. De kan tilogmed fryses ned i en fryser!
  • Hann-humlen har ingen brodd til å stikke med
  • Humlen har pels
  • Humlen produserer sin egen kroppsvarme, akkurat slik menneskene gjør, men humlen har en kroppstemperatur på opp mot 42 grader
  • Humlene de brenner ikke, de stikker med brodden sin. Humlene dør ikke når de stikker, det er det bare biene som gjør

Humla!
Humla! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

Noe annet som er morsomt er at:

  • Kakaoplanen har en pen blomst som må pollineres, denne blomsten kan kun pollineres av et type insekt: Sviknott. Det er en liten knott som på norsk heter sviknott og er i slekt med den blodsugende knotten vi har her i Norge. Så husk å takk knotten, for uten knott = ingen sjokolade!

De flyttbare humlebolene var morsomme og kule!
De flyttbare humlebolene var morsomme og kule! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

Etter en buzztur ned til vitenskapsmuseet var dagen plutselig over. En kjempedag ute i nydelig vær, nå er det bare å glede seg til det spennende som vi skal lære om i morgen, for i morgen er det menneskekroppen det skal handle om!

Leave a response »

Historie og arkeologi = forskning og graving!

lisemab : 27. juni 2017 20:15 : 2017

Hva gjør en arkeolog egentlig?

Besøk ved gravingen fikk vi og, *quack quack*.
Besøk ved gravingen fikk vi og, *quack quack*. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Og til det hadde barna mange svar blant annet Indiana Jones(fra filmene med samme navn) ble nevnt, i dag var det klart for en arkeologidag! En arkeolog er en som leter etter spor og forsker på menneskers historie, og historien har man delt opp i flere perioder. Vi har vikingtid, romertid, middelalder, steinalder, bronsealder og mange andre perioder. Siden menneskenes historie er over så mange tusen år velger noen arkeologer å spesialisere seg innen for en periode eller et felt, men ofte kan en arkeolog litt om alt.

Hvordan skal vi grave?, jo slik!
Hvordan skal vi grave?, jo slik! Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Helt greit å være ute å grave i slikt vær!
Helt greit å være ute å grave i slikt vær! Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Lettere å finne ting når man kan bruke en sold(sil).
Lettere å finne ting når man kan bruke en sold(sil). Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Dette snakket vi om på morgensamlingen, barna fikk også vite her at i dag skulle de få prøve å grave i bakken slik en arkeolog graver og i ekte arkeologijord. «Men dere voksne har sikkert bare puttet noe ned i jorda«, kom det fra et av barna. Det kunne vi da fortelle at vi ikke hadde gjort, barna skulle få prøve seg på middelalder-jord som har ligget i midtbyen, denne jorden ble flyttet og oppbevart på et hemmelig sted. Helt til sommerskolen spurte om vi ikke kunne få litt jord som barna kunne få grave i. Slik at alle gjenstandene barna fant iløpet av dagen er det ingen som har sett siden middelalderen! Spennende!

Når man har funnet gjenstander må de vaskes. Foto Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

når man finner noe, må informasjon skrives og lagres.
Når man finner noe, må informasjon skrives og lagres. Foto: Lise Mariann Alsli og Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Og alle barna fant forskjellige gjenstander, og de fant mange bein i forskjellige former og størrelser, det var virkelig mye bein i den jorda. Etter en runde med graving tok alle barna med seg det de hadde funnet ned i vaskeriet på museet. Det er her arkeologer vasker det de har funnet ute i felt. Her fikk barna vaske det de hadde funnet med tannbørste og under vann slik at man kunne se litt bedre hvordan enkelte av beinbitene så ut. Så måtte vi gjøre litt papirarbeid, for når man finner gjenstander må man katalogisere dem. Det betyr å skrive ned hva det er, størrelsen og hva det kan ha vært. For ofte finner man bare små biter av hele gjenstander, man finner ikke en hel ku for eksempel. De aller fleste barna fant biter av bein, og ingen av vi voksne som er med på sommerlarm er bein-eksperter, slik at vi skal prøve å se om vi kan få besøk av en bein ekspert og finne ut hvilke dyr barna har funnet.

Når de voksne sier "skammekroken" istedenfor "samlingskroken".
Når de voksne sier «skammekroken» istedenfor «samlingskroken». Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi delte barna i to store grupper der den ene skulle grave før lunsj og den andre etter. De som ikke var å gravde etter kule gjenstander ble med Solbjørg på byvandring. Da skulle vi prøve å finne spor etter middelalder byen Trondheim, eller Nidaros som den het i gamledager. Vi snakket litt om landheving og hvor høyt havnivået har vært under siste istid og hvor høyt elven sto mot slutten av vikingtiden, for rundt 1000 år siden. Vi gikk også ned i sparabanken, der er en utstilling av en kirke og et ekte menneskeskjelett, det syns barna var skikkelig kult! Noen av barna fikk også være med en kjapp tur inn i middelalderutstillingen som er ved vitenskapsmuseet, der fikk de se en oppbygging av hvordan hus og handels gater har kunne sett ut i Trondheim i middelalderen.

Ut på tur!
Ut på tur! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

En ekte kiste med ekte skjelett, spennende!
En ekte kiste med ekte skjelett, spennende! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

En innholdsrik dag med mange forskjellige inntrykk fra byens historie og hvordan arkeologer skriver historie ved å lete i bakken etter spor fra fortiden. I morgen er det en ny dag, den kommer til å handle om noe helt annet enn historie og Trondheim, vi skal ut å bzzzzzzzz’e!

Skal man finne noe i jorda må man bli skitten på hendene!
Skal man finne noe i jorda må man bli skitten på hendene! Foto: Lise Mariann Alsli og Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Leave a response »

Klar, ferdig START!

lisemab : 26. juni 2017 19:30 : 2017

Forskning er gøy!

Da var vi i sommerlarm godt i gang med uke nummer to. Denne uken var det 20 spente og nysgjerrige barn som ventet utfor inngangen til Vitenskapsmuseet da vi startet i dag, da kanskje mest spent på hva uken kommer til å bringe.

Vi startet dagen med en samling av alle, både barn og voksne for å bli kjent med hverandre og for å gjennomgå reglene for hvordan vi oppfører oss på et museum. I år er reglene litt strengere enn tidligere, dette på grunn av vandreutstillingen «Body Worlds Vital» som tar opp nesten hele museet. Vi skal nok få til å gjøre mye selv om at den er der, og så får vi også muligheten til å besøke denne senere i uken.

Guus snakker om plastinering, å utstilte dyr er spennende!
Guus snakker om plastinering, å utstilte dyr er spennende! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Kattugle i forskjellige stadier.
Kattugle i forskjellige stadier. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter bli kjent runde og regler startet vi med å få besøk av en forsker, Guus Wellesen. Noe av det Guus kan mye om er om skjelett, taksidermi og plastinering. Han gjennomgikk en kort introduksjon til hva en som jobber med dette gjør, og hvordan for eksempel en kattugle blir taksidermert eller hvordan den kan bli plastinert. Alle barna fikk også muligheten til å se noen av de dyrene som har gjennomgått disse prosessene. Etter vi hadde sett litt på dyrene delte vi oss i to grupper, den ene gruppen ble med Lise Mariann opp til den forhistoriske utstillingen. Der alle barna skulle få se og ta på flere forskjellige gjenstander fra steinalder til og med middelalderen. Den andre gruppen gikk til våtmagasinet.

Det å få ta på gjenstander er mye kulere enn å kun se på gjenstander!
Det å få ta på gjenstander er mye kulere enn å kun se på gjenstander! Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Bueorm i våtmagasinet
Buorm i våtmagasinet. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Forskere samler ofte på mye rart, slik at man trenger store lagringsrom til alt det som ikke blir utstilt på museet. Vi ble med Grethe ned i våtmagasinet, og der var det mye spennende! Her var det alle mulige slags havdyr og insekter på store glass med sprit. Grethe viste oss også hvor kjempeblekksprutene ligger, dessverre lå disse i en kasse som man ikke kunne se gjennom, det er da bilder er greit å ha. Bilder av da de skiftet sprit på blekkspruten og la den ute i korridoren i kjelleren. Den største blekkspruten er rundt 12-14 meter lang!

Mikroskopering av fjærmygg.
Mikroskopering av fjærmygg. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Hvordan kan man datere tre? Bruk årringene vel.
Hvordan kan man datere tre? Bruk årringene vel. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Å se hvilken type pollen som er i mikroskopet er ikke så lett.
Å se hvilken type pollen som er i mikroskopet er ikke så lett. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj var det først utetid, der alle barna fikk se hvor museumsparken er, her er det litt forksjellige leke-apparater slik at man kunne løpe å få ut litt energi. For det var fokus man måtte ha da vi kom inn igjen, etter en introduksjon til hva forskjellige forskere gjør skulle barna selv få prøve seg som forskere. Vi i sommerlarm hadde satt opp forskjellige stasjoner der barna skulle få prøve å bestemme arter på dyr etter DNA-koder, eller bestemme hvilken forskjellige typer pollen vi hadde, her fikk barna prøve seg på mikroskop. Etter en runde på de fleste postene samlet barna seg rundt et bord der alle skulle få lage seg sin egen runepinne. Der de skulle skrive noe på en runepinne. Hva de har skrevet kan foreldre og familie få lov til å gjette senere i uken.

Runepinne-rissing, hva står det på pinnene mon tro?
Runepinne-rissing, hva står det på pinnene mon tro? Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Høyre: Steinalderredskaper, Venstre: Et av runealfabetene og en runepinne.
Høyre: Steinalderredskaper, Venstre: Et av runealfabetene og en runepinne. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

I morgen blir det en ny og spennende dag, hva skal vi gjøre da mon tro?

Følg med!

Leave a response »

Neste generasjon forskere!

lisemab : 23. juni 2017 20:20 : 2017

Nye forskere? men viktigst nye venner!

Da var vi her, siste dagen for våre unge forskerspirer for denne gang, siden det er siste dag skal vi ha en rolig og morsom dag. Dagen startet med en liten morgensamling der vi oppsummerte litt om kroppen vår, for så snakke om hva vi skulle gjøre iløpet av dagen. Det ble lite snakking og mye aktiviteter. Den første aktiviteten gikk ut på å lage en pinne-humle eller en pinne-bie. Og det syns barna var gøy, de kunne lage humlen sin akkurat slik som de ville. Det ble et resultat med 20 forskjellige bier noen med føtter, brodd, dobbelt sett med vinger, noen hadde fått bart og en som bare hadde fått et øye.

Pinnehumle-produksjon!
Pinnehumle-produksjon! Foto Grehte Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Mange humler er gule og svarte.
Mange humler er gule og svarte. Foto Grehte Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter barna hadde laget pinnehumlene sine fikk de som neste oppgave å lage insekts-hotell. Man trenger ikke kjøpe store dyre hus i butikken, insekter trenger ikke stor plass med tak. De foretrekker gjerne hule pinner, bark og tre, altså alt som er fra naturen og naturlig. Insekter velger gjerne trange, fuktige steder for å oppholde seg og når de velger et sted hvor de kan legge eggene sine.

Innsektshotell under produskjon.
Innsektshotell under produskjon. Foto Grehte Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter en runde med aktivitet ute i museumsparken og lunsj var det på tide å sette opp en utstilling. Barna selv skulle få lov til å lage en utstilling med alt de hadde laget og alt de hadde funnet(på arkeologidagen). Vi tok med oss insekts-hotellene, skjelettsprellemennene, runepinnene, pinne-humlene og forskjellige forsker resultater som barna har fått iløpet av uken. Etter barna hadde laget utstillingen og var fornøyde satte vi oss ned i den samiske utstillingen for å snakke litt om samer, deres kultur og hvordan blant annet arkeologer kan bevise at samer har levd og bodd i Norge i over 1000 år. Barna lærte også litt om runebommen, og hvorfor samene ikke fikk lov til å eie runebommer før i tiden.

Forskerspirene lærer også litt om samene denne uken.
Forskerspirene lærer også litt om samene denne uken. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Og klokken går raskt, det var en ting til barna skulle få lage før foreldrene skulle komme å se på utstillingen de hadde laget. De skulle nemlig få lov til å lage sin egen runebomme! De fikk bilder av hvordan runebommer kunne se ut som inspirasjon og så var det bare å sette i gang med dagens og ukens siste prosjekt før utstillingen skulle åpne.

Denne uken fikk man nye venner, skjelett-sprellemannen også!
Denne uken fikk man nye venner, skjelett-sprellemannen også! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Barna fikk æren av å være verter og vise sine foreldre, venner, familie rundt om i sin egen utstilling. Alle våre 20 barn er nok en del kunnskap rikere og de har lært mye den siste uken. Vi avsluttet dagen sammen med familien og de nye vennene med et smell og en overraskelse!

Til de barna som har vært sammen med oss denne uken:  God sommer!

 

Da var uke 1 av sommerlarm over, og vi gleder oss til neste uke og til de nye barna som kommer.

Leave a response »

Menneskekroppens Verden

lisemab : 22. juni 2017 21:39 : 2017

Innsiden!

Hva er det egentlig som er inni en menneskekropp? Man kjenner jo til spytt, ørevoks, slim, snørr, blod og mange andre ting som kommer ut av kroppen, men hvordan ser vi mennesker ut på innsiden? I dag besøkte vi utstillingen: Body Worlds Vital!

Muskler er spennende!
Muskler er spennende! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi begynte dagen med en samling der vi pratet om menneskekroppen, hvordan den fungerer, hva som kan påvirke kroppens funksjoner på utsiden og innsiden. Og hvilke tiltak vi mennesker kan gjøre for at kroppen vi er født med skal fungere på best mulig måte. Da blant annet hva som skjer med kroppen når vi røyker, drikker alkohol eller bruker andre rusmidler, samt hva som skjer når en spiser for mye sukker. Siden Body Worlds inneholder ekte menneskekropper og deler av menneskekroppen måtte vi også snakke om donering og at de menneskene/menneskedelene vi kom til å se var donert frivillig til utstillingsformål.  Vi snakket også om hva forskere og leger hadde gjort med menneskene for at de ikke skulle råtne eller lukte ekkelt. Det forskerne hadde gjort var å erstatte alle kroppveskene menneskekroppen består av med plast og lim, dette heter plastinering.

Mye spennende å se på.
Mye spennende å se på. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Oppe i utstillingen fikk barna se på alt menneskekroppen har inni seg, og vi snakket litt mer om funksjoner. Denne utstillingen er litt sterk slik at det var ingen som måtte se den dersom de ikke hadde lyst til det. Men alle var med litt, selv om det var noen som ikke ville se alt, og det er helt greit. Men det var ikke alt som var ekkelt i utstillingen, blodtrykkmåleren var veldig populær og alle hadde lyst til å prøve den. Etter en rundtur i utstillingen var det utetid i museumsparken, der barna kunne herje å løpe fra seg før lunsj.

 

Røykelungene betraktes, æsj!
Røykelungene betraktes, æsj! Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj var det bein-tid! Barna fikk sette sammen sin egen bein-sprellemann, og det var stor stas!

De minste beinene i kroppen
De minste beinene i kroppen. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Amputert Sprellemann.
Amputert Sprellemann. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Sagt under laging av bein-sprellemann "Hvilken vei skal beina være?"
Sagt under laging av bein-sprellemann «Hvilken vei skal beina være?» Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter laging av sprellemann var det bruk av kroppen vi skulle fokusere på. Og da var det på tide å sette nesa ut, for på utsiden av Vitenskapsmuseet står en forskerbrakke der man kan lære mer om bevegelser og hvordan kroppen fungerer under forskjellige aktiviteter = «Kroppen i bevegelse». Her delte vi oss i to grupper, der den ene er inne i brakken mens de andre skulle være ute.

Morsom og rar huske.
Morsom og rar huske. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

"Hopp, hopp"
«Hopp, hopp». Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

 

 

Hoppetau er utmerket aktivitet for hele kroppen
Hoppetau er utmerket aktivitet for hele kroppen! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Inne i brakken var det flere ting barna skulle få prøve, blant annet hvor mye energi de måtte bruke på en sykkel for å drive for eksempel en playstation 4 eller et strykejern. Barna fikk også muligheten til å teste ut hvor høyt de kunne hoppe, dette gjorde de med å hoppe på en plate på gulvet. Denne platen regnet så ut hvor høyt barna hoppet, det var flere som kunne hoppe høyt og den som hoppet høyest hoppet: 36 cm høyt. Sammenligner vi det med profesjonelle skihoppere er dette ikke så høyt, for de kan hoppe opp til 70 cm høyt.

VR-Briller er kult!
VR-Briller er kult! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

 

Inne i brakken kunne de også teste ut VR-briller. Disse brillene inneholdt forskjellige typer sport som: skihopping, utfor(slalåm) og håndballtrening. Her var det mange som hadde det gøy! Den gruppen som var ute holdt på med forskjellige aktiviteter som holdt kroppen i aktivitet, de fikk blant annet prøve et par øye-sykdoms-briller. Dette er briller man tar på seg, så blir synet slik det ville vært hos en som er syk av for eksempel grå stær.

Quiz.
Quiz. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Godag min gode herremann!
Godag min gode herremann! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter mye aktivitet og morsomheter med VR-briller avsluttet dagen med en liten quiz, med jordbær og moreller som premie, og siden alle var så flinke å svare ble det jordbær og moreller til alle! Så nå er det bare å glede seg til i morgen, ukens siste dag som er fylt med overraskelser!

VR-Briller er ikke alltid like lett å ha på når en har høydeskrekk!
VR-Briller er ikke alltid like lett å ha på når en har høydeskrekk!! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

kropp-i-bevegelse

Hvis det er noen foreldre som ønsker å prøve ut dette sammen med sine barn er brakkene utfor Vitenskapsmuseet hele sommeren, åpningstidene her er ikke hele uken og man kan finne informasjon og åpningstidene på

: http://www.ntnu.no/museum/din-kropp-i-bevegelse

Leave a response »

Vi bzzzzzzer avsted!

lisemab : 21. juni 2017 20:05 : 2017

«Bzzzzzz bzzz»

Insekter og blomster i alle forskjellige størrelser og farger er rundt oss overalt ute i naturen. I dag er det spesielt humla og blomstens pollinering vi lærte om = Velkommen til humleskolen!

Her snakker Carina om blomsten og pollinering.
Her snakker Carina om blomsten og pollinering. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet

Jasminblomst før dissikering.
Jasminblomst før dissikering. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Her skal blomster dissekeres
Her skal blomster dissekeres. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

En dissekert blomst der man tydelig ser pollenbærerne.
En dissekert blomst der man tydelig ser pollenbærerne. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

I dag tok vi med alle barna opp til Ringve Botaniske Hage. Her skulle vi lære om blomster og insekter, da spesielt var det humlen som skulle stå i fokus og hvorfor insekter og humla er så viktig for naturen og for oss mennesker. Vi møtte Carina E. Aronsen som kan veldig mye om blomster og om pollinering, siden det var litt ustabilt vær i dag, sol i det ene øyeblikket å øse-pøse regn i det neste fikk vi lov til å komme inn i et av drivhusene. I drivhuset fortalte og viste Carina barna hvordan de forskjellige delene av blomsten ser ut, hva de ulike delene i blomsten heter og hvordan blomster kan produsere pollen. Hvordan denne pollenen kan bevege seg fra blomsten for å pollinere en annen blomst slik at frø kan oppstå. Når man får frø kan man ende opp med forskjellige bær og frukter, som for eksempel epler og blåbær.

Carina viser disseksjon av blomsten.
Carina viser disseksjon av blomsten. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Noen blomster er kun for humler, som denne blomsten.
Noen blomster er kun for humler, som denne blomsten. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Mens Carina fortalte om blomster fikk vi besøk av en liten fugl inne i drivhuset, det var en liten linerle. Carina kunne fortelle barna at denne linerlen trivdes så godt inne i drivhuset at den bodde der.

På grunn av det øs-pøsende regnet ble det en del sitte i ro på stol å lytte på hva som ble sagt i dag. Men under lunsjen lyste det opp slik at vi kunne ta med oss de som hadde lyst ut en tur for å se på andedammen. På Ringve har de en dam som er full av blant annet.. ender, spesielt stokkand er vanlig men man kan også komme over en kvinand eller to. Noen av barna var og så heldig at de fikk se andunger som svømte etter sin andemor.

Carina viser frem en humle som rekker tunge.
Carina viser frem en humle som rekker tunge. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj kom Humlebuzzen på besøk med humleekspert Tor Bollingmo!  Nå var det humlen vi skulle lære mer om. Å Tor kunne mye om humlen, han hadde til og med humler i kasser med seg slik at barna kunne få se hvordan humlebol ser ut. Siden været var så skiftende og siden humlen (og andre insekter) ikke flyr i regn var det stor stas å kunne se på humlene som levde inne i humlekassene. Tor tok ut noen hann-humler som flere av barna fikk holde å kjenne på hvor myk humlepelsen er. Det var morsomt og spennende, alle barna fikk også smake på sukkerlaken humlene får som mat, det var gode saker det!

Et humlebol inni en humlekasse.
Et humlebol inni en humlekasse. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet

Det vi lærte om humla og blomsten var at blomsten og insektene, deriblant humlen ikke kan leve uten hverandre. Blomsten trenger insekter for å kunne forplante seg å lage frø(pollinering). Dette er viktig fordi vi mennesker spiser så mye som er laget av planter og frø, vi puster inn luften planten lager. Slik at husk at humla og andre insekter er viktige for alle blomster og planter!

Humler er spennende!
Humler er spennende!
Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet

Tor snakker om Humla.
Tor snakker om Humla. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug

Humlefakta:

  • Humler brenner ikke, de har en brodd som de stikker med.
  • Og det er kun hunn-humlene som kan stikke deg, for hann-humlene har ikke brodd.
  • Humla kan ha en kroppsvarme på opp til 42 grader, og er kledd i pels.
  • Alle humlene unntatt de unge dronning-humlene dør på høsten, dronninghumla graver seg ned før vinteren.
  • Humlene produserer honning akkurat som biene.
  • Humlene ruger på eggene sine akkurat som fuglene.

Viste du forresten at:

  • Det er kun en mygg art som kan pollinere kakao-planten som lager kakaobønner? Det er en liten knott som på norsk heter sviknott og er i slekt med den blodsugende knotten vi har her i Norge. Så husk å takk knotten, for uten knott = ingen sjokolade!

Etter en spennende å bzzzzende dag oppe på Ringve Botaniske hage satte vi oss på bussen ned til byen, mon tro hva morgendagen vil bringe?

Her holdes en hann-bie.
Her holdes en hann-bie. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug NTNU Vitenskapsmuseet

«Bzzzz»

Hvis det er noen foreldre som sammen med barna som ønsker å lære mer om humlen og alle de humle-artene vi kan finne oppe på Botaniske hage, så kan man dra på humlevanring på Ringve Botaniske hage onsdag 21.juni. Oppmøte på tunet på Ringve kl. 18.

Leave a response »

Grave, grave, grave!

lisemab : 20. juni 2017 19:26 : 2017

 

Arkeologidag!

I dag har vi gravd oss ned i Trondheims by grunn, barna har fått prød seg som arkeologer sammen med Lise Mariann og Ann-Ingeborg i dag. Og i dag fikk vi virkelig erfare at arkeologer ikke bare har fine dager og solskinn på jobb, og hvor gjørmete jord kan bli.

Her letes det etter funn.
Her letes det etter funn. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Her siler barna jorden.
Her solder(«siler») barna jorden. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Jorda barna har fått gravd i er ekte jord fra Trondheims bygrunn fra middelalderen. Denne jorden kommer fra den gamle bibliotekstomten som ble utgravd for mer en 35 år siden. Da arkeologene ikke rakk å grave ut all jorden i tide var det noen kloke hoder som gjemte unna resten av jorden for bruk til blant annet skole eller til sommerlarm.

Det var mange som syns det var gøy med å kunne finne ting og gjenstander ingen har sett siden middelalderen, ikke en gang arkeologer. Og da er jo spørsmålet, hva kommer vi til å finne i denne jorda?

Ideene var mange og alle barna fant litt forskjellige ting, det ble funnet beinrester fra forskjellige dyr, glass, keramikk, kull, trebiter, skjell og mange steiner! Med en god del regn ble det hele en gjørmete opplevelse men vi var heldige å fikk et lite solglimt mellom regnskyene. Noen av barna fant også ut at de ikke skulle bli arkeologer når de blir voksne, det er jo greit å finne ut av det.

Etter vi hadde gravd en stund samlet vi opp de tingene vi hadde funnet i hver vår pose og gikk tilbake til museet, der vasket vi og skrev ned hva vi hadde funnet, størrelsen og gjettet hva gjenstandene kunne ha blitt brukt til eller hvilket dyr beinbitene vi fant kunne tilhøre. Da alle barna var dratt hjem fikk vi hjelp av en bein-ekspert til å finne ut hvilke dyrebein vi var kommet over. Det skal bli morsomt for barna

Her vaskes de gjenstandene som ble funnet.
Her vaskes de gjenstandene som ble funnet. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Her forklarer Lise Mariann hvordan det vi har funnet skal vaskes.
Her forklarer Lise Mariann hvordan det vi har funnet skal vaskes. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Her observeres et skjelett som ligger der arkeologene fant det.
Her observeres et skjelett som ligger der arkeologene fant det. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Skjelett av menneske er spennende!
Skjelett av menneske er spennende! Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmu

Men vi har ikke bare vært arkeologer i dag, halvparten av barna var på byvandring sammen med Solbjørg og Grethe. Noen av barna var så heldig at de fikk komme inn til arkeologene som jobber ved biblioteket og graver muligens frem klementskirken. Der fikk de se ekte arkeologer som jobbet med å finne spor fra fortiden. De fikk lære om historie og kultur fra hvordan Trondheim by var i middelalderen.

Slik at dagen i dag har vært en ganske våt dag, men spennende og lærerik og alle har holdt humøret selv om at regnet har plasket ned!

Så får vi se hva morgendagen vil bringe, *bzzzzzz, bzzzz*

Og til slutt, det obligatoriske «vise skitne hendene bilde»

Slik blir hendene se ut etter en time graving i våt jord.
Slik blir hendene se ut etter en time graving i våt jord. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

Slik blir hendene se ut etter en time graving i våt jord. Foto: Ann-Ingeborg F. Grindhaug, NTNU Vitenskapsmuseet

 

Leave a response »

Da er vi i gang!

lisemab : 20. juni 2017 08:52 : 2017

Da var vi i gang!

I går(mandag) kom mange ivrige barn til Vitenskapsmuset for å lære om forskning, natur og historie. Vi hadde en felles samling der vi gjennomgikk en bli kjent runde samt reglene for museet. Alle barna fikk også utdelt vår spesielle elg-tshorte.

Dagen i dag besto av at barna skulle få prøve seg som forskere. Vi startet i auditoriet der vår forsker Guus Wellesen snakket om skjelett/taksidermi og plastinering av dyr.

Guus Wellesen
Guus Wellesen Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter foredraget ble gruppen med barn delt i to mindre grupper. Den ene gruppen gikk til våtmagasinet sammen med Grethe, der de fikk se på gjenstander og dyr som må ha et fuktig miljø for å ikke råtne og forsvinne. Blant annet dyr fra havet må ligge på sprit for å kunne bevares. Den andre gruppen ble med Lise-Mariann opp til den forhistoriske utstillingen der elevene fikk se og ta på gjenstander fra steinalder til og med middelalderen.

Her er barna inne i våtmagasinet sammen med Grethe
Her er barna inne i våtmagasinet sammen med Grethe, Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj var det forskertid, alle barna skulle få være forskere. Vi hadde laget flere stasjoner som barna skulle løse oppgaver på. Det var å bestemme arter med mikroskop, da både dyrearter og forskjellige pollen-arter. De skulle telle og regne seg frem til hvor gammel forskjellige biter fra et tre kunne være, dette heter dendrokronologi. Også skulle de være arkeologer. Som plasserte forskjellige gjenstander til de forskjellige tidsperiodene fra steinalder til og med moderne tid.

Dyr som er blitt plastinert og taksidermert
Dyr som er blitt plastinert og taksidermert. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Her risses det runepinner
Her risses det runepinner. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi avsluttet dagen med å lage runepinner. Der risset barna inn runer fra runealfabetet inn i trepinner. Runer er skriften vikingene brukte, de består av mange rette streker.

En god start på uken dette her. Og i morgen(tirsdag) skal ungene få prøve seg på noe annet.

Leave a response »

Nå er vi klare

lisemab : 16. juni 2017 15:04 : 2017, Uncategorized @nb

 

Nå begynner det jammen å nærme seg sommerlarm igjen. I dag har vi lederne av årets sommerlarm gjort klart alle detaljer så nå kan årets forskerspirer komme til dekket bord. Den første gjengen kommer allerede på mandag og siste gjeng kommer uken etter.

Dere har mye å glede dere til. Det blir alt fra forskermøter til selv å prøve forskningsmetoder. Dere skal få leke og lære, bli kjent med andre forskerspirer og rett og slett oppleve mye spennende som dere ellers ikke hadde hatt muligheten til å gjøre.

Vi gleder oss veldig til å møte dere. Og for at dere ikke skal være helt uforberedt vil vi presentere oss for dere.

Her er vi:

Solbjørg

Solbjørg, NTNU VitenskapsmuseetSolbjørg er biolog og jobber som museumspedagog. Mange av dere har kanskje møtt Solbjørg før når dere har besøkt Vitenskapsmuseet med klassen deres.

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Solbjørg?
Rød eller gul
…yndlingsdyret ditt?
Katt
…yndlingsblomsten din?
Solsikke
…det beste med jobben din?
Å få snakke om natur og kultur.
…det beste med sommeren?
Å være ute i naturen og plukke blomster.

Lise Mariann

Lise Mariann. Foto: NTNU VitenskapsmuseetLise Mariann er arkeolog og jobber som museumspedagog og arrangementskoordinator. Lise Mariann møter mange klasser som kommer på museet for å lære om arkeologi. Har du sett henne?

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Lise Mariann?
Orange og blå
…yndlingsdyret ditt?
Kattepuser i alle fasonger. Huskatter og løver og tigre og gauper og…
…yndlingsblomsten din?
Forglem-meg-ei
…det beste med jobben din?
Når jeg får noen til å synes arkeologi er akkurat like kult som det jeg synes det er.
…det beste med sommeren?
Å være sammen med familien min hele dagen og sitte på stranda og lukte på sjølukta.

Ann-Ingeborg

Ann-Ingeborg. Foto: NTNU VitenskapsmuseetDette er Ann-Ingeborg. Hun studerer arkeologi og er veldig interessert i spennende ting fra fortiden. I tillegg har hun jobbet sammen med Solbjørg og Lise Mariann med å snakke med barna som kommer på Vitenskapsmuseet.

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Ann-Ingeborg?
Turkis
…yndlingsdyret ditt?
Katt
…yndlingsblomsten din?
Liljer
…det beste med jobben din?
å få snakke om arkeologi.
…det beste med sommeren?
Å være ved havet og grille.

Grethe

GretheOg så er det Grethe. Grethe er ferdigutdannet marinbiolog og jobber nå med vitenskapsmuseets marine samlinger.

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Grethe?
Rosa
…yndlingsdyret ditt?
Pingvin
…yndlingsblomsten din?
Rødsildre
…det beste med jobben din?
Å lære nye ting om naturen.
…det beste med sommeren?
At man kan være ute hele tiden og at man kan bade i sjøen.

Hva liker du best?

Velkommen til Sommerlarm 2017.

Leave a response »

Kjenner du en forskerspire?

lisemab : 15. mai 2017 10:47 : 2017

I år som i fjor byr vi på fem aktivitetsrike dager for deg som er 10-12 år.

Her blir det spennende besøk i museets egne lokaler, arkeologisk utgraving i ekte middelalderjord, biologiekskursjoner i nærområdet, besøk ved forskningsmiljø ved NTNU, eksperimenter og lek i utstillingene og parken. Sommerklubben foregår altså både utendørs og innendørs . Varighet fra kl. 9:00 – 14:00 hver dag.

DATO: Uke 25: 19. – 23. juni og Uke 26: 26. – 30. juni. Max 20 deltakere per uke. OBS: Legg merke til ulik påmelding og ulik aldersfordeling på de to ukene. Les mer om det nedenfor.
PRIS: Kr 1000,- per person (søskenmoderasjon kr 800) i uke 26. Melder du deg på i uke 25 er det gratis.

LUNSJ: Museet stiller med lunsj og frukt hver dag. Det blir enkel servering av brødskiver med vanlig pålegg, juice, melk og saft. Husk å melde fra om matallergi i påmeldingsskjemaet!

PROGRAM:

Detaljert program kommer senere.

PÅMELDING:

Uke 25
I år er uke 25 innlemmet i Trondheim kommunes sommerskoleopplegg. Alle skolebarn i Trondheim kommune har muligheten til å melde seg på gratis via påmeldingsskjema på Starmus Science Camp sine nettsider. Mer informasjon om dette har blitt sendt ut som melding i appen Meldeboka 15. mai. OBS: Denne uken kan kun elever som går i 5, 6. og 7. klasse melde seg på.

Uke 26
For påmelding uke 26 fyller du inn påmeldingsskjemaet til NTNU Vitenskapsmuseet. Du vil deretter få en bekreftelse per e-post og senere også faktura. Her kan også barn som ikke bor i Trondheim kommune melde seg på. 10-12 år.

Vi gleder oss til å høre fra deg.

 

Følg med for mer informasjon om program.

For ytterligere informasjon kontakt:

Lise Mariann Alsli
E-post: lise.alsli@ntnu.no
Tlf: 97 19 85 57

eller

Solbjørg Pedersen
E-post: solbjorg.pedersen@ntnu.no
Tlf: 73 59 22 37

 

 

Leave a response »
« Page 1 »