Med nye venner og gode opplevelser i bagasjen

lisemab : 8. juli 2016 16:25 : 2016

Og så var vi kommet til årets siste sommerlarmdag og slike dager skal man jo bare nyte, så i dag har vi hatt kosedag på NTNU Vitenskapsmuseet.

Vi startet dagen med litt formingsaktiviteter. Det å lage insektshotell som alle de artige insektene vi har snakket om og fanget i løpet av uken var morsomt. Det trenger nemlig ikke være så avansert som insektshotellene vi ofte ser i butikker. Insektene trenger nemlig kun noe som går an å krype inn i, om det så er trebiter som er boret hull i, hule strå eller barkebiter. Insektene kan bruke disse til både overvintring og hjem om sommeren. Det blir spennende å se om det kommer noen leieboere i forskerspirenes insektshotell. Og dersom det ikke skulle komme noen insekter har vi en annen løsning. Man kan nemlig lage sine egne bier. 21 kule pinnebier med personlighet ble også laget.

Ivrige Sommerlarmdeltakere i arbeid. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
Ivrige Sommerlarmdeltakere i arbeid. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj var det godt å få løpt av seg litt energi i den flotte museumsparken rett utenfor museet. Det er artig å se nye og gode vennskap vokse frem gjennom en slik uke og mange telefonnumre blir utveksletmot slutten av uken.

Ut og lek i sola. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
Ut og lek i sola. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Til slutt var det tid for en oppsummering. Forskerspirenes aller siste oppgave var å lage en utstilling med alt det de hadde opplevd i løpet av uken. Her var det innsamlede humler, igler, mygglarver, arkeologiske funn, pinnebier og insektshotell i skjønn forening og så krydret vi det hele med en masse bilder fra uken. Resultatet ble en skikkelig fin utstilling.

En flott utstilling laget av flotte barn. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
En flott utstilling laget av flotte barn. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Og så kom endelig foreldrene for å se. Etter mange dager med samtaler over middagsbordet fikk endelig foreldrene se på nært hold hva vi har gjort i uken som har gått. Det var mange imponerte utrop å spore og minst like mange spente og stolte smil fra barna selv. Etter noe sånt fortjente alle en is og en sjokoladegullmynt.

Og publikum strømmet til. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Og publikum strømmet til. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Og dermed var årets Sommerlarm over. Vi har hatt to skikkelig fine uker sammen med til sammen 39 herlige barn. Vi gleder oss allerede til neste år, men først skal både vi voksne og forskerspirene nyte en god, lang og forhåpentligvis solfyllt ferie.

God sommer!

Leave a response »

Medisin og datering

lisemab : 7. juli 2016 20:17 : 2016

Nest siste dag av sommerlarm er unnagjort og forskerspirene har virkelig fått innsyn i mye de ellers ikke ville ha fått tilgang til.

Torsdag er institusjonsdagen og vi reiser derfor ut til andre deler av NTNU og NTNU Vitenskapsmuseet. I dag sto medisinsk museum, anatomisk samling og nasjonallaboratoriene for datering på programmet.

Er det noe som er vanskelig å forstå, sett på litt ekkelt og ganske skummelt er det sykdom, død og anatomi. På medisinsk museum i Kunnskapssenteret på Øya har de for tiden en utstilling som handler om ung helse før og ung helse nå. Det er rart å tenke på hvor forskjellig det å være barn på sykehus er nå i forhold til tidligere da barn ikke engang fikk ha foreldrene sine sammen med seg. I tillegg har metodene og teknologien blitt mye bedre slik at selv om det å være på sykehus kan være skummelt for noen vil de aller fleste barn ha en mye bedre opplevelse nå enn før.

Det var nok ikke bare enkelt å være barn på sykehus i gamle dager. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Det var nok ikke bare enkelt å være barn på sykehus i gamle dager. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

På medisinsk museum traff vi legen og obdusenten Henrik som fortalte oss litt om utstillingen. Han hadde også med seg spennende saker. Det er nemlig slik at noen mennesker donerer kroppen sin til forskning når de dør og noen av organene til disse menneskene blir plastisert slik at det går an å ta på dem og undersøke dem nærmere. Henrik hadde med seg både en menneskehjerne, en nyre og et hjerte som vi kunne se nærmere på.

I utstillingen fikk vi teste kikkhullsoperasjonsutstyr og plastmodeller av menneskekroppen. Vi også sett litt nærmere på hva kroppen trenger og ikke trenger av næringsstoffer.

Spennende saker på medisinsk museum. Foto: Lise Mariann Alsli, Ingvild Skau Mjelde, Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Spennende saker på medisinsk museum. Foto: Lise Mariann Alsli, Ingvild Skau Mjelde, Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter at vi hadde sett på utstillingen tok Henrik oss med videre. Denne gangen fikk vi sett et ekte obduksjonsrom og etterpå tok han oss med til anatomisk samling der de hadde mange forskjellige deler av kroppen enten i plastisert form eller lagt på sprit. Det ble stor oppstandelse da en forskerspire oppdaget et lite menneskefoster og diskusjonen gikk på hvorvidt det er lov å gjøre sånn mot en liten baby. Henrik fortalte at noen ganger dør en mamma med baby i magen og da dør babyen også.

I anatomisk samling fikk vi sett alt fra et hvalhjerte, menneskehjerne og et lite foster. Foto: Ingvild Skau Mjelde og Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
I anatomisk samling fikk vi sett alt fra et hvalhjerte, menneskehjerne og et lite foster. Foto: Ingvild Skau Mjelde og Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter en velfortjent lunsj tok vi turen opp mot Gløshaugen der vi skulle besøke nasjonallaboratoriene for datering. Der møtte vi forskerne Johanna og Martin som viste oss hva de driver på med der.

Opp til kunnskapens høyborg. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Opp til kunnskapens høyborg. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Martin viste oss den store maskinen Brunhilde. Brunhilde fyller et digert rom. Hun bråker og durer, men er veldig nyttig. Hun kan nemlig finne ut hvor gammel en ting som en gang har vært levende er. Det kan være et bein fra et menneske eller dyr, en trebit fra et hus eller en sleiv, en skinnsko fra vikingetiden eller trekull fra et steinalderbål. Alle levende ting inneholder et stoff som heter Carbon 14. Når dette levende dør begynner det å minke Carbon 14 og Brunhilde kan ved å måle hvor mye Carbon 14 som er igjen i en død ting finne ut akkurat når denne tingen døde. Er ikke det merkelig? Forskerspirene fant ut at den som fant ut denne metoden måtte være skikkelig smart.

Maskinen Brunhilde er en ganske nyttig dame. Foto: Lise Mariann Alsli og Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
Maskinen Brunhilde er en ganske nyttig dame. Foto: Lise Mariann Alsli og Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Forsker Johanna fortalte oss om datering ved årringsanalyser, dendrokronologi. Hun fortalte at gjennom et helt år dannes det en lys ring og en mørk ring. Den lyse ringen dannes gjennom våren og sommeren mens den mørke dannes på høsten. Forskerne kan ved å undersøke tykkelsen på årringene finne ut akkurat når treet ble felt.

Forskerspirene kikker på en skive fra et tre som ble 300 år gammel. "Tenk på hvor mye det treet har opplevd da!", sa en forskerspire imponert. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Forskerspirene kikker på en skive fra et tre som ble 300 år gammel. «Tenk på hvor mye det treet har opplevd da!», sa en forskerspire imponert. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Med ganske masse tung kunnskap innabords tok vi turen tilbake til NTNU Vitenskapsmuseet. Nå er vi klare for Sommerlarms aller siste dag.

Leave a response »

Puslespillet om fortiden

lisemab : 6. juli 2016 20:43 : 2016

Hva skjer om man finner et sverd eller en gullring? Får vi den med oss hjem da? Hvordan vet vi hvor gamle tingene er? Kan det være menneskeskjelett der? Hva om vi finner en dinosaur?

Spørsmålene var mange da det var klart for ukens arkeologidag. Forskerspirene hadde fått vite at vi har en stor sandkasse fylt med middelalderjord full av arkeologiske funn som attpåtil ingen arkeologer har sett i før. Det er ganske kult, men gjett om spørsmålene bare bobler frem hos nysgjerrige 10, 11 og 12-åringer. Og det var helt klart at de forsto at dersom de tok med seg funnene hjem så ble det litt dumt for da kunne jo ingen andre få muligheten til å forske eller se funnene de ville gjøre.

Det å være arkeolog og å forske på fortiden er akkurat som å sette sammen et stort puslespill der vi mangler en masse puslespillbrikker. Men for hver oppdagelse vi gjør klarer vi å bygge litt mer på puslespillet. I dag fikk forskerspirene pusle litt på puslespillet om Trondheims gamle historie.

Vi ble ganske fort enige om at det mest sannsynlig ikke ville bli gjort funn av sverd og gullringer i sandkassen vår. Og dinosaurer fantes jo ikke samtidig som mennesker så det kunne vi i alle fall ikke regne med å finne. Men hva kunne vi finne da?

Hva kan man finne oppi her da? Ivrige arkeologspirer i gang med gravingen. Foto: Lise Mariann Alsli og Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Hva kan man finne oppi her da? Ivrige arkeologspirer i gang med gravingen. Foto: Lise Mariann Alsli og Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Bein.

Denne ukens forskerspirer ble rett og slett beineksperter. Noe keramikkbiter og et par flintsteiner dukket opp, m,en i all hovedsak fant vi bein. Og gjett om bein er spennende da! Det er jo nemlig slik at ved å finne bein fra dyr i middelalderens jordlag kan vi forstå mer om matvanene deres og finne ut mer om hva menneskene for så lenge siden drev på med. Vi fant en haug med bein fra ku og kalv, noen sauebein og til med et kattebein. Tenk at det vandret kattepuser rundt i Trondheims gater også for så lenge siden. Det er litt rart å få slike små innblikk i fortiden.

Forskerspirene vasker funn og lurer fælt på hva det er de har funnet. Foto: Grethe Sundet Haugen og Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
Forskerspirene vasker funn og lurer fælt på hva det er de har funnet. Foto: Grethe Sundet Haugen og Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet

Det er ingen sak å være ledere for sommerlarmungene. Her snakker vi lydige unger. Sier lederen stå på en fot, hold deg på hodet og nesen, så gjør de det. ;-) Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Det er ingen sak å være ledere for sommerlarmungene. Her snakker vi lydige unger. Sier lederen stå på en fot, hold deg på hodet og nesen, så gjør de det. 😉 Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Forskerspirene fikk også tatt seg en liten byvandring. Det er spennende å lære å kjenne byen sin på en helt ny måte. Vi har gått opp byen eldste gate; Kaupmannastrete, hvor handelsmennene sto og ropte ut til passerende mennesker at de måtte komme og kjøpe akkurat hos dem. Vi har vandret i Olav Tryggvasons fotspor og sittet på stedet der Olav den Hellige lå den førte natten etter han døde og hvor den første Olavskirken kanskje sto.

Og sist, men ikke minst, fikk vi besøke en ekte arkeologisk utgravning der arkeolog Julian Cadamarteri fra NIKU tok imot oss og fortalte oss litt om det de finner under dagens gater på Torvet. Tenk at rett under asfalten der vi haster frem og tilbake ligger det en hel by fra mange hundre år tilbake. Der er det veier på kryss og tvers, hus og smier og til og med utedo. Og alt dette ligger der som mistede puslespillbrikker som vi bare må finne for å klare å pusle puslespillet om fortiden sammen.

Julian Cadamarteri viser frem alt det spennende de har funnet så langt i utgravningen på Torvet. Piper, mynter og do. Spennende saker. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Julian Cadamarteri viser frem alt det spennende de har funnet så langt i utgravningen på Torvet. Piper, mynter og do. Spennende saker. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Solbjørg viser frem noe av alt det spennende vi har utstilt i middelalderutstillingen vår. Funn fra byen vi bor i. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Solbjørg viser frem noe av alt det spennende vi har utstilt i middelalderutstillingen vår. Funn fra byen vi bor i. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

 

Leave a response »

Vi buzzer rundt

lisemab : 5. juli 2016 20:42 : 2016

Dag 2 av ukens Sommerlarm gikk til Ringve botaniske hage der vi hadde gjort klart til en dag viet til insekter og hage. Vi zummet opp med buzz og møtte der humleekspert Tor Bollingmo zom hadde tatt med seg humlebuzzen. Den observante leser forstår allerede nå at vi nå er bitt av humlebazillen og har fått kronisk z og zumming på hjernen.

Humlebuzzen sto klar da vi kom til Ringve botaniske hage. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Humlebuzzen sto klar da vi kom til Ringve botaniske hage. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Det er fint å se entuasiasmen til forskerspirene bare øke og øke etterhvert som de forstår hvor spennende insektene er og ikke minst humla som er en spesiell krabat.

Humler er kule dyr. Spesielt når man får sett dem helt på nært hold. Foto: Lise Mariann Alsli, Ingvild Skau Mjelde og Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
Humler er kule dyr. Spesielt når man får sett dem helt på nært hold. Foto: Lise Mariann Alsli, Ingvild Skau Mjelde og Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Visste du forresten at…
– absolutt hele humlebestanden dør om høsten, bortsett fra de unge humledronningene.
– humla lager sin egen kroppsvarme slik som oss og har pels for å holde bedre på varmen.
– humla ruger på eggene sine som en fugl mens hun zummer og rister og lager varme slik at larvene i eggene skal ha det bra.
– en humle ikke bare er en humle. Det finnes 34 arter som ser helt ulike ut.
– det er kun hunnhumlene som stikker. Hannhumlene har ikke brodd.
– humlene lager honning akkurat som biene.
– de forskjellige humleartene liker forskjellige blomster.

Vi leter etter forskjellige humlearter. Hvilke blomster like humlene best= Foto: Lise Mariann Alsli og Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
Vi leter etter forskjellige humlearter. Hvilke blomster like humlene best= Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Tenk at det var opptil flere av forskerspirene som absolutt ikke hadde tenkt å prøve å fange en humle engang, men etter at vi hadde jobbet en stund med dem, observert dem og hørt om dem gikk alle forskerspirene med liv pog lyst inn for den siste oppgaven,å fange en humle hver. Humlene er jo slett ikke så skumle som man skulle tro. Vi møtte noen østerrikske turister i hagen som ble veldig bekymret og nesten litt sinte for at vi fanget humlene for de er så sjeldne hjemme hos dem, men heldigvis ble turistene veldig glade da de fikk høre at vi bare skulle fange dem, artsbestemme dem og så la dem få fly avgårde til neste blomst.

Å kose på en humle er ikke hverdagskost. Noen fikk til og med holde en humle. Foto: Lise Mariann Alsli og Solbjørg Pedersen,. NTNU Vitenskapsmuseet
Å kose på en humle er ikke hverdagskost. Noen fikk til og med holde en humle. Foto: Lise Mariann Alsli og Solbjørg Pedersen,. NTNU Vitenskapsmuseet

Men det er jo ikke bare humler i botanisk hage. Her lever det mange insekter. Vi gjorde derfor et lite eksperiment for å finne ut hvilken mat insektene liker best. Vi satte ut et matfat (foringsstasjon) med 7 retter som vi lurte fælt på om insektene ville like. Hva tror du insektene liker best av bananmos, melon, rødvin, sukkervann, honning, fruktblanding og dynamitt (alle matsortene blandet sammen)? Etter å ha latt maten stå og dufte en stund fikk forskerspirene sitte og følge med og telle antall insekter på hver matrett.

Feltarbeid. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Feltarbeid. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Resultatet? Jo, da vi fikk resultatet viste det seg at det var temmelig logisk. For hva er det insekter drikker fra blomster? Jo, nektar er det. Og hva er egentlig nektar? Jo, det er rett og slett sukkervann. Det var dermed helt logisk når resultatene fra undersøkelsen viste at det var sukkervann som var klart mest populært blant insektene i hagen.

Konklusjonen er klar: Insekter og Ringve botaniske hage er et herlig forskerspiretema. Foto: Falla Maria Boudakaat
Konklusjonen er klar: Insekter og Ringve botaniske hage er et herlig forskerspiretema. Foto: Falla Maria Boudakaat

Glade, varme og fornøyde satte vi kursen ned til museet igjen etter endt dag. Sommerlarm er jammen gøy.

Leave a response »

Fra løssnuter og digre igler til kjempeblekkspruter på sprit

lisemab : 4. juli 2016 17:36 : 2016

Og dermed var vi i gang med en ny runde sommerlarm. I dag sto det 21 ivrige forskerspirer på trappen vår. Vi kjente ikke dem og de kjente ikke oss, men i løpet av dagen fant vi alle sammen ut at dette må bli en hyggelig uke.

Det finnes mange jobber på et museum. Man kan forske på insekter, grave ut ting fra steinalderen og vikingtid. Man kan lage utstillinger eller man kan være direktør og sitte i viktige møter. Men på Vitenskapsmuseet har vi en mann som har en veldig spennende og veldig annerledes jobb. Han stopper nemlig ut dyr. I dag fikk forskerspirene møte taksidermist Per som fortalte om hvordan man kan klare å få et dødt dyr til å virke helt levende ved å ta av skinnet av dyret, forme det, fylle det og sette inn falske øyne og neser. Av og til kan man også lage miljøet rundt dyret. For eksempel lage og sette på en sopp ved foten til et skogsdyr. Fryktelig spennende.

På besøk på verkstedet til taksidermist Per Gätzschmann. Hvordan stopper man ut dyr? Foto: Lise Mariann Alsli, SAolbjørg Pedersen og Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
På besøk på verkstedet til taksidermist Per Gätzschmann. Hvordan stopper man ut dyr? Foto: Lise Mariann Alsli, SAolbjørg Pedersen og Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi tok oss også en tur opp i den forhistoriske utstillingen på museet. Der viste Lise Mariann frem helt ekte gjenstander fra både steinalder, bronsealder og jernalder. Det var ekstra spennende å besøke museet som Sommerlarmdeltaker for denne gangen var ikke alle gjenstandene gjemt bak glass. Det var en rar følelse å ta i en øks fra bronsealderen. «Det blir akkurat som om vi tar bronsealdermennesket i hånda», sa en forskerspire.

Forskerspirene fikk skikkelig nærkontakt med forhistoriske redskaper i dag. Foto: Ingvild Skau Mjelde og Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Forskerspirene fikk skikkelig nærkontakt med forhistoriske redskaper i dag. Foto: Ingvild Skau Mjelde og Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj hoppet vi over til et helt nytt tema da vi gikk avgårde til Ilabekken for å undersøke insekter og småkryp både i vann og på land. Det var spennende å se hvor mye som egentlig lever i en liten bekk.

På tur i Ilabekken for å se på dyrelivet. Foto: Lise Mariann Alsli og Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
På tur i Ilabekken for å se på dyrelivet. her fant vi både veps og svære igler. Foto: Lise Mariann Alsli og Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet

Og kanskje litt i overkant spennende når insektene prøvde å ta hevn…

Hjelp!!! Ikke bare bare å være forsker... Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Hjelp!!! Ikke bare bare å være forsker… Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Tilbake på museet undersøkte vi insektene i mikroskop og prøvde å artsbestemme dem med det samme.

Så rar naturen er. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
Så rar naturen er. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi avsluttet dagen med noe riktig spennende. Vi fikk nemlig lov til å bli med Grethe Sundet haugen inn i Vitenskapsmuseets våtmagasin for naturhistoriske preparater. Her var det hylle opp og hylle ned med fisker, slanger, salamandere og til og med en sel lagt på sprit. Midt på gulvet sto det en svær kasse som inneholder flere store kjempeblekkspruter som har drevet inn i Trondheimsfjorden og senere tatt vare på.

Hvorfor gjør vi museet dette da, spurte vi voksne forskerspirene. Svarene kom på rad:
– Fordi vi vil vise frem ting i naturen
– Fordi vi vil forske på dyrene
– Fordi vi vil bevare dyr slik at vi har dem selv om de skulle bli utryddet

Ned en bratt trapp under museet er det hylle på hylle med spennende dyr lagt på sprit. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Ned en bratt trapp under museet er det hylle på hylle med spennende dyr lagt på sprit. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Dette lover godt. Vi har kloke barn på besøk i Sommerlarmukene.

Leave a response »

Bie på pinne og insekthotell

lisemab : 1. juli 2016 16:15 : 2016

I dag var vi travelt opptatt med å forberede til utstillingsåpning og avslutning. I dag kom nemlig både foreldre, søsken og besteforeldre for å se hva forskerspirene har bedrevet de siste dagene. Vi bygget derfor en fin utstilling med arkeologiske funn, preparater fra bekk og luft, skjemaer fylt ut når vi har gjort feltarbeid og ikke minst en masse bilder fra uken.

Men før foreldrene kom fikk vi tid til litt andre aktiviteter også. Vi laget fine pinnebier som vi kan pynte med hjemme. Biene ble noen riktig hyggelige personligheter med grønne øynebryn, spiss brodd og andre finurligheter.

Snodige og fine pinnebier lages med stor iver. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Snodige og fine pinnebier lages med stor iver. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

I tillegg laget vi noen små insektshotell slik at forskerspirene våre kan bidra til å ta vare på de viktige insektene. For som vi fikk vite på Ringve; man tenker kanskje ikke på hvor viktige små insekter kan være før man begynner å forske på det. har du noengang tenkt på hvilke dyr som sprer pollen fra kakaoplanten som vi får sjokolade fra. Det hadde ikke forskerne heller før de plutselig begynte å se nærmere etter. Og tenk; det insektet som vi synes er aller mest irriterende er det som gjør at vi får sjokolade; nemlig knotten. Tenk på det; Ingen knott, ingen sjokolade. Ta vare på insektene.

Forskerspirene tar ansvar for insektene våre. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Forskerspirene tar ansvar for insektene våre. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Og tror du ikke vi fikk et aldri så lite forskerbesøk også sånn helt på tampen. Beinekspert Jørgen Rosvold kom  og fortalte litt om hvilke dyr beina barna fant på arkeologidagen var fra. Blant beina var det både hodeskaller, knær og overarmsbein, men ingen fra mennesker. Og bra var det, var det enkelte forskerspirer som mente. For hadde det vært menneskebein hadde det rett og slett blitt litt i ekleste laget.

Jørgen kan nesten alt som er å vite om bein og fikk noen travle minutter da 18 forskerspirer kastet seg over ham med bein i blikket. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Jørgen kan nesten alt som er å vite om bein og fikk noen travle minutter da 18 forskerspirer kastet seg over ham med bein i blikket. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Men nok om det. Klokken 13.00 sto foreldre og familie og banket på og forskerspirene fikk selv vise familien sin alt det spennende vi har fått til i løpet av de siste dagene. Og før vi visste ordet av det var uke 1 av sommerlarm unnagjort og 18 forskerspirer vandret ut av NTNU Vitenskapsmuseet med noen morsomme opplevelser, litt ny kunnskap og en pinnebie og insektshotell i bagasjen.

God sommer og velkommen til neste ukes forskerspirer. Vi gleder oss til å møte dere.

Leave a response »

Mennesket og datering

lisemab : 30. juni 2016 19:02 : 2016

Dagen startet med samling på Vitenskapsmuseet. Deretter gikk vi samlet til Kunnskapssenteret (medisinsk museum) på St. Olavs hospital.

Fremme på Kunnskapssenteret. Litt lek før alvoret begynner. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Fremme på Kunnskapssenteret. Litt lek før alvoret begynner. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

På medisinsk museum møtte vi Ivar og Henrik (patolog, stiller diagnoser) som fortalte om utstillingen med tema «Ung helse». Her fikk vi blant annet lære om hvordan barn opplever sykehuset og hvilke sykdommer barn kan få. I utstillingen kunne man prøve seg på kikkhullsoperasjon med perler. Det er ikke så enkelt som man skulle tro. Vi fikk også ta på et plastinert menneskehjerte, hvor væska er byttet ut med silikon slik at formen bevares.

Hvordan er det egentlig å være barn på sykehus? Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvordan er det egentlig å være barn på sykehus? Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Å være kirurg er jammen ikke bare enkelt. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
Å være kirurg er jammen ikke bare enkelt. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet

Slik ser et menneskehjerte ut. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Slik ser et menneskehjerte ut. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Neste stopp var Laboratoriesenteret. Her besøkte vi disseksjonslaboratoriet og anatomisk samling. På anatomisk samling kunne vi se flere ekte organer fra mennesker og skjeletter av andre dyr for sammenligning. Vi fikk blant annet ta på menneskehjerter, hjerner, nyre og et hode delt på midten. Dette var litt ekkelt for mange, og flere mistet matlysten da dette var siste stopp før lunsj.Det er litt rart å tenke på at vi alle sammen ser sånn ut inne i oss.

Etter lunsj gikk vi samlet til Nasjonallaboratoriet for datering på Gløshaugen. Her møtte vi Martin og Einar som fortalte oss mye vi ikke visste fra før. Gruppa ble delt i to, slik at vi fikk lære om både datering med årringer og datering ved hjelp av karbon-14. Vi lærte for eksempel at en kald sommer vil lage en tynn årring, mens en varm sommer vil lage en tykkere årring, ettersom treet vokser mer når det er varmt. Og ved å telle årringer på et tre kan man finne ut nøyaktig hvor gammelt et tre er.

Ved å telle årringer kan man vite akkurat hvor gammelt et tre ble før det døde og er man dateringsforsker kan man også finne ut akkurat når et tre levde. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Ved å telle årringer kan man vite akkurat hvor gammelt et tre ble før det døde og er man dateringsforsker kan man også finne ut akkurat når et tre levde. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Under omvisningen i 14C-laboratoriet møtte vi Brunhilde; maskinen som teller antall karbon-14 i et materiale og som dermed finner ut hvor gammelt det er.

Brunhilde er en kjempestor maskin som kan finne ut akkurat hvor gammel en gjenstand er, så lenge den tingen en gang har vært noe levende (bein, tre, kull, skinn osv.) Foto: Ingvils Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
Brunhilde er en kjempestor maskin som kan finne ut akkurat hvor gammel en gjenstand er, så lenge den tingen en gang har vært noe levende (bein, tre, kull, skinn osv.) Foto: Ingvils Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet

Tenk at forskere kan finne ut at det går an å datere på denne måten. Det er ganske utrolig. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
Tenk at forskere kan finne ut at det går an å datere på denne måten. Det er ganske utrolig. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter besøket på Nasjonallaboratoriet tok vi bussen tilbake til museet hvor vi hadde en avsluttende samling. Vips så var dag 4 over. Bare en dag igjen før første gjeng av årets sommerlarmdeltagere er ferdig med uka si hos oss.

Leave a response »

Bivoks, humlevoks, ørevoks og andre naturlige ting

lisemab : 29. juni 2016 18:42 : 2016

I dag reiste vi opp til Ringve botaniske hage, NTNU Vitenskapsmuseets egen oase av grønt i Trondheim by. Her skulle vi tilbringe dagen og lære mer om naturen rundt oss, se på trær og blomster, gå tur i hagen, gjøre et spennende eksperiment og ikke minst; lære mer om humler i regi av humleekspert Tor Bollingmo og NTNU Vitenskapsmuseets Humlebuzz.

På vår vandring rundt i hagen så vi ikke bare humler, men også andre insekter. Vi fant likesågodt ut at vi skulle teste ut hva insekter liker best å spise, så vi laget en ordentlig 7-retters middag og lot insektene velge fritt det de likte best. Var det sukkervann eller rødvin? Kanskje honning eller banangrøt? Gjæret fruktmos eller melon? Eller kanskje alle rettene blandet sammen?

Spenningen stiger. Hvem besøker matfatet? Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Spenningen stiger. Hvem besøker matfatet? Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Det ble uansett en veldig hyggelig vandring rundt i hagen og vi så både spennende trær og dyr. Noen av dyrene var faktisk litt i overkant spennende. Måkene var nemlig veldig interessert i oss da vi spiste lunsj og enkelte forskerspirer tok hylende dekning under et tre. ikke greit å være naturforsker altså…

Humleekspert Tor Bollingmo møtte oss ved en buss som har kledd seg ut som en humle; Humlebuzzen. Solbjørg fortalte tidligere i dag om biene vi har boende på NTNU Vitenskapsmuseet i sommer. Hun fortalte at de produserer bivoks som de bygger hus av. Tor fortalte at det gjør humlene også. De lager humlevoks som de legger som et lokk over larvene i bolet, men hvor henter hun denne voksen da, spurte Tor. «Fra ørene», kommenterte en forskerspire, tydelig stolt over morsomheten.

Tor Bollingmo fortalte om både tai-chi, mammuter, ørevoks og selvsagt også humler. Foto: Grethe Sundet haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Tor Bollingmo fortalte om både tai-chi, mammuter, ørevoks og selvsagt også humler. Foto: Grethe Sundet haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Inne i Humlebuzzen hadde Tor to små humlebol som vi kunne få se inni. der kravlet dronningen og døtrene hennes rundt og hadde det veldig travelt. Humlemennene derimot var ikke å se. De flyr nemlig helst oppe i trærne hvor de spiser og slapper av. Den eneste jobben deres er å få parret seg før de dør om høsten hele gjengen.

Hvor er dronningen? Og hvordan kan man se forskjell på dronningen og døtrene hennes? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvor er dronningen? Og hvordan kan man se forskjell på dronningen og døtrene hennes? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Og så var det på tide å prøve å fange humler selv. I den fine renessansehagen fant vi mange forskjellige typer humler. Det finnes nemlig 34 forskjellige arter humler og mange av disse finner vi også her i Trondheim. Har du noengang sett alle de vakre mønstrene og fargene på humlene? De kan fortelle mye om hvilken art humla tilhører. Er det en steinhumle eller en åkerhumle eller kanskje en jordhumle?

Det å fange en humle er ikke så lett, men det å artsbestemme dem var slett ikke så vanskelig, etter litt øvelse. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Det å fange en humle er ikke så lett, men det å artsbestemme dem var slett ikke så vanskelig, etter litt øvelse. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Plutselig sto Tor der med en jordhumle i hånden. Tenk at det går an! Å holde en humle. Humla var sint og irritert over å bli holdt fast og prøvde forgjeves å stikke, men stakkaren hadde visst glemt at han var en han. Det er nemlig bare damene i humleverdenen som har brodd.

Visste du at det er bare damehumlene som har brodd? Tor fortalte at humler med gul trønderbart er hannhumler og kan trygt holdes. Hvis man er tøff nok... Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Visste du at det er bare damehumlene som har brodd? Tor fortalte at humler med gul trønderbart er hannhumler og kan trygt holdes. Hvis man er tøff nok… Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Og med ett var også denne dagen over. Bussen tok oss med tilbake til museet igjen og nå er vi klare for nok en spennende dag, men vi sa ikke ha det til humlene før vi strøk den over pelsen og sa på gjensyn.

Høydepunktet for mange var da man fikk kose på den myke humlepelsen. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Høydepunktet for mange var da man fikk kose på den myke humlepelsen. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Leave a response »

Grav deg ned i tide

lisemab : 28. juni 2016 16:42 : 2016

Ja, for i dag har vi virkelig gravd oss ned i Trondheims historie, både i direkte og i overført betydning. Vi har nemlig hatt arkeologidag og har virkelig fått innblikk i arkeologiens verden.

Vi har vært på byvandring i byen vår. Vi har sett hvor folk bodde og hvor de ble begravd når de døde. Vi har vandret i kaupmannastrete og tenkt på hvordan det kunne ha sett ut i handelsgata for 800 år siden. Og noe av det artigste var at vi faktisk fikk besøkt arkeologene som graver på Torvet for å finne ut hvordan livet i Trondheim var for lenge siden.

Ivrige sommerlarmdeltakere på byvandring. Foto: Grethe Sundet Haugen
Ivrige sommerlarmdeltakere på byvandring. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

På Torvet møtte vi Ian Reed og Julian Cadamarteri som jobber i NIKU. De kunne fortelle om hvordan de graver og hva de har funnet. Tenk at noen av arkeologene akkurat i dag satt og gravde i en mange hundre år gammel utedo. Det er heldigvis ikke bare bæsj de finner på Torvet. De viste oss gamle mynter, krittpiper og bein fra middagene til menneskene som bodde her før oss. Det er litt rart å tenke på at hver gang vi går over Torget går vi akkurat der det har gått mennesker i mange hundre år før oss.

Arkeolog Ian Reed viser frem funn fra Torvet. Foto: Grethe Sundet Haugen
Arkeolog Ian Reed viser frem funn fra Torvet. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Det kuleste med å lære er å gjøre selv. Derfor sto jubelen i taket da forskerspirene fikk vite at i dag skulle de ikke bare se andre grave, men de skulle også grave selv. Under utgravningen på folkebibliotekstomta for over 35 år siden ble det nemlig så travelt for arkeologene at de ikke rakk å grave gjennom all jorda. Noen snedige arkeologer fant derfor på at de skulle få kjørt bort noen lass av jorden arkeologene ikke rakk å grave i og gjemme denne den et hemmelig sted.

Nå får imidlertid vi lov til å hente noe av jorda og sommerlarmdeltakerne er derfor de aller første som graver i den. Og gjett om det er spennende da! Kan det være vikingsverd man finner? Eller kanskje en birkebeiner? Eller rett og slett en diger gullring?

Finner man noe spennende, tro? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Finner man noe spennende, tro? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi fant desverre ingen av delene i dag, men vi fant riktig så fine ting likevel. For det første har vi funnet ut at folk i Trondheim alltid har vært glad i mat. Vi fant nemlig hauger og lass av dyrebein. Både fra fisk og pattedyr. I tillegg fant vi en nydelig krittpipestilk med fine dekorasjoner. Og som om ikke det var nok dukket det også opp en del av en kam. Kanskje er akkurat denne kammen brukt for å få bukt med hodelus i forgangen tid. Helt mot slutten av dagen dukket det opp et interessant lite skår av keramikk. Kunne det være gammelt, tro? Nå gleder vi voksne oss bare til å fortelle finneren i morgen at keramikkbiten hun fant er hele 300-400 år gammel. Det er ikke verst.

En krittpipestilk, en keramikkbit fra 16-1700-tallet og en beinkam. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
En krittpipestilk, en keramikkbit fra 16-1700-tallet og en beinkam. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Er det rart man er omringet av blide og interesserte forskerspirer med slike kule opplevelser. Selv det å vaske (riktignok arkeologiske funn og ikke rommet sitt) blir jo spennende i slike stunder.

Blide funnvaskere. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Blide funnvaskere. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi summer videre i sommerlarmaktivitetene i morgen. Følg med.

Skitne, men glade arkeologhender. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Skitne, men glade arkeologhender. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Leave a response »

En introduksjon til alt

lisemab : 28. juni 2016 08:36 : 2016

Da var vi endelig i gang med årets første sommerlarmuke og vi har møtt en haug hyggelige unger klar til dyst.

I 5 hele dager skal vi leke, lære og oppleve museet, byen vår og forskningsområder utenfor selve Vitenskapsmuseet og første dag ble dermed viet til en introduksjon av alt; taksidermi, arkeologi og biologi.

Etter at alle forskerspirene var utstyrt med våre spesialdesignede elgskjorter, navn var sagt og gjentatt noen ganger og regler for uken gjennomgått føk vi rett avgårde til spennende steder.

Utstoppet spurvehauk Foto; Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi var så heldige å få besøke taksidermisten Per Gätzschmann som kunne fortelle om hvordan man stopper ut et dyr. Hva putter man inn i et skinn når beina, kjøttet og innvollene er tatt ut? Er det bomull? Per kunne lett oppklare dette. Før brukte man både treull og andre ting for å få dyret til å ligne et dyr. I dag er det plaststoff som formes og kles på.

Lise Mariann tok ungene opp for å se på den forhistoriske utstillingen der barna fikk skikkelig nærkontakt med ekte arkeologiske gjenstander. Det er ikke alle som kommer på museet som får lov til å ta på en ekte steinalderøks eller stryke forsiktig over et ekte vikingsverd, men det får faktisk sommerlarmgjengen vår.

Etter en aldri så liten lunsj var inntatt tok vi med oss insektforsker Torbjørn Ekrem ned til Ilabekken hvor vi lette etter både vann- og luftinsekter. Forskrekkete utrop og gledeshyl lød over hele enga da 18 forskerspirer begeistret lot nysgjerrigheten ta fullstendig overhånd.

Det er spennende saker å finne i Ilabekken Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet

«Dette er bare så sinnsykt kult! Tenk at det finnes SÅ mange levende ting nedi en bekk!» var en forskerspires konklusjon da han kikket ned på yrende liv i karet han hadde fylt med det som først så ut til å bare være gjørme og vann.

En ekte forsker kan imidlertid ikke gi seg med å bare finne saker og ting. Her må det også forskes. Da vi kom tilbake til museet igjen fortalte Torbjørn mer om det han synes er det kuleste å forske på, nemlig fjærmygg. Vet du hvorfor fjærmyggen kalles fjærmygg? Det er fordi guttefjærmyggen har det som ligner mest på en fjær på nesen. Tenk det, du! Naturen er jammen rar.

Små monster under mikroskopet. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Jubel og begeistring ble det også da forskerspirene fikk se på insektene sine i mikroskop mot slutten av dagen. Med skrekkblandet fryd så de små larver forandre seg til svære monster under mikroskoplinsen.

Nå er vi klare til dag 2 av sommerlarmuken. Mon tro hva denne dagen vil bringe.

Leave a response »

Hei på dere

lisemab : 23. juni 2016 17:13 : 2016

Er dere klare? Førstkommende mandag står vi klare til å møte en haug glade og spente forskerspirer i sommermodus. Vi på den andre siden er akkurat like spente på å møte denne glade gjengen.

Men det å møte så mange nye og fremmede fjes på en gang er ikke alltid like lett. Man kan jo rett og slett bli litt nervøs av mindre, så nå vil vi presentere oss voksne som skal være sammen med dere slik at dere i alle fall kjenner noen av oss litt før dere kommer.

Her er vi:

Solbjørg

Solbjørg, NTNU VitenskapsmuseetSolbjørg er biolog og jobber som museumspedagog. Mange av dere har kanskje møtt Solbjørg før når dere har besøkt Vitenskapsmuseet med klassen deres.

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Solbjørg?
Rød eller gul
…yndlingsdyret ditt?
Katt
…yndlingsblomsten din?
Solsikke
…det beste med jobben din?
Å få snakke om natur og kultur.
…det beste med sommeren?
Å være ute i naturen og plukke blomster.

Lise Mariann

Lise Mariann. Foto: NTNU VitenskapsmuseetLise Mariann er arkeolog og jobber som museumspedagog og arrangementskoordinator. Lise Mariann møter mange klasser som kommer på museet for å lære om arkeologi. Har du sett henne?

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Lise Mariann?
Orange og blå
…yndlingsdyret ditt?
Kattepuser i alle fasonger. Huskatter og løver og tigre og gauper og…
…yndlingsblomsten din?
Forglem-meg-ei
…det beste med jobben din?
Når jeg får noen til å synes arkeologi er akkurat like kult som det jeg synes det er.
…det beste med sommeren?
Å være sammen med familien min hele dagen og sitte på stranda og lukte på sjølukta.

Ingvild

Ingvild.Dette er Ingvild. Hun studerer arkeologi og holder på å skrive en mastergrad om . I tillegg har hun jobbet sammen med Solbjørg og Lise Mariann med å snakke med barna som kommer på museet.

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Ingvild?
Grønn
…yndlingsdyret ditt?
Esel. Spesielt esler som lever i Andesfjellene. De har nemlig ekstra langt hår.
…yndlingsblomsten din?
Liljer
…det beste med det du studerer?
Å finne ut ting vi ikke visste fra før.
…det beste med sommeren?
Å spise norske jordbær ute på gresset.

Grethe

GretheOg så er det Grethe. Grethe er ferdigutdannet marinbiolog og jobber nå med vitenskapsmuseets marine samlinger.

Hva er…?

…yndlingsfargen din, Grethe?
Rosa
…yndlingsdyret ditt?
Pingvin
…yndlingsblomsten din?
Rødsildre
…det beste med det du studerer?
Å lære nye ting om naturen.
…det beste med sommeren?
At man kan være ute hele tiden og at man kan bade i sjøen.

Så nå gleder vi oss bare til å møte deg og finne ut hva du liker best.

Velkommen til Sommerlarm 2016.

Leave a response »

Det begynner å nærme seg nå

lisemab : 13. juni 2016 08:53 : 2016, Uncategorized @nb

DSCF0484Begynner dere å bli spente på hva som skal skje i sommerlarmuken?

Vi voksne som skal være sammen med dere gleder oss veldig til å møte hver og en av dere og har satt sammen et spennende program med mange forskjellige aktiviteter. Dette er programmet for dagene dere er sammen med oss:

Mandag: Vi blir kjent med museet og det å forske. Hvem jobber på museet og hva gjør de? Vi besøker og får besøk av forskere og avslutter med en egen forskeroppgave ved Ilabekken.

Tirsdag: Arkeologidag. Hvordan jobber en arkeolog? Barna får være arkeologer for en dag og grave i ekte middelalderjord som ingen arkeologer har gått gjennom før. Vi går på byvandring i middelalderbyen vår og besøker arkeologene som graver på Torvet.

Onsdag: Tur til Botanisk hage på Ringve. NTNU Vitenskapsmuseet har en egen hage og her foregår det mye spennende. Vi undersøker blomster, trær og insekter og får besøk av humleekspert Tor Bollingmo som skal lære oss mer om humler.

Torsdag: Vi besøker nasjonallaboratoriene for datering på Gløshaugen og medisinsk fakultet på Øya.

Fredag: Vi avslutter uka med vitenskapelige formingsaktiviteter, kunnskapsløype i museets utstillinger og vi lager utstilling om det vi har opplevd gjennom uka. Til slutt tar vi imot foreldre og familie til høytidelig avslutning klokken 13.00.

Vi har enda noen svært få plasser igjen dersom akkurat du som leser dette er en 10-12 år gammel forskerspire eller om du vet om noen som passer denne beskrivelsen. Mer informasjon om program og påmelding finner du på denne lenken.

Leave a response »

Klart for påmelding

lisemab : 15. april 2016 08:42 : 2016

Forskerspirer i sommersol. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU VitenskapsmuseetHei alle sammen!

Da tenker vi at det sitter en haug forskerspirer rundt omkring og bare gleder seg til sommerferie og sommerlarm. Nå starter påmeldingen til 5 flotte dager for deg som er 10-12 år.

Her blir det spennende besøk i Vitenskapsmuseets egne lokaler, arkeologisk utgraving i ekte middelalderjord, biologiekskursjoner i nærområdet, besøk ved forskningsmiljø ved NTNU, eksperimenter og lek i utstillingene og parken. Sommerklubben foregår altså både utendørs og innendørs . Varighet fra kl. 9:00 – 14:00 hver dag.

Dere velger hvilken av de to aktuelle ukene deres forskerspire vil delta og bruker påmeldingskjemaet vi har lenket til i informasjonen nedenfor for å skrive dere opp på listen vår.

Viktig informasjon:

Dato: Uke 26: 27. juni-1. juli (fullbooket) og Uke 27: 4. – 8. juli (få plasser igjen). Max 20 deltakere per uke.
Pris: Kr 1100,- per person (søskenmoderasjon kr 800).

Lunsj: Museet stiller med lunsj og frukt hver dag. Det blir enkel servering av brødskiver med vanlig pålegg, juice, melk og saft. Husk å melde fra om matallergi i påmeldingsskjemaet!

Program: Detaljert program vil dukke opp i bloggen senere når alle detaljer er på plass.

Påmelding: For påmelding fyller du inn dette skjemaet. Du vil deretter få en bekreftelse per e-post.

Vi gleder oss til å høre fra dere! Kjør påmelding!

Leave a response »
« Page 1 »