En tverrfaglig norsk forskergruppe mener vi kan oppnå en mer kunnskapsbasert naturforvaltning med deres nye tilnærming til forskningsformidling. Metoden benytter seg av sosio-økologiske nettverksfigurer og inkludering av viktige samfunnsaktører.

Det kan være frustrerende å se hvor ofte viktige avgjørelser i samfunnet tas på et vaklende kunnskapsgrunnlag med manglende dybde- og helhetsforståelse. Ofte tenker man at viktig kunnskap ikke blir forstått eller tatt hensyn til, eller at beslutningstakerne ikke viser at de har vurdert og forstått alle sidene av en sak og kommet med en helhetlig og rettferdig plan for fremtiden. Mangel på kunnskap og forståelse i forvaltningen er en direkte trussel mot bærekraftig utvikling og kan føre til sosiale ulikheter og en langsiktig reduksjon i selve livsgrunnlaget vårt på planeten. Det positive er at i veldig mange tilfeller så finnes kunnskapen og forståelsen fra før, men den er spredt mellom ulike personer, forskergrupper og yrkesgrupper. Utfordringen er da ikke først og fremst å skaffe til veie ny kunnskap, men heller å gjøre den eksisterende kunnskapen lettere tilgjengelig slik at den kan brukes av de som trenger den.

Nytt initiativ starter med elgen

En tverrfaglig gruppe forskere fra flere institusjoner i Norge lanseres nå prosjektet EcosystemMoose med den hensikt å øke graden av informerte valg i den norske elg- og skogforvaltningen. Antall elg i Norge har økt kraftig etter andre verdenskrig og er nå så høyt at flere har uttrykt bekymringer for miljøkonsekvensene av overbeite. Men elgen er for folk flest et kjærkomment innslag i skogen og elgjakta er veldig viktig for mange mennesker på bygda. Samtidig lever elgen i et skogøkosystem der den har stor påvirkning på alt fra artsmangfoldet til det kommersielle skogbruket. Skog og elgforvaltningen jobber med andre ord med mange potensielt motstridene hensyn, og må hele tiden ta vurderinger av både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig karakter. På ecosystemmoose.com vil disse personene kunne skaffe seg en oversikt over de utfordringene som finnes, samt å bidra med å dele sine egne erfaringer, spørsmål og løsninger.

Hva betyr tilgjengeliggjøring av kunnskap

Et av hovedmålene med dette prosjektet er å gjøre vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap tilgjengelig for ikke-eksperter som ønsker å lære mer. I tillegg til å holde seg til et kort og forholdsvis enkelt språk kan EcosystemMoose sies å bruke fire hjelpemidler for å oppnå dette.

1. Relasjonell informasjon

I EcosystemMoose presenteres informasjonen grafisk i hva som kalles et kunnskapskart. Dette gir leseren er rask forståelse av hvordan ting henger sammen, uten at man nødvendigvis trenger å lese noe som helst.

2. Ikke-lineær informasjonskilde

Å lese en bok fra perm til perm er en lite effektiv metode om alt du ønsket å lære om står på den siste siden. EcosystemMoose gir deg tilgang til informasjon på en ikke-lineær måte via kunnskapskartet, slik at du kan gå rett inn og lese om de temaene du ønsker.

3. Samle alt på ett sted

Den vitenskapelige litteraturen er en jungel. Selv for erfarne forskere kan det være vanskelig å finne litteratur fra et annet fagfelt enn sitt eget, slik som når en økolog (slik forfatteren er) ønsker å finne artikler som omhandler økonomi eller samfunnsfag.

4. Kunnskap skal være gratis

EcosystemMoose ligger på nett og er gratis for alle.

Ekte påvirkningskraft

Dette prosjektet handler først og fremst om å få den vitenskapelige og erfaringsbaserte kunnskapen ut til de som trenger eller ønsker den. Men når det er gjort bør man også ha noen tanker på hvor lett det er for denne kunnskapen å ha faktisk påvirkningskraft på de avgjørelsen som skal tas. Tre grunnsteiner må være på plass.

1. Troverdighet

For at forskning skal ha innflytelse på beslutninger må beslutningstakerne vurdere forskningen som troverdig. Forskere etterstreber strenge krav til etterprøvbarhet og objektivitet i forskingen og har stort fokus på dette. Men andre yrkesgrupper kan ha andre rettesnorer for hva de mener er troverdig. Studier viser for eksempel at deltagelse og gjennomsiktighet i prosessene er viktig i så måte, og at det legges opp til at konklusjonene kan justeres om ny informasjon skulle dukke opp.

2. Relevans

Forskning kan være så bra som helst, men om ikke spørsmålene som stilles er slike som folk er opptatt av eller trenger å vite svaret på, så er ikke forskningen relevant. I EcosystemMoose søkes det nå etter nye innspill på hva som er viktige tema, slik at prosjektet kan sørge for å svare på de rette spørsmålene.

3. Legitimitet

Forskning forkastes ofte om målgruppen ikke føler at de har blitt hørt i sine bekymringer. Dette har med inkludering og rettferdighet å gjøre. I EcosystemMoose oppfordres organisasjoner og privatpersoner til å kommentere og bidra direkte til prosjektet både med sin brede systemforståelse, detaljkunnskap, sine spørsmål og sine løsninger. I stedet for å presentere forskernes versjon og syn på tingenes tilstand søker dette prosjektet å sette fokus på de stedene hvor det er uenighet. Kan vi nøste opp i noen misforståelser?

 

Trenger din hjelp

EcosystemMoose ligger åpent på nett (ecosystemmoose.com). Dette er som en wiki-side, en økowiki. Forskere fra ulike fagfelt har skrevet om tema de kan mye om og slik har vi oppnådd en betydelig bredde på den typen vitenskapelig informasjon som ligger ute. Men nettsiden trenger din hjelp for å øke bredden enda mer, spesielt innen erfaringsbasert kunnskap. Hvert tema og hver side har kommentarfelt. Potensielle brukere av siden, eller folk som sitter med unik kunnskap, oppfordres til å bruke kommentarfeltene til å gi konstruktiv kritikk, komme med nye ideer, eller ny informasjon, som kan hjelpe siden å bli bedre. Alle skal ha muligheten til å bli hørt når vi nå danner kunnskapsgrunnlaget for fremtidens naturforvaltning.