Rundt omkring på NTNU, i hyller, montre og i skap, ofte tildekket av betydelige lag av støv og skitt, står gamle instrumenter og øvrige gjenstander av eldre dato – utstyr som var med på å frambringe kunnskap som brakte vitenskapen og verden et skritt framover, men som ble satt bort på lagerrom på loft og i kjellere etter hvert som stadig nyere utstyr ble tatt i bruk.

Gode historiefortellere
Er du en av dem som jobber eller studerer ved NTNU, har du kanskje passert enkelte av dem i instituttets korridorer på vei til enten forelesning eller jobb – gamle gjenstander i montre og skap som bringer tankene våre over på en annen tid og de som trådde skoene før oss.

Kanskje har du også stoppet opp en gang iblant og tatt deg tid til å beundre estetikken og det solide håndverket i de gamle gjenstandene, og kanskje også undret deg over hva de ble brukt til og av hvem?

Da er du trolig ikke alene. Gjenstander har ofte en slik effekt på oss. Som noe håndfast som vi både kan se, ta og føle på, og gjennom elementer som form, utseende og valg av materialer, setter de i gang tankeprosesser som frambringer assosiasjoner til ting vi tidligere har sett og opplevd. Gjenstander er derfor gode historiefortellere. Og på NTNU sitter historien i veggene.

Beinmargskreft og tungtvann
Visste du f.eks. at Vebjørn Tandberg, grunnleggeren av Tandberg radiofabrikk i 1933, fikk sin utdannelse på daværende NTH, og at hans lærer, professor Johan Peter Holtsmark, den gang var Norges fremste autoritet innenfor akustikkfeltet? Eller at tungtvannsfabrikken på Vemork, kjent for tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig, hadde anknytning til NTH gjennom Jomar Brun og Leif Tronstad? Eller at de såkalte «Ugelstadkulene», utviklet av Johan Ugelstad ved NTH, har vært sentrale i både diagnostisering og behandling av beinmarkskreft, men også anvendes i LCD-skjermer?

Dette er bare noen få av svært mange eksempler på forskning og personer ved NTNU som bidro til å sette Trondheim som kunnskapsby på kartet. Mye utstyr etter denne forskningen er fremdeles bevart, og egner seg svært godt til å formidle NTNUs historie. Samtidig gir gjenstandene et godt bilde av den teknologiske utviklingen som har funnet sted i løpet av de siste 100 årene, og som NTNU har vært delaktig i.

Dessverre har mange gjenstander gått tapt de senere årene som følge av omfattende flytte- og ryddeprosesser ved universitetet. Dermed forsvinner en viktig del av NTNUs kulturarv. Det haster derfor med å få på plass en oversikt over hva som er tilbake, og samtidig igangsette tiltak som forhindrer at kasseringen av gjenstander av historisk verdi fortsetter.

Koordineres av Vitenskapsmuseet
NTNU har nå satt i gang et prosjekt som har som mål å registrere og sikre gjenstander av historisk verdi ved universitetet, slik at det blir mulig å anvende gjenstandene både i forskning, undervisning og formidling i årene som kommer. Arbeidet, som koordineres av Vitenskapsmuseet, ble igangsatt høsten 2013, og vil pågå utover i 2014. I løpet av dette tidsrommet oppfordres alle fagmiljø til å gjøre en innsats for å registrere sine gjenstander.

Gjenstandene legges inn i en sentral database. Med utgangspunkt i registreringene som blir gjort, vil det utarbeides en strategi for det videre arbeidet med samlingene framover, slik at vi sikrer at samlingene ivaretas og aktiviseres.

Billedtekst: Gjenstander fra fysikk sitt historiske lager. I forgrunnen – vekt fra 1910, brukt i demonstrasjonsforelesningene i fysikk. Foto: M. Henriksen.