Diversiteten av flerbørstemark i Norskehavet er langt større enn vi tidligere visste. Pågående prosjekter avdekker stadig ny kunnskap. Norskehavet er et avgrenset havområde med Nord-Atlanteren i sør, Polhavet i nord og Barentshavet i øst. Avgrensingen i sør er med undervannsryggen som går fra Shetland via Færøyene og Island til sørspissen av Grønland. Denne ryggen er relativt grunn, ca. 700 m, i forhold til områdene sør og nord for ryggen. Topografisk er dette et spennende område. Norskehavet er også et ungt område rent geologisk noe som gjør det spennende med tanke på evolusjon av arter som lever på bunnen.

I Norskehavet utgjør det sørlige norskehavsbassenget og det nordlige lofotenbassenget to områder med dyp ned mot 4000 m. I vest grenser Norskehavet mot Grønlandshavet og Islandshavet. Samlet kalles hele dette området ofte for de Nordiske hav, eller GIN-havet (Grønlands-Islands- og Norskehavet). Oseanografisk skiller de Nordiske hav seg fra Nord-Atlanteren sør for Shetland-Færøyene-Grønlandsryggen. Spesielt når vi kommer dypere enn 600-800 m dyp. Grunnere enn dette er vannmassene karakterisert av nordatlantisk vann som fraktes nordover av Den nord-atlantiske drift, en avledning fra Golfstrømmen. I de dypere områdene (dypere enn 600-800 m) er vanntemperaturen kaldere enn 0 grader. Denne ryggen utgjør en fysisk barriere mot Nord-Atlanteren i sør slik at migrasjon mellom Nord-Atlanteren og Norskehavet blir begrenset.

I de dype områdene finner vi en veldig spennende diversitet. Spesielt interessant er skråningen fra kontinentalsokkelen og ned mot de dype områdene med relativt sett flat bunn. At dette område har en interessant diversitet er noe av det vi ser fra resultatene våre så langt. De dype områdene er også interessante, selv om diversiteten er lavere. Både skråningen og dypområdene er lite undersøkt. Det er bare få tokt og ekspedisjoner som har gjort innsamlinger i de dype delene av Norskehavet. En av de ekspedisjonene som har gjort størst innsats og bragt frem noe av det mest interessante materiale er “Den norske nordhavsekspedisjon 1876-1878”. Den hadde et omfattende stasjonsnett i hele Norskehavet.

En annen større innsamling ble gjennomført i perioden 1980-1987. Det var Torleiv Brattegard fra Universitetet i Bergen og Jon-Arne Sneli fra daværende Universitetet i Trondheim (nå NTNU) som sto for disse innsamlingene, etter et initiativ fra Brattegard. Stasjonsnettet var omfattende og alle deler av Norskehavet ble dekket, også de større dypene. Det er først i de senere årene man har startet med å opparbeide materialet fra disse toktene.

I 2009 fikk vi mulighet til å sette i gang et prosjekt der vi skulle se på diversiteten i utvalgte familier flerbørstemark på dypt vann i Norskehavet. Dypt vann vil i dette tilfellet si fra omlag 600 m dyp til de største dyp som er ned mot 4000 m. Prosjektet fikk støtte fra Norsk dypvannsprogram, et program drevet av oljeindustrien. Gjennom Norsk vitenskapsakademi har midler til forskning blitt gjort tilgjengelig for omsøkte prosjekter. Det er gjennom dette vi har fått tilslag til å studere diversiteten til flerbørstemark i de dypere områdene av Norskehavet.

Det er helt tydelig fra våre undersøkelser at det er en omfattende diversitet av børstemark i området. At dette arbeidet avdekker ny kunnskap viser våre første resultater. Takket være et rikt og omfattende materiale fra Brattegard og Sneli sine tokt har vi mulighet til å studere diversiteten i området som sådan, men også kunne sammenligne sokkel med skråning og dyphav. Resultatene fra dette arbeidet begynner å komme og vil bli omtalt etterhvert som resultatene blir publisert.

Referanser:

Oug E., Gjøsæter J., Anker-Nilssen T., Bakken T., Sneli J.-A. and Rueness J. (2010) Marine miljø. In Kålås J.A., Henriksen S., Skjelseth S. and Viken Å. (eds) Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Trondheim: Artsdatabanken, pp 13-25.