Polychaeta – flerbørstemark

På jakt etter originaler

By Torkild Bakken

Høsten er jaktsesong. Vi er i Drøbak for å jakte etter børstemark fra steder arter opprinnelig ble beskrevet fra. Når enkelte av de opprinnelige beskrivelsene er fra 1700- og 1800-tallet er utgangspunktet preget av å være detektivarbeid. Nå har vi nøstet opp i mange gåter og gamle spørsmål. Lokalitetene er funnet og artene som er beskrevet fra Oslofjorden er satt opp på vår ettersøktliste. Ut å lete.

Trekantskrape benyttes til å hente opp bunnmateriale. Foto: Katrine Kongshavn.
Trekantskrape benyttes til å hente opp bunnmateriale. Foto: Katrine Kongshavn, Universitetsmuseet i Bergen.

Prosjektet vi har hatt for å studere diversitet av flerbørstemark i Skagerrak er avsluttet (PolySkag). Men arbeidet pågår fortsatt. Prosjektet var finansiert med støtte fra Artsprosjektet, og ett av målene med prosjektet var å lete ette individer fra arter som opprinnelig var beskrevet fra Skagerrak, inkludert Oslofjorden. Drøbak er i den forbindelse helt sentral.

I løpet av prosjektet ble Drøbak besøkt og flere kjente lokaliteter ble besøkt. Ikke alt vi hadde ønsket ble funnet. Derfor var det på plass med nye runder innsamlinger. Individer benyttet til å beskrive en art ny for vitenskapen kalles typeindivider, og utgjør et typemateriale. Dette er det ikke alltid mulig å finne i museer, spesielt når det skriver seg fra 1700- og 1800-tallet. Typematerialet har vi behov for når vi skal gjøre revisjoner av arter. Det har dessuten blitt nødvendig å fastsette hva som faktisk er typelokaliteten, stedet der det opprinnelige materialet er samlet inn.

De siste par tiårene har det blitt vanlig å bruke DNA for å studere biologisk mangfold. En presis angivelse av typelokalitet for aktuelle arter var en del av prosjektet vårt, gjennom å ta i bruk DNA strekkoding på individer fra typelokaliteter. Når lokalitetene er funnet kan vi gå ut å lete. Det var dette som ble gjort i Drøbak i denne omgang.

Utgangspunktet var den biologiske stasjonen i Drøbak, som drives av Universitetet i Oslo. Nettopp Drøbak var det O.F. Müller jobbet ut fra da han samlet materiale til sine beskrivelser i årene 1770-1773. Han har vært svært sentral i arbeidet vi har gjort, da han beskrev mange av artene vi kjenner. Da vi var ute nå brukte vi stasjonens fasiliteter og forskningsfartøyet «Bjørn Føyn«. Flere av de gamle lokalitetene ble besøkt og bunnmateriale hentet opp med skraper. Materialet ble sortert og identifisering startet opp ved stasjonen, men vil ta litt tid før det er ferdigstilt.

Bunnmateriale fra området ved Drøbak. Her er det litt å jobbe med før børstemarken dukker opp. Foto: Katrine Kongshavn.
Bunnmateriale fra området ved Drøbak. Her er det litt å jobbe med før børstemarken dukker opp. Foto: Katrine Kongshavn, Universitetsmuseet i Bergen.

Fant vi de artene vi var ute etter? Vel, det får vi se når materialet er identifisert, men et godt utgangspunkt er det.

Lenke til omtale av feltarbeidet på nettsidene til Universitetsmuseet i Bergen