Starten

For 8 år siden begynte noen forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet og NINA å sette opp store, solide gjerder rundt om i norske skoger. Lenge sto gjerdene der uten tilsynelatende å tjene noen hensikt. Noen lurte kanskje på hvilke skapninger som skulle samles i disse ukonvensjonelle innhegningene. Gradvis begynte en fornemmelse å demre – dette er ingen innhegning, det er en uthegning.

Store forskjeller

Nå er det gått 10 år siden de første gjerdene ble satt opp og man trenger ikke veldig mye fancy statistikk for å se effekten av denne behandlingen. Innenfor gjerdet er tilveksten av trær, spesielt løvtrærne, mye større. Størst er forskjellene i produktive områder der skogen var flatehogd rett før gjerdene kom opp. Her kan rogna være 4-5 meter høy innenfor gjerdene, mens utenfor skal du lete veldig lenge etter en som strekker seg over halvmeteren (tilfeldigvis rundt gjennomsnittlig snødybde i disse områdene).

Hjortedyrene og skogen

Det er den kroniske beitingen fra hjortedyrene som har skapt den store forskjellen vi ser innenfor og utenfor gjerdene. Elg, hjort og rådyr har alle økt kraftig i antall på landsbasis siden rundt 1970-tallet. Vi fortsetter arbeidet med å kartlegge effekten av denne beitingen på utviklingen og prosessene i skogen. Sammen med mine veiledere James Speed, Gunnar Austrheim, Bente Jessen Graae og Richard Strimbeck, skal jeg gjøre en doktorgrad på dette tema. Det er utrolig spennende å prøve å sette sammen dette puslespillet av hva som skjer med skogen, både over og under bakken, og på kort og lang sikt.

Besøk prosjektets nettsider eller infosiden for PhD-projektet mitt om du ønsker mer info.