NTNU Vitenskapsmuseets blogger

Tyrkia-reiser

By Hans K. Stenøien

Tyrkia er en gigantisk fødestue for biologisk mangfold.

En gjest fra Lilleasia (Illustrasjon: Wikipedia)
En liten krabat fra Lilleasia (Illustrasjon: Wikipedia)

Artsdannelse og evolusjon skjer tilsynelatende raskere i noen områder av verden. I tropisk strøk er det derfor en høyere diversitet enn i mer nordlige områder, og for visse organismer kan man finne spesielt høy diversitet på øyer sammenlignet med fastland.

Det viser seg i tillegg at mye biologisk mangfold både har overlevd og har oppstått i noen spesielle regioner. Tyrkia, eller nærmere bestemt Lilleasia (Anatolia), er en slik region. En rekke arter synes opprinnelig å komme nettopp herfra. Dette gjelder både en del vepser, flaggermus og skilpadder, og herfra har de kolonisert resten av Europa og verden.

Vi i systematikkgruppa på Vitenskapsmuseet arbeider en del med fjellskrinneblom, en vanlig plante i norske fjell, og vi har ulike prosjekter for å avdekke historien til denne og nært beslektede arter. Fjellskrinneblom finnes i dag fra Kilimanjaro i sør til Svalbard i nord, den finnes i Nord Amerika, Afrika og Europa. Det viser seg at denne arten oppsto i Lilleasia. Dette vet vi fordi de eldste genene innen arten har høyest frekvens i disse områdene. Det meste av den genetiske variasjonen andre steder i verden finnes dessuten fortsatt i Tyrkia.

Vi har regnet ut at arten antagelig hadde en begrenset utbredelse i Tyrkia frem til for om lag 700 000 år siden. Da begynte store ting å skje. To utvandringer skjedde mot sør, en antagelig mer mot øst og en mer rett sørover. Dette er bakgrunnen for den sørlige utbredelsen av arten. Antagelig på samme tid begynte arten å bevege seg vestover, og spredte seg både sør og nord for Middelhavet, noe som la grunnlaget for den videre nordlige ekspansjonen.

De nordlige områdene har nylig blitt kolonisert, og av et begrenset antall innvandrere. Dette vet vi fordi man har til nå funnet så godt som ingen genetisk variasjon innen og mellom nordeuropeiske bestander av arten. På Vitenskapsmuseet har vi nå et prosjekt sammen med Uppsala universitet og Natural History Museum i London for å utvikle høyvariable genetiske markører (såkalte SNP markører) spredt utover alle kromosomene til fjellskrinneblom. Dette vil forhåpentligvis gjøre oss i stand til å utrede mer i detalj historien til de nordlige bestandene av arten.

Man kan mene mye om Tyrkias politiske historie, og man kan neppe si at verken demokratiet eller menneskerettighetene har hatt sin krybbe eller oppvekst her. Men Tyrkia er en hot-spot for biodiversitet. Så hvis vi ser bort fra noe av det osmanerne drev på med, samt behandlingen av armenere og kurdere og denslags, så har Tyrkia beriket resten av verden i veldig, veldig lang tid.