Glimt fra samlingene

Spinnehjul med «sørtrøndersk» dekor

By dagoyvin

Mangeårig museumsbestyrer ved Vitenskapsmuseet Theodor Petersen (1875 – 1952) beskrev flere spinnehjul som dekorert «med den vanlige ornering av fordypede trekanter». Det han ikke oppdaget, eller i hvert fall ikke noterte, var at denne dekoren ser ut til å ha vært et spesielt sørtrøndersk fenomen. Det la imidlertid arkeolog Oddmunn Farbregd merke til, og tipset arkeologene på museets magasin om å undersøke nærmere om dette kunne stemme.

Håndtein med spinnehjul av tre. Foto: Nina H. Myhre.
Håndtein med spinnehjul av tre. Foto: Nina H. Myhre.

Spinnehjul

Spinnehjulene ble brukt ved spinning av tråd med håndtein til sying og veving. Man festet noen av de fibrene som skulle spinnes i håndteinen – en kort stav av tre eller jern. Så satte man den i rotasjon og slapp den mot gulvet og dermed dannet en trådlengde. Det ferdige garnet ble etter hvert vindet opp på teinen. Denne teknikken har vært i bruk her på berget i hvert fall siden yngre romertid, og var enerådende fram til hjulrokken ble alminnelig utbredt på 1600-tallet. Importerte spinnehjul av for eksempel glass, bronse og rav hører til unntakene, de fleste her til lands er laget av kleberstein, keramikk (særlig i Oslofjordområdet) eller bly. Det ser ut til at både tener og spinnehjul hovedsakelig har blitt produsert lokalt etter hvert som behovet oppstod og av de råmaterialer man hadde tilgjengelig lokalt (Store Norske Leksikon).

Et av spinnehjulene med dekor av fordypede trekanter (T630). Denne er funnet på Hølonda i Melhus kommune. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.
Et av spinnehjulene med dekor av fordypede trekanter (T630). Denne er funnet på Hølonda i Melhus kommune. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet.

Dekor

Dekoren Petersen omtalte som vanlig ornering består av en sirkel av fordypede trekanter med spissen mot det sentrale hullet i spinnehjulene. Det er funnet minst 34 spinnehjul med de fordypede trekantene i museumsdistriktet vårt, mens en gjennomgang av avbildede spinnehjul funnet ellers i landet (ved hjelp av unimus.no) tyder på at det ikke er funnet spinnehjul med slik dekor andre steder. Av de eksemplene vi har funnet er trekantene skilt av rette linjer på omtrent halvparten av funnene, og i to tilfeller er det også en sirkel av punkter nærmest det sentrale hullet. De fleste av eksemplene har mellom åtte og elleve triangler, men antallet varierer fra fire til ett med over tyve. Det sistnevnte spinnehjulet skiller seg ut ved å ha to sirkler av triangler på samme side. Et annet spinnehjul (T22494) skiller seg også noe ut ved at alle trianglene er bøyde i samme retning. Alle de aktuelle spinnehjulene er imidlertid skiveformede, og noen få har denne typen dekor på begge sidene. Et av spinnehjulene har en uforståelig runeinnskrift på den andre siden. Bortsett fra ett er alle de vi har funnet av kleberstein. Unntaket er et eksemplar av tre. Det ble funnet sammen med mange andre funn av forskjellig slag og fra forskjellige perioder under byggingen av nytt bygg for Frimurerlogen i Trondheim sentrum, og ble gitt som gave til museet av Frimurerlogens byggekomité i 1899.

 

Datering

Eksemplet fra Frimurerlogen illustrerer et generelt problem for den aktuelle gjenstandsgruppen; nesten alle er funnet i kontekst som ikke er daterbar eller som ikke ble undersøkt på det som vi i dag ville kalt en faglig forsvarlig måte. Den nevnte runeinnskriften på det ene spinnehjulet har heller ikke runer som lar seg tidfeste nærmere enn yngre jernalder eller middelalder. Av de 33 påviste eksemplene i samlingen er imidlertid åtte funnet i bygrunnen i Trondheim, noe som tyder på at i hvert fall noen av dem stammer fra middelalder. De fleste ble funnet under, etter vår standard, dårlig dokumenterte utgravninger på 1800-tallet, men to ble funnet under gravingen av Folkebibliotekstomta på 1970- og 1980-tallet. Mens det ene (N48001) var et løsfunn uten daterende kontekst, ble den andre (N64944) funnet i et lag som var redeponert på 1500-tallet og må dateres til middelalder (Ian Reed, pers. medd.). Av de resterende funnene utenfor bykjernen er nesten alle åkerfunn, men to unntak skiller seg ut. I en haug på Husebygjerdet under Rekstad gård i Skaun ble det funnet to spinnehjul (T4222 og T4226) med denne dekoren. Haugen ble ikke faglig undersøkt, men spinnehjulene ble gitt i gave sammen med andre gjenstander fra samme haug i 1891. De andre funnene var bunnen av et klebersteinskar, fire bryner og en fragmentert hengelås. Funnsammensetningen kan tyde på at haugen var en såkalt gårdshaug heller enn en gravhaug fra yngre jernalder, og konteksten fungerer da dårlig som dateringsgrunnlag. Fra samme gård ble det også levert inn et tredje spinnehjul med samme dekor i 1904, men nærmere funnsted for denne er ukjent. Et av de andre eksemplarene med slik dekor er også funnet i et mulig gravanlegg. Det ble levert fra Ekren gård på Leinstrand i 1932 med opplysninger om at det lå i en røys hvor det også lå vevlodd og bryner. Også her er funnkonteksten uklar, og det kan godt dreie seg om en rydningsrøys fra middelalder eller senere. Ut fra de få spinnehjulene med trekantdekor vi har nærmere kjennskap til funnomstendighetene for er det foreløpig ikke mulig å konkludere med annet enn at i hvert fall noen ser ut til å stamme fra middelalder.

 

Kartet hvor spinnehjul med fordypede trekantsymboler er funnet, med unntak av ett som er funnet på Vikna. Jo større symbol, jo flere funn fra samme sted. Flest er funnet i Trondheim sentrum, med i alt syv eksemplarer. Kart: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet.
Kartet hvor spinnehjul med fordypede trekantsymboler er funnet, med unntak av ett som er funnet på Vikna. Jo større symbol, jo flere funn fra samme sted. Flest er funnet i Trondheim sentrum, med i alt syv eksemplarer. Kart: Dag-Øyvind Engtrø, NTNU Vitenskapsmuseet.

 

Distribusjon

Som kartet viser er nesten alle spinnehjulene funnet i ytre del av Trondheimsfjorden, unntakene er tre fra Stjørdal og ikke minst et fra Vikna. Det siste eksemplet skiller seg så klart fra de andre at det er fristende å tenke seg at det satt fast i skoa på en sørtrønder på tur! Tettheten i og rundt Trondheim gjør det nærliggende å tenke seg at de ble produsert i byen. Men med tanke på usikkerheten rundt dateringene er det ikke umulig at skikken med trekantdekor på spinnehjul hadde eksistert i generasjoner før bydannelsen. Tilgang på lokal kleber var ikke noe problem, med kleberbrudd i Melhus og Skaun som i hvert fall var i bruk innen vikingtid. I nettopp disse traktene er det funnet mer en ett spinnehjul av denne typen på flere av gårdene. Som nevnt er det funnet tre slike på Rekstad gård i Skaun, likeledes er det funnet to på gården Belsås i Skaun og to på gården Foss i Melhus. Men også på gården Frøset på Byneset er det gjort to slike funn. Det eneste vi kan si med noenlunde sikkerhet er at spinnehjulene med trekantdekor trolig ble produsert et sted i Sør-Trøndelag, kanskje mest sannsynlig i middelalderens Trondheim.

 

Lenker til bilder og beskrivelser av de fleste av de aktuelle funnene:

T26-1, T630, T3425, T4222, T4226, T5426, T5729-3, T5730, T6428-9, T7426, T72456, T8490, T8658, T9677, T11198, T11637, T12211-2, T13620-b, T14539, T14897-1, T15399-3, T15973, T16313-h, T16459-3, T16507-1, T16748-2, T16793, T17451, T18743-c, T19682



Legg igjen en kommentar