Snipp, snapp snute…

lisemab : 3. juli 2015 23:13 : 2015

Da var siste dag på Sommerlarm for 2015 over og vi har hatt en herlig avslutningsdag sammen med 20 hyggelige barn og en haug foreldre, søsken og annen familie.

Vi har laget egne helleristninger der vi brukte av kunnskapen Heidrun Stebergløkken lærte oss på mandag. For bergkunst fra forskjellige tider kan se veldig forskjellig ut. Visste du at når bergkunstforskere ser en helleristning av en elg er de ganske sikre på at den ble laget i steinalderen mens om forskeren ser en helleristning som er formet som et håndavtrykk hører den mest sannsynlig til bronsealderen?

Forskerspirene er i gang med å lage sine egne helleristninger. Her blir det spennende motiver. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Forskerspirene er i gang med å lage sine egne helleristninger. Her blir det spennende motiver. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Med alt det forhistoriske i utstillingen Midt-Norges forhistorie er det ikke rart om man går litt berserk innimellom.

Arne går berserk med vikingøksa. Hjelp! Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Arne går berserk med vikingøksa. Hjelp! Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi har også brukt av fysikkkunnskapen fra i går når vi laget oss raketter med luft som brennstoff (det kunne de ha lært av på NASA…). Dette er er fysikk i praksis. Og kjempegøy!

Klar, ferdig, skyt! Hvem har bygget den kraftigste raketten? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Klar, ferdig, skyt! Hvem har bygget den kraftigste raketten? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter aktiviteter og lunsj tok vi imot foreldre, søsken og annen familie som gjerne ville se hva forskerspirene hadde drevet med de siste dagene. Forskerspirene har nemlig ordnet utstilling med alle de spennende aktivitetene representert.

Her fant gjestene beviser for at vi ikke har ligget på latsiden denne uka. Utstillingsbordene var fulle  av spennende eksperimenter og byggverk. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Her fant gjestene beviser for at vi ikke har ligget på latsiden denne uka. Utstillingsbordene var fulle av spennende eksperimenter og byggverk. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Men så er det jo slik at all skole ender med EKSAMEN! Selv om gispet fra forskerspirer og foreldre var høyt og sjokkert viste det seg at dette slett ikke var så vanskelig som en først trodde. Ved hjelp av quizplattformen Kahoot!, utviklet gjennom forskning ved NTNU, fikk vi testet og bekreftet at forskerspirene har lært mange og spennende ting gjennom en kort, men begivenhetsrik uke. Og jammen vanket det ikke premier også. Slikt kan en like.

Her ble det premier til alle, men de største medaljene gikk til vinneren Helene og gutta på 2. plass, Thomas og Marius. Foto: Astrid Kviseth og Randi Wenche Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Her ble det premier til alle, men de største medaljene gikk til vinneren Helene og gutta på 2. plass, Thomas og Marius. Foto: Astrid Kviseth og Randi Wenche Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Og etter kaffe, saft, is, eksamen og høytidelig diplomutdeling var Sommerlarm over for denne gang og vi ønsker dere en riktig hyggelig sommer!

4 slitne, men fornøyde sommerlarmledere berømmet seg selv med diplom og en pust i bakken etter 2 sonmmerlarmuker. Vi sees snart igjen, forskerspirer! Foto: Randi Wenche Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
4 slitne, men fornøyde sommerlarmledere berømmet seg selv med diplom og en pust i bakken etter 2 sonmmerlarmuker. Vi sees snart igjen, forskerspirer! Foto: Randi Wenche Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi sees!

Leave a response »

Edderkopper, vann, lys og lyd

lisemab : 2. juli 2015 20:05 : 2015

Det er nest siste dag på sommerlarm 2015 og i dag har forskerspirene fått bryne seg på fysikkens verden på Gløshaugen.

Fysikk er egentlig et veldig vanskelig begrep, for hvordan skal en kunne fatte og bekripe disse usynlige lovene som gjelder oss alle eller de mange bittebittesmå stoffene som suser rundt omkring og som gjør at verden fungerer slik vi er vant til? Det er ikke bare lett.

Heldigvis fikk vi besøke skolelaboratoriet på Gløshaugen som hadde ordnet en fysikkløype der vi fikk bryne oss på rare og spennende fenomener.

Elektronikk bygger på mange av fysikkens prinsipper. Og gjett om det er spennende å lage sin egen skumle edderkopp med lysende øyne da! Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Elektronikk bygger på mange av fysikkens prinsipper. Og gjett om det er spennende å lage sin egen skumle edderkopp med lysende øyne da! Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Går det egentlig an å se lyd og høre lys? Ja, det går faktisk an. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Går det egentlig an å se lyd og høre lys? Ja, det går faktisk an. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Magneter er spennende. Tenk hvor mye rart magneter kan hjelpe oss med. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Magneter er spennende. Tenk hvor mye rart magneter kan hjelpe oss med. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Hva skjer dersom en blåser en ball opp i lufta ved hjelp av et sugerør eller en føner? Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Hva skjer dersom en blåser en ball opp i lufta ved hjelp av et sugerør eller en føner? Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Hvordan kan det ha seg at vannet på mynten legger seg som i en boble? Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvordan kan det ha seg at vannet på mynten legger seg som i en boble? Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Noen ganger er man bare så kule! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Noen ganger er man bare så kule! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter at fysikkløypa var unnagjort tok vi oss en tur til Nasjonallaboratoriet for datering der vi fikk vite hvordan arkeologene kan vite at beinet eller bålet de nettopp har gravd opp er fra steinalderen eller middelalderen. Det hele avgjøres ved å teste C14-nivået i gjenstanden en vil ha testet. Og for å finne ut av det må en prøve gjennom en diger maskin ved navn Brunhilde. Dette er en svært komplisert prosess som forskerspirene fikk innblikk i idag. «Tenk så glupe de som fant på dette var da!», utbrøt en forskerspire imponert etter rundturen.

Akselerator-massespektrometret Brunhilde finner ut av hvor gamle arkeologenes funn er. Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Akselerator-massespektrometret Brunhilde finner ut av hvor gamle arkeologenes funn er. Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi fikk også høre litt mer om hvordan forskere kan finne ut nøyaktig hvor gammel for eksempel en brygge eller en stavkirke kan være med å telle og sammenligne årringer i tømmerstokkene bryggen eller kirken er bygget av.

For hvert år blir det en ny årring på treet. Hvor gammelt er dette treet? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
For hvert år blir det en ny årring på treet. Hvor gammelt er dette treet? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter en lang og begivenhetsrik dag tok vi beina fatt og trasket nedover til museet i solskinnet. Og varme og slitne forskerspirer avsluttet dagen med en deilig ispinne. Fullt fortjent og noe alle forskere kan trenge innimellom.

 

Leave a response »

Arkeologisk gjørmebad

lisemab : 1. juli 2015 21:24 : 2015

Når man bor i Trøndelag er det bare å innse at en kan ikke alltid være like heldig med været. I dag var vi mer på svømmetur på tørt land enn på gåtur, men lot forskerspirene dette gå ut over humøret? Nei, ikke i det hele tatt. Dagens aktiviteter ble gjennomført med smil, entusiasme og glede. Slikt kan man like.

Gørrskitne, men like blide. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Gørrskitne, men like blide. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Så hva gjorde vi egentlig i dag? I dag var det arkeologidag, noe forskerspirene har gledet seg til i flere dager. De hadde nemlig hørt om at de skulle få grave i ekte middelalderjord som ingen arkeologer noengang hadde sett gjennom. Sånt MÅ jo bare bli spennende.

Her ble det funnet både det ene og det andre av spennende saker. Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Her ble det funnet både det ene og det andre av spennende saker. Foto: Lise Mariann Alsli og Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Og spennende ble det. Litt gjørme og klin ble det og veldig våte forskerspirer, men det ble også hauger av middelaldermiddagsrester (les: dyrebein), keramikk i flere farger og fasonger, gevir og nagler. Og så isopor da. Etter å ha konferert litt sammen fant imidlertid forskerspirene ut at den isoporen må ha falt ned i jorda da den ble flyttet for isopor kunne simpelten ikke ha eksistert i middelalderen. Godt resonert, forskerspirer!

Vi fikk også tid til byvandring i øsende regn, men hva gjør vel litt regn når en kan lære om hvordan byen vår startet og besøke en spennende krypt samt besøke NTNU Vitenskapsmuseets egen middelalderutstilling og se akkurat slike gjenstander som ble funnet der middelalderjorda vår er hentet fra.

Etter tur og utgraving i våte omgivelser var det godt å komme inn for å vaske, måle og forske på funn og risse sin egen runepinne.

Runepinnerissing er en herlig tørr og varm aktivitet. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Runepinnerissing er en herlig tørr og varm aktivitet. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

I dag har vi lært følgende om det å være arkeolog:
* Det er lurt å ha med seg regnjakke
* Hvite sko og sokker er en heller dårlig ide.
* Selv den minste lille beinbit kan fortelle store ting.
* Selv i moderne Trondheim finnes det spor av middelalderbyen.
* En må ha litt fantasi for å være arkeolog

Men selv om det å være arkeolog kan være en skitten jobb er det viktig å bevare litt glamour i arkeologien også:

Rosa negler og arkeologi! God miks! Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet.
Rosa negler og arkeologi! God miks! Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet.

Leave a response »

Fluffy skapninger i Ringve botaniske hage

lisemab : 30. juni 2015 20:17 : 2015

Vi var litt spente når vi la ut på tur mot Ringve Botaniske hage i dag. Vi skulle delta på humleskole med humleekspert Tor Bollingmo og humler er ikke veldig begeistret for regn. Vi dro imidlertid med friskt mot og regnet uteble nesten fullstendig, humlene zzzzzummet rundt oss og vi koste oss veldig på tur.

En stor del av jobben til forskere er å observere det som foregår rundt deg. Å observere betyr nemlig å konsentrere seg hardt om en ting og se, notere og studere det du har valgt som tema. I dag observerte vi humler og andre insekter på nært hold.

Når man legger ut forskjellig typer mat kan man for eksempel observere hva insekter liker best å spise. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Når man legger ut forskjellig typer mat kan man for eksempel observere hva insekter liker best å spise. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Har du noengang tenkt på hvor mange forskjellige typer humler som finnes? Bare i Norge finnes det 35 humlearter. Disse kan skilles på fargene og plassering av farger. For eksempel er jordhumla to gule bånd mens steinhumla er svart med orange rumpe. Tenk på det neste gang du ser en humle som surrer i en busk.

Vi observerer humlene. Hvor mange er de? Hvilke blomster liker de? Og hvordan ser de ut? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Vi observerer humlene. Hvor mange er de? Hvilke blomster liker de? Og hvordan ser de ut? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Forskerspirene fikk også i oppgave å finne ut hvilke blomsterfarger som fungerer best for å lokke humla til seg. Resultatet var tydelig. Humler elsker lilla! Blomstene har utviklet seg gjennom millioner av år og bruker nå vakre farger, fuft og form til å lokke til seg flest mulig insekter som kan hjelpe til med å spre pollen. Tor Bollingmo fortalte at blomstene på mange måter er som naturens egne reklameplakater.

Konklusjonen var klar. Humler digger lilla. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.
Konklusjonen var klar. Humler digger lilla, rosa og blå. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.

Har du noengang sett små orange klumper på beina til humlene. Da har du sett en flittig hunnhumle som har samlet store pollenballer som hun skal ta med seg til humlebolet. Dersom humla ikke har pollenklumper på beina har du enten sett en hunnhumle som nettop har begynt arbeidsdagen eller kanskje hun akkurat har vært i bolet med en ladning pollen eller kanskje du har møtt på en hannhumle. Hannhumlene arbeider nemlig ikke i det hele tatt. Sånt overlater de til damene. «Herlig», skråler forskerspirene (forskerspirene av hannkjønn i alle fall).

Henrik har fanget en humle med hauger av pollen på bakbeina. Dette er nok en veldig flittig humle. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Henrik har fanget en humle med hauger av pollen på bakbeina. Dette er nok en veldig flittig humle. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Det mest spennende i løpet av dagen var kanskje det som en av gruppene opplevde. Det viste seg nemlig da alle forskerspirene fikk fange sin egen humle for å artsbestemme den at en av gutta hadde fanget en hannhumle. Siden hannhumler ikke har brodd og derfor ikke kan stikke fikk alle forskerspirene prøve å stryke den lille kosebamsen. Tenk at en humle kan dirre så mye og så rart at den er så myk som en liten pusekatt.

Åh, så skummelt, artig og urspennende! Tenk å få kose på en humle! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Åh, så skummelt, artig og urspennende! Tenk å få kose på en humle! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter en lang og innholdsrik dag reiste vi tilbake til NTNU Vitenskapsmuseet med masse ny kunnskap og erfaringer i ryggsekken.

Selv forskerspirer må slappe av og tøyse i sommersola. Et lokk med lupe blir for eksempel nydelige briller… Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Selv forskerspirer må slappe av og tøyse i sommersola. Et lokk med lupe blir for eksempel nydelige briller… Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Leave a response »

Det er mye rart en kan forske på…

lisemab : 29. juni 2015 19:47 : 2015

Ny uke og nye muligheter. I dag tok vi imot 20 nye forskerspirer som skal være sammen med oss i 5 dager for å finne ut litt om biologi, litt om arkeologi og litt om fysikk og mye om hvordan det er her på Vitenskapsmuseet.

Mandagene bruker vi til akkurat dette. Hvordan er det egentlig på Vitenskapsmuseet? Hva gjør de som jobber her? Og hva kan man egentlig forske på?

Inne på museet er det spennende saker. En kan klatre opp i en tønne og speide ut over mange spennende dyr fra innland og utland. Tenk at elgen og neshornfuglen bruker samme teknikk for å flørte med damene. «Se på meg da! Jeg har de største, kuleste utvekstene på hodet! Bli forelsket i meg da!», forteller de.

O´hoi! Rart dyr i sikte! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
O´hoi! Rart dyr i sikte! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Noen dyr bor oppe i taket på museet. Tenk at den digre kjempeblekkspruten som henger i taket er en kopi av en kjempeblekksprut som drev i land på Ranheim for lenge siden. Det er rart, det!

På NTNU Vitenskapsmuseet er det til og med spennende ting i taket! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
På NTNU Vitenskapsmuseet er det til og med spennende ting i taket! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Og så er det jo sånn da, at der det er dataspill, der samles gutta boys. Da er det jo fint at en kan lære litt om hjerneforskning med det samme.

Gutta boys spiller dataspillet om den lille labrotta som prøver å huske veien til osten. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Gutta boys spiller dataspillet om den lille labrotta som prøver å huske veien til osten. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Men det rareste som finnes på museum er kanskje de som jobber der. Tenk at det går an å jobbe med så mye rart og tenke ut så mange lure tanker.

Per Gätzschmann stopper ut dyr på museet. «Er ikke det ganske blodig da?», spør forskerspirene. Kult er det i alle fall. Tenk at man kan forme skum som dyr, kle på dem og vips kan alle som kommer på museet se hvordan ville dyr ser ut på nært hold.

Det er nesten som man er kunstner når man stopper ut dyr. Figurene må formes, settes på en fin base, spraymales og poseres. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Det er nesten som man er kunstner når man stopper ut dyr. Figurene må formes, settes på en fin base, spraymales og poseres. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Torbjørn Ekrem forsker på fjærmygg! Tenk at for å skille artene fra hverandre må man studere dem på ekstra nært hold. En må kanskje studere rompene deres eller til og med studere genene deres for å skille dem fra hverandre. «Æsj!», sier forskerspirene og ler.

Ser du forskjell på fjærmyggrompene? Det klarte i alle fall forskerspirene på Sommerlarm. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Ser du forskjell på fjærmyggrompene? Det klarte i alle fall forskerspirene på Sommerlarm. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Torkild Bakken forsker på nakensnegler i havet. Han er nemlig marinbiolog og digger alt det vi kan finne nede i dypet. Og der bor det nakensnegler. Noen er fantastisk fargerike, noen er litt mer ordinære i fargen. Det rareste er kanskje at hver nakensnegle er både han og hun samtidig. «Men kan de da lage barn med seg selv?», spekulerer forskerspirene.

Visste du at nakensnegler ikke trenger hus slik som andre snegler. De beskytter seg på samme måte som brennmaneter. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Visste du at nakensnegler ikke trenger hus slik som andre snegler. De beskytter seg på samme måte som brennmaneter. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Til sist får vi besök av arkeolog Heidrun Stebergløkken. Det hun synes er mest interessant å forske på er bergkunst. Tenk at folk for flere tusen år siden hugget inn bilder i berg og stein. Hvorfor gjorde de egentlig det? «Det blir akkurat som en magisk ramme til fortiden», drømmer forskerspirene.

"Det der er jo en gigastor fugl med grantrær på ryggen", mener forskerspirene. Det å tolke bergkunst er ikke alltid like lett, men spennende. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNu Vitenskapsmuseet
«Det der er jo en gigastor fugl med grantrær på ryggen», mener forskerspirene. Det å tolke bergkunst er ikke alltid like lett, men spennende. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNu Vitenskapsmuseet

Vi konkluderer som så; Disse forskerspirene er forskere allerede. For første bud når det gjelder forskning er å lure på ting. Og etter første dag ser vi at her er det en hel haug spørsmål i omløp.

Leave a response »

En fullpakket dag

lisemab : 26. juni 2015 16:53 : 2015

Plutselig var vi kommet til siste dagen av første uke på årets Sommerlarm. Men det betyr ikke at vi ligger på latsiden. Dagen i dag bød på mange aktiviteter.

Hvordan så en krittpipe ut da den var ny? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvordan så en krittpipe ut da den var ny? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Tidligere i uken fant en av forskerspirene en del av en krittpipe. I dag tok vi en tur opp i utstillingen 1760 for å se hvordan en krittpipe så ut når den ikke var brukket.

Hva er egentlig forskjellen på en helleristning fra steinalderen og en helleristning fra bronsealderen? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Hva er egentlig forskjellen på en helleristning fra steinalderen og en helleristning fra bronsealderen? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Enda mer aktiviteter ventet inne i utstillingen «Midt-Norges forhistorie». Her fikk forskerspirene bruke det de tidligere i uken hadde lært om helleristninger. Fot hvordan ser egentlig en steinalderristning ut? Var det i steinalderen eller i bronsealderen de risset inn hender og hva med en bjørn?

Stolte forskerspirer kunne snart vise frem sine egne helleristninger. Ikke verst.

Hvordan skjærte steinaldermenneskene i skinn? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvordan skjærte steinaldermenneskene i skinn? Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Hvordan brukte egentlig steinaldermenneskene flintstein? Og hvor skarp er den egentlig? Det skulle vise seg at den er kjempeskarp. Det å kutte reinsdyrskinn med en flintbit gikk lekende lett. Da var det godt at vi hadde på oss hansker for ellers hadde både en og to fingre blitt borte…

Voldelige forkerspirer tyr til jernaldervåpen... Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Voldelige forkerspirer tyr til jernaldervåpen… Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet

Og apropos blod og gørr; Hvor tung er egentlig et vikingsverd. I dag fikk forskerspirene også posere med sverd og kampøks som ordentlige vikinger. Ingen tvil om at det er noen tøffinger vi har hatt på besøk denne uken.

Nå er det engang slik at alle gode ting har en ende og etter enda flere aktiviteter var det på tide med avslutning. Foreldre og søsken kom innom for å se forskerspirenes nyoppsatte utstilling der de viste frem gjenstander, skjema, bilder og minner fra uken som gikk. Vi fikk til og med tid til en liten eksamen og selvsagt gikk det veldig bra. Med is og diplom ble alle forskerspirene uteksaminert med toppkarakter.

Nå har vi voksne gjort oss klar til å ta imot nok en runde forskerspirer i neste uke. Vi er akkurat like spente som vi var sist fredag.

Leave a response »

Fysikk og datering

lisemab : 25. juni 2015 15:50 : 2015

I dag brukte vi dagen til å undersøke litt mer av NTNU Vitenskapsmuseet og resten av NTNU. Ferden tok oss til Gløshaugen hvor vi fikk delta på Skolelaboratoriets fysikkløype. I tillegg besøkte vi Nasjonallaboratoriet for datering, en av NTNU Vitenskapsmuseets seksjoner.

«Hva er fysikk?», spurte vi forskerspirene i morges? Svarene og eksemplene runget. «Bevegelse!», «Energi!», «Det som gjør at verden fungerer», «Det som gjør at ikke den prosjektoren i taket bare ramler ned». Gode eksempler alt sammen og flere av disse aspektene ved fysikk undersøkte vi nærmere på fysikkløypa.

Vi undersøkte elektrisk energi vede å lodde sammen en edderkopp. Her var det viktig at komponentene førte strømmen riktig slik at øynene til edderkoppen begynte å lyse. Kjempespennende, litt vanskelig og mestringsfølelse når øynene til edderkoppen begynte å lyse skummelt grønt.

Ivrig gjeng i gang med å lage en elektronisk edderkopp. Her er det om å gjøre å holde tunga rett i munnen. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Ivrig gjeng i gang med å lage en elektronisk edderkopp. Her er det om å gjøre å holde tunga rett i munnen. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi undersøkte også lyd, vann og lys. Tenk at en kan sende lyd gjennom lufta ved bruk av laser eller at du kan se stemmen din som bølger på en skjerm. Tenk at det går an å holde et glass med vann oppned og at ikke noe vann renner ut bare ved hjelp av litt nettingstoff. Og er det ikke rart at lys som vi synes ser hvitt ut egentlig er satt sammen av hele regnbuens farger.

Fysikkløypa var full av både spennende, rare og utrolige eksperimenter. Slikt kan man like. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.
Fysikkløypa var full av både spennende, rare og utrolige eksperimenter. Slikt kan man like. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.

Vi har mange rare konkurranser i dag. Hvor mange dråper med vann får du plass til på en gammel 50-øring? Forskerspiren Ante klarte hele 40 dråper. Det er ikke verst.

Etter at vi var ferdig utdannede fysikere…nesten, gikk vi videre til Nasjonallaboratoriene for datering. Der tok doktorgradsstipendiat Helene Løvstrand Svarva imot oss. Hun fortalte oss om hvordan man ved å måle hvor mye C14 det er i noe som en gang har vært levende, for eksempel et tre eller et menneske eller en fugl, kan finne ut hvor lenge siden det var at treet, mennesket eller fuglen døde. Dette er en metode arkeologene ofte bruker for å finne ut hvor gammel en steinalderboplass er.

Vi fikk også lære om dendrokronologi, eller årringdatering. Visste du at tykkelsen på en årring kan si noe om hvor varmt eller kaldtr det var det året årringen ble dannet?

Benjamin og Ante får se årringer i mikroskop. Hvor mange år er dette treet, tro? Til høyre er akselerator-massespektrometret Brunhilde som tar seg av C14 dateringen på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Lise Mariann Alsli og Einar Værnes, NTNU Vitenskapsmuseet
Benjamin og Ante får se årringer i mikroskop. Hvor mange år er dette treet, tro? Til høyre er akselerator-massespektrometret Brunhilde som tar seg av C14 dateringen på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Lise Mariann Alsli og Einar Værnes, NTNU Vitenskapsmuseet

«Jeg synes det er trist at det er bare en dag igjen av Sommerlarmuka», var det en av forskerspirene som sa i dag. For nå er det bare en dag igjen for den første gruppa. I morgen blir det avslutning av uke 1 av sommerlarm. Vi skal vel finne på noe spennende også den dagen.

Leave a response »

På sporet av humlene

lisemab : 24. juni 2015 22:01 : 2015

Tenk om du hadde vært en humle! Med seks føtter og fire vinger og store øyne og ekstraøyne på toppen av hodet. Du hadde pustet med trekkspillrumpa di, støpt bøtter av voks og ruget på egg som en fugl.

«Tenk på hvor lang tid det hadde tatt å ta på skoene dine da!» – sitat forskerspire.

Tor Bollingmo ber alle forskerspirene om å føle på hvordan det ville kjennes ut å være en humle. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.
Tor Bollingmo ber alle forskerspirene om å føle på hvordan det ville kjennes ut å være en humle. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.

I dag har vi vært i Ringe Botaniske hage og snakket med humlekesperten Tor Bollingmo. Fryktelig spennende. Alle har jo sett humler, men det er kanskje ikke så mange som har sett hvor forskjellige mønster humlene kan ha og ikke har man tenkt på hvor det blir av humlene på vinteren heller. Da er det greit å være med på Sommerlarm, for sånt lærer man her.

På humleskolen fikk vi bruke forskermetoder som det å observere, telle og analysere. Hva betyr det at svært mange av humlene vi observerte likte seg på gule og lilla blomster?

Det har vært en lang og kald vår og forsommer og det var ikke flust av humler, men den som leter, den finner. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.
Det har vært en lang og kald vår og forsommer og det var ikke flust av humler, men den som leter, den finner. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.

Så var det på tide å fange humlene, studere dem, finne ut hvilke arter det var og om det var hunner eller hanner og om det fantes noen dronninger blant humlene. Det var litt skummelt å gå så nær humlene, men fikk vite at humlene egentlig er mer redd oss enn vi er dem, så da gikk det bra likevel.

Magnus og Olivia har fanget flotte humler. Hvilken av disse er en dronning, tror du? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.
Magnus og Olivia har fanget flotte humler. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.

Og etter at vi hadde studert humlene slapp vi dem løs igjen slik at de kunne fortsette å pollinere de vakre plantene i botanisk hage. Det ble et sørgelig leven av skrik og skrål når mange humler suste rundt, men ingen liv gikk tapt denne gangen heller.

Noen humler kunne ikke vente, men å få smake frihten igjen, mens Patricias humle så ut som den gjerne kunne tenke seg å bli med henne hjem. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Noen humler kunne ikke vente, men å få smake frihten igjen, mens Patricias humle så ut som den gjerne kunne tenke seg å bli med henne hjem. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Før vi satte snuten mot Vitenskapsmuseet igjen la vi ut litt mat på våre insektsoringsstasjoner. Hva tror du insektene liker best å spise?

Rødvin, banan, honning, melon, sukkervann, gjæret frukt eller kanskje litt dynamittblanding? Hva liker insekter best å spise? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Rødvin, banan, honning, melon, sukkervann, gjæret frukt eller kanskje litt dynamittblanding? Hva liker insekter best å spise? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Leave a response »

Middelalderdag for forskerspirene

lisemab : 23. juni 2015 15:28 : 2015

Nok en dag av første uke i Sommerlarm 2015 er over og i dag har forskerspirene fått prøvd seg som arkeologer.

Museet har en sandkasse med ekte middelalderjord som arkeologene tok vare på den gangen folkebibliotekstomta ble gravd for over 30 år siden. Dette er jord arkeologene aldri rakk å se gjennom så det betyr at det våre forskerspirer finner i løpet av disse ukene aldri har vært oppe av jorden siden middelalderen. Er det rart en gjeng 10-12-åringer blir kjempespent av slikt. For hva kan man finne? Diamanter, rubiner, sverd eller gull?

Ivrige arkeologer i aksjon. Skal tro om vi klarer å finne noe spennende? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Ivrige arkeologer i aksjon. Skal tro om vi klarer å finne noe spennende? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Her ble det gravet med liv og lyst! Og hvor merkelig er det ikke å oppdage at arkeologer bruker murerskje og øsekar for å grave og tannbørste for å vaske funn.

Her er det bare å hive seg over godsakene. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Her er det bare å hive seg over godsakene. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Det ble ikke gull og rubiner på oss, da. Men det slett ikke så dumme funn som dukket opp etterhvert. Vi fant bein fra middagen til middelaldermenneskene. Beineksperten på NTNU Vitenskapsmuseet, Jørgen Rosvoll stakk innom og kunne fortelle at vi hadde funnet både kuer, okser, kalver, sauer og griser. Vi hadde også funnet en bit gevir, 2 fine skinnbiter, keramikk og en nydelig dekorert bit av en krittpipe.

Og jammen får man ikke lønn for strevet. Erik har funnet en dekorert del av en krittpipe. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.
Og jammen får man ikke lønn for strevet. Erik har funnet en dekorert del av en krittpipe. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.

Når man har gravd i middelalderjord er det litt spennende å se hvor jorda kommer fra også. Vi tok oss en runde omkring i byen og så hvor middelaldermenneskene bodde, hvor vannet gikk på den tiden og brukte fantasien for å se for oss hvordan det så ut i Trondheim for så lenge siden.

Nidaros ca 1300. Rekonstruksjonstegning ved Karl-Fredrik Keller. Bilde hentet fra: http://www.trondheim.no/nidarneset/
Nidaros ca 1300. Rekonstruksjonstegning ved Karl-Fredrik Keller. Bilde hentet fra Trondheim.no

Tenk at vi bor i en så spennende by.

Leave a response »

Forskermøter

lisemab : 22. juni 2015 22:49 : 2015

Da var vi endelig i gang med årets sommerlarm og vi har tatt imot 13 spente forskerspirer.

Dagen i dag brukte vi til å bli kjent med museet og noen av dem som jobber her. Først kom biolog Torbjørn Ekrem som fortalte litt om hvorfor insekter og spesielt fjærmygg er så spennende. Forskerspirene fikk se i mikroskop og små kryp ble plutselig veldig store (og litt skumle).

Ivrige forskerspirer følger med når Torbjørn Ekrem forteller om fjærmygg. Foto: Lise Mariiann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Ivrige forskerspirer følger med når Torbjørn Ekrem forteller om fjærmygg. Foto: Lise Mariiann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter lunsj besøkte vi taksidermist Per Gätzschmann. Det er han som stopper ut dyrene her på Vitenskapsmuseet. Hvordan kan det ha seg at tigeren ser ut som en tiger selv etter at den er død?

Hva er inne i et utstoppet dyr? Foto:Arild Juul, NTNU Vitenskapsmuseet.
Hva er inne i et utstoppet dyr? Foto:Arild Juul, NTNU Vitenskapsmuseet.

Vi bygget også hvert vårt insekthotell. Da vi pratet med Torbjørn Ekrem fikk vi nemlig vite hvor viktig det er at vi tar vare på insektene våre. Dersom insektene blir borte blir det vanskelig for blomster og planter å spre seg og uten blomster og planter blir det vanskelig for alle levende å ha det bra. Forskerspirene er på saken og har nå gjort sitt for å redde insektene.

Forskerspirene har spikret og innredet insektshotell. Lurer på om noen vil flytte inn? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Forskerspirene har spikret og innredet insektshotell. Lurer på om noen vil flytte inn? Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Helt til slutt i dag kom arkeolog Heidrun Stebergløkken og fortalte om hvordan det er å være forsker på bergkunst og hvordan steinaldermenneskene kunne bruke berget som et lerret.

Dette var en kjempefin start på uka. Nå gleder vi oss til i morgen.

Leave a response »

Så spennende!

lisemab : 19. juni 2015 12:27 : 2015

Nå begynner det å nærme seg tid for å ønske velkommen til alle forskerspirer som har meldt seg på Sommerlarm her på NTNU Vitenskapsmuseet. De første kommer allerede nå på mandag, mens vi må vente litt over en uke til neste gjeng kommer.

Vi har planlagt og ordnet og fikset i lange tider og nå gleder vi oss fryktelig til å møte dere og bli kjent med dere.

I år er vi fire faste ledere som dere vil møte nesten hver dag. Her er vi:

Dette er Lise Mariann. Hun er arkeolog og jobber som museumspedagog på NTNU Vitenskapsmuseet.
Dette er Lise Mariann. Hun er arkeolog og jobber som museumspedagog på NTNU Vitenskapsmuseet.

Dette er Solbjørg. Hun er biolog og jobber som museumspedagog på NTNU Vitenskapsmuseet.
Dette er Solbjørg. Hun er biolog og jobber som museumspedagog på NTNU Vitenskapsmuseet.

Dette er Marina. Hun studerer økologi på NTNU.
Dette er Marina. Hun studerer økologi på NTNU.

Dette er Astrid. Hun studerer til mastergrad i arkeologi på NTNU.
Dette er Astrid. Hun studerer til mastergrad i arkeologi på NTNU.

 

I tillegg vil dere møte flere forskere som vil fortelle om det de forsker på og også lede aktiviteter som dere skal gjøre.

Nå kjenner dere oss litt. Vi gleder oss til å bli kjent med dere!

Leave a response »

Hei alle småforskere!

lisemab : 11. mai 2015 11:14 : 2015

Bli en forskerspire, du også! Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
Bli en forskerspire, du også!

I år som tidligere år arrangerer NTNU Vitenskapsmuseet sommerlarm for barn fra 10-12 år.

Hvordan foregår dette, spør du? Jo, nå skal du høre. Vi byr på fem aktivitetsrike dager for deg som er 10-12 år. Du velger selv om du vil bli med på uke 26 (22-26. juni ) eller uke 27 (29. juni-3. juli).

Vi kan friste med innsikt i arkeologi og naturvitenskap, uteforskning og inneforskning og mye lek. Vi kommer til å reise på ekskursjoner i Trondheim for å belyse spennende forskning samt at vi kommer til å fordype oss i museets egne samlinger. Sommerlarm foregår både utendørs og innendørs fra kl. 9:00 – 14:00 hver dag i en uke.

Mer informasjon om program finner du på denne lenken. Her finner du også lenke til elektronisk påmeldingsskjema.

Vi gleder oss til å høre fra deg!

 

Leave a response »
« Page 1 »

Legg igjen en kommentar