Vitenskapsmuseets blogger
1. desember: Snøfrostmose
I dag er det 1. desember og nedtellinga til julaften kan endelig begynne!
I moseadventskalenderen begynner vi forkortingen av ventetiden med arten snøfrostmose Kiaeria starkei. Rett og slett fordi snø og frost er meget viktig for å komme i skikkelig julestemning.
Snøfrostmose har lange, smale, bøyde blader med mørke celler i bladhjørnene (tydelig på bildet under). På kapslene (sporofytten) har den noe som kalles struma. Det er en slags klump som sitter rett under selve kapselen (ganske tydelig på bildet under). Arten er vanlig i fjellet og vokser ofte ved kalkfattige snøleier.
Denne arten hører hjemme i frostmoseslekta, hvor det også er fire andre arter. Den norske bryologen Ingebrigt Hagen sluttet som lege for å studere den norsk ebladmosefloraen i 1906. En meget fornuftig mann altså, som også beskrev frostmoseslekta. Han kalte slekten opp etter en annen norsk bryolog, Frantz Caspar Kiaer, som levde på 1800-tallet. Hagen har beskrevet tre av de fem norske artene i frostmoseslekta. Navnet frostmose kommer av at artene som oftest vokser i og ved snøleier i fjellet.
Hvis du orker flere tørre fakta om artsnavnene i denne slekta kommer noen her: K. starkei har fått artsepitetet sitt etter en tysk prest (ikke beskrevet av Hagen), mens K. blyttii (bergfrostmose) er oppkalt etter den norske botanikeren Matthias Numsen Blytt.