Professor Torleif Holthe (1946-2007) var ansatt ved NTNU Vitenskapsmuseet i flere perioder. Siste gang var det som professor i biodiversitet. Han jobbet spesielt med biologisk mangfold på flerbørstemark, og var en respektert autoritet i verden på gruppen Terebellomorpha.

Torleif ble tidlig naturinteressert. Som elev ved Trondheim Katedralskolen på sekstitallet viste han en levende interesse for realfag generelt og biologi spesielt. Etter realfagartium i 1965 begynte han å studere biologi ved Norges lærerhøgskole i Trondheim. Aktiviteten gjennom studietiden var stor. I tillegg til de fag studiene var lagt opp med deltok han i flere spesialkurs om marine dyregrupper i nordisk sammenheng. Han var også nordisk stipendiat i ett år ved Helsingør marinbiologiske laboratorium.

Hovedfagsoppgave ble skrevet ved Vitenskapsmuseet med børstemark som spesialfelt, og Trondheimsfjorden som spillerom. I 1973 avla han eksamen til Cand. real ved Universitetet i Trondheim. Selv om hovedfagsarbeidet var økologisk, var interessen for den evolusjonært sett gamle dyregruppen leddormer stor. Det ga Torleif mulighet til å fordype seg i interessen for evolusjonære prosesser og til et annet gammelt fagfelt  taksonomi og systematikk. Disse kunne han da koble sammen gjennom et teoretiske og filosofisk fundamentet gjennomen rivende utvikling av faget, rent metodisk, på 70-tallet. Han videreførte dette arbeidet, som stipendiat, ved Vitenskapsmuseet gjennom arbeid med teoretisk systematikk, og forskning på evolusjonær utvikling hos børstemark spesielt. Da var perspektivet for studiene blitt verdensomspennende. På den måten kunne han også bruke sin brede og omfattende kunnskap om dyreverdenen generelt.

Etter å ha avsluttet et større prosjekt med undersøkelser av bunndyrfaunaen i Trondheimsfjorden flyttet Torleif i 1978 til Tromsø som amanuensis, og senere førsteamanuensis, i marinbiologi. Der bidro han sterkt til å bygge opp fagmiljøene i marinbiologi og systematikk ved det nye universitetet. Både gjennom egen forskning og veiledning av studenter bidro han til kunnskapen om det biologiske mangfoldet i våre havområder. Fjordsystemer, kystnære farvann og ikke minst dyphavet ble viet stor oppmerksomhet. Det siste fylte ut en viktig brikke han senere brukte mye tid på, den marine biogeografien. Alle disse forskningsområdene ble knyttet sammen i hans avhandling til graden Dr. philos i 1986, ved Universitetet i Trondheim. Etter ti år i Tromsø flyttet Torleif tilbake til Trondheim i 1987, og drev som selvstendig næringsdrivende som konsultent i marine miljøundersøkelser.

Byråkrater var kanskje ikke den yrkesgruppen som fikk mest rosende omtale i samtaler med Torleif. Likevel fant han i 1990 veien til Direktoratet for naturforvaltning. Det var kanskje en mulighet for å påvirke og bidra positivt i forhold til kunnskap om biologisk mangfold og forvaltning av naturressursene i havet som var motivasjonen. Hos DN jobbet han bredt med marine spørsmål. Blant de viktigste resultatene var flere store arbeider som samlet en stor mengde kunnskap om marin flora og fauna, inkludert disses diversitet og utbredelse. Dette fikk Torleif til gjennom å samle sammen et stort antall kolleger som sammen jobbet for å nå et mål om å samle mest mulig kunnskap. Dette arbeidet har tjent to viktige hensikter:

1. Det åpnet øynene for marine bunndyrressurser i miljøforvaltningen, og var grunnlaget for og en direkte forløper til det planverket som foreligger om marine verneområder i Norge.
2. Det var et viktig skritt for å samle en bred kunnskap om marin biodiversitet som ulike institusjoner kunne bruke, og gi videre bidrag til.

I 1996 kom Toreif tilbake til NTNU Vitenskapsmuseet som professor i biodiversitet. Da tok han opp igjen arbeidet med de vitenskapelige samlingene av marine bunndyr, og hadde klare planer for en revitalisering av disse. En del av denne planen vår å spre kunnskap om vitenskapelige samlingers betydning for forskning innenfor taksonomi og systematikk, og kunnskap om endringer i naturen generelt, over tid. Undervisning og veiledning av studenter var en kjær aktivitet, og han fikk tatt opp igjen den systematiske forskningen.

Torleif etablerte seg som verdensledende på børstemarkgruppen Terebellomorpha. Hans arbeider er sitert i alt som gjøres på denne gruppen. Og nettsidene han laget var ofte besøkt og henvist til i diskusjoner på Annelida-nett, som en uvurderlig ressurs.
For Torleif var studentene det viktigste. Rekruttering til fagmiljøet han selv var en del av, og til generell kompetanse på et nasjonalt nivå var en drivkraft. Som veileder for hovedfagsstudenter og stipendiater slapp han alltid det han hadde i hendene for å kunne bidra, svare på spørsmål, og gi råd. Også for kolleger stilte Torleif opp hvis det var spørsmål om hjelp eller bidrag til å få kommentarer eller lest gjennom. Det var aldri nei, og selv om du måtte være forberedt på å få en dom med rene ord som du kanskje ikke var forberedt på, var det alltid av meget høy kvalitet, og med forslag til hvordan ting kunne forbedres.

Svarene og rådene han ga kunne fort ende opp i lange diskusjoner om det som var tema, eller gjerne om helt andre ting. Torleif var enormt kunnskapsrik, ikke minst om historie og språk. Dette var også felt han satte pris på å dele sin store kunnskap med andre. Han gikk ikke av veien for en kunnskapsduell med andre for å avdekke huller i kunnskapen på et felt. Det var bemerkelsesverdig ofte hvordan den tidligere omtalte interessen for biogeografi til slutt endte opp på lokal skala, med Trondheimshistorie som endepunkt, gjerne med norrønt eller tidlig middelalder som et evolusjonært tidsbilde.

Publikasjoner

Denne publikasjonslisten inneholder alle vitenskapelige artikler publisert av Torleif Holthe. Den inneholder også utvalgte populærartikler og undervisningsmateriell. I tilegg var han forfatter av 43 tekniske rapporter og et stort antall artikler og notiser i aviser og magasiner.

Bakken T, Holthe T, Sneli J-A. 2000. Strøm, vannutveksling og tidevann. In Sakshaug E and Sneli J-A editors. Trondheimsfjorden. Tapir forlag, p 42-58.

Bakken T, Holthe T. 2002. Haliphron atlanticum (Cephalopoda, Allopsidae) caught in Skjørafjorden (64ºN), Norway. Fauna Norvegica 22:37-38.

Brattegard T, Holthe T. (eds). 1995. Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge. Tilrådning fra Rådgivende utvalg. Utredning for Direktoratet for naturforvaltning 1995-10.174 pages.

Brattegard T, Holthe T. (eds). 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Research report for the Directorate for Nature Management 1997-1. 409 pages.

Draget HBH, Holthe T. (eds). 1990. Oppblomstringen av Chrysochromulina polylepis 1988. Direktoratet for naturforvaltning Rapport 12-1989, 45 pages.

Gulliksen B, Holthe T, Moen TL, Rapp HT, Sneli J-A, Stokland Ø. 2000. Dyrelivet på fjordbunnen. In Sakshaug E and Sneli J-A editors. Trondheimsfjorden. Tapir forlag, pp. 133-148.

Haug T, Holthe T. 1984. Første funn av blekkspruten Histioteuthis bonnellii i Norge. Fauna 37:22-25.

Holthe T. 1973. Borgenfjordens Polychaeta, Echiurida, Sipunculida, Priapulida, Phoronida og Enteropneusta. Unpublished Cand. real. thesis, University of Trondheim. 190 pages.

Holthe T. 1975. A method for the calculation of ordinate values of the cumulative species-area curve. Journal du Conseil International pour l’ Exploration de la Mer 36(2):183-184.

Holthe T. 1975. Et nytt funn av kjempeblekksprut fra Trondheimsfjorden. Fauna 28(3):174.

Holthe T. 1975. A simple key to the northern European species of the terebellomorph Polychaeta. Universitetsforlaget. 32 pages.

Holthe T. 1976. Paramphitrite tetrabranchia, n.gen., n.sp., a new terebellid (Polychaeta) from western Norway. Sarsia 61:69-62.

Holthe T. 1976. Kjempeblekksprut. Fortids kultur og samtids natur – Vitenskapsmuseet.

Holthe T. 1976. Svermende børstemark. Fortids kultur og samtids natur – Vitenskapsmuseet.

Holthe T. 1977. Gjeller, kjever og mellomøre. Fortids kultur og samtids natur – Vitenskapsmuseet.

Holthe T. 1977. The polychaetous annelids of Trondheimsfjorden, Norway. Gunneria 29:1-64.

Holthe T. 1977. A quantitative investigation of the level-bottom macrofauna of Trondheimsfjorden, Norway. Gunneria 28:1-28.

Holthe T. 1977. The systematic position of Artacamella Hartman 1955. Sarsia 63:35-37.

Holthe, T. 1978. The zoogeography of the northern European Terebellomorpha. Sarsia 63: 191-198.

Holthe T. 1978. Comments on the proposed validation of the generic name Pectinaria Lamarck, 1818 and the specific names P. belgica (Pallas, 1766) and P. koreni (Malmgren, 1866). Bulletin of Zoological Nomenclature 35:23-24.

Holthe T. 1980. Hovedfagsoppgaven og andre faglige åndsverk. University of Tromsø. 15 pages.

Holthe T. 1986. Polychaeta Terebellomorpha. Marine Invertebrates of Scandinavia 7:1-194.

Holthe T. 1986. Polychaeta Terebellomorpha from the northern Norwegian Sea and the Polar Sea, with descriptions of Mugga bathyalis, sp.n. and Ymerana pteropoda, gen.n., sp.n. Sarsia 71:227-234.

Holthe T. 1986. Evolution, systematics and distribution of the Polychaeta Terebellomorpha with a catalogue of the taxa and a bibliography. Gunneria 55:1-236.

Holthe T. 1987. Systematisk zoologi. Universitetsforlaget. 164 pages.

Holthe T. 1990. Miljøvern som religionssubstitutt. DN-nytt 4-1990:19-20.

Holthe T. 1991. Klimautvikling og karbonsyklus. Vær & klima 15(1):38-39.

Holthe T. 1991. Saltvann, et nytt medium for DN. DN-nytt 2-1991:8-10.

Holthe T. 1991: Marint miljø. Naturforvaltning 4/91:3-6.

Holthe T. 1992. Identification of polychaetous annelids from northern European and adjacent arctic waters. Gunneria 66:1-30.

Holthe T. 1992. Har vi et taksonomisk grunnlag for en økologisk basert naturforvaltning? DN-nytt 1-1992:14-15.

Holthe T. 1992. Taksonomiens betydning og problemer. Museumsnytt 3/92:24-26.

Holthe T. 1994. Biodiversitet og taksonomi: problemer og muligheter. Biolog 2/3:38-39.

Holthe T. 1998. Makrellhai Isurus oxyrinchus fanget i Vestfjorden. Fauna 51(3):102.

Holthe T. 2000. Bathyal and abyssal Ampharetidae (Annelida: Polychaeta) (Sedentary species II). Galathea Report 18:57-68.

Holthe T, Sneli J-A. 1982. Deep sea cruises from Tromsø, Norway. Deep Sea Newsletter 6:5-6.

Holthe T, Bakken T, Moen TL. 2000. Muslingen som kom tilbake. Spor 1:30-32.

Nilsen R, Holthe T. 1985. Arctic and Scandinavian Oweniidae (Polyhaeta) with a description of Myriochele fragilis sp.n., and comments on the phylogeny of the family. Sarsia 70:17-32.

Nilsen R, Holthe T. 1989. Case 2554. Nomenclatural notes on the genus Myriochele Malmgren, 1867 (Annelida: Polychaeta: Oweniidae). – Proposed conservation under the Plenary Powers. Bulletin of Zoological Nomenclature 46(4):229-232. (Opinion 1636, Bulletin of Zoological Nomenclature 48(2):164-165).

Olsgard F, Brattegard T, Holthe T. 2003. Polychaetes as surrogates for marine biodiversity: lower taxonomic resolution and indicator groups. Biodiversity and Conservation 12:1033-1049.