Noen har skitnet til en snøfonn i Knutshø i Oppdal. En sterk eim fyller neseborene våre når vi bestiger fjellet og når den tidligere skinnende hvite overflaten. Det lukter sterkt av gjødsel og dyr. Den unormalt varme sommeren har avdekket et uvanlig fenomen på norske snøfonner.

Et dypt lag med reinmøkk, blandet med vindblåst materiale, har smeltet ut av isen og dekker store deler av overflata. Enkelte steder er møkka over 30 cm dyp.  Hvor lang tid det har tatt for de mange tonnene med møkk å akkumulere seg på fonna kan man bare spekulere over. Den skaper likevel et livaktig bilde av flokker av villrein som har kommet tilbake til området år etter år i århundrer, kanskje årtusener, for å søke tilflukt fra sommervarmen. I dag gjødsler møkka de mange bekkene som renner vekk fra fonna og bringer viktige næringsstoffer ned til planter og dyr lengre ned i fjellet.

Det filosofiske øyeblikket blir raskt avbrutt når en av farene ved feltarbeid (som det ikke var tatt høyde for ved HSM risikovurderingen) viser seg, da jeg sklir i møkka og seiler 3 meter nedover den glatte overflata og blir innsmurt av eldgammel reinmøkk. Det viser seg likevel å være hell i uhellet, da jeg ser ned og oppdager tre perfekt bevarte fragmenter av et stort reingevir. Biologiske skatter fra fortida!