Doto coronata er en velkjent men komplisert art som finnes langs hele norskekysten. Den danner grunnlaget for en hel rekke arter av Doto som i utgangspunktet kan ligne veldig på denne, slik som Doto sarsiae og Doto hydrallmaniae – arter som har blitt skilt ut på grunnlag av hvilken art hydroide de lever på. De fleste artene av Doto er ganske små og blir sjelden større enn en 10-20 mm store. De sitter ofte godt gjemt på hydroider og er derfor veldig lett å overse. Men de er veldig karakteristiske med sine komgleformede ryggtentakler.

D. coronata danner et kompleks av arter som har røde eller sorte pigmentflekker på tuppen av tuberklene i ryggtentaklene, og er den arten som ble tidligst beskrevet for våre farvann. Den har rød pigmentering i basis av ryggtentaklene på innsiden mot ryggen og sparsomt med rød pigmentering på ryggsiden fram til hodet. Her på Gulen og i Bergensområdet finner vi også en annen type som også har mørkerød pigmentering inni tuppen på ryggtentaklene samt en sort prikk i toppen. Men, den røde pigmenteringen i basis mangler, men ryggsiden og sidene på kroppen er ofte tett pigmentert med røde flekker. Denne typen har også velutviklede pseudobranchier, dvs. tuberkler som mangler pigmentering, samt mørkerøde flekker langs hele rhinoforsliren (hodetentaklene) der kanten har hvite prikker. I tillegg er hele ryggsiden og sidene langs kroppen så og si helt dekket med mørkerøde flekker. Følger vi beskrivelsene i litteraturen vil det være naturlig å identifisere denne til Doto millbayana. Dette er en art som lever på hydroiden Plumularia setacea og Nemrtesia ramosa. Følger beskrivelsen til D. millbayana som over og legger til brun pigmentering så finner vi en art som heter Doto dunnei, en art som lever på hydroiden Kirchenpaueria pinnata. Begge er arter som ikke før har blitt funnet i våre farvann, men hva gjør vi når vi finner en art som ligner på D. millbayana på hydroiden Kirchenpaueria?