NTNU Vitenskapsmuseets blogger

Favorinus branchialis og Favorinus blianus – to merkverdige arter beskrevet fra norske farvann

By Jussi Evertsen

Favorinus er en liten slekt aeolide nakensnegler representert med omtrent tolv arter på verdensbasis. Her i våre kalde norske farvann finner vi to av dem der begge faktisk har sin taksonomiske opprinnelse her hos oss.

Favorinus branchialis ble første gang funnet og beskrevet av den danske naturhistorikeren Otto Fredrik Müller på slutten av 1700-tallet (link) fra Kragerø og Arendal. Han var nemlig gift

Favorinus blianus med sine velkjente tre kuler på rhinoforene. Foto: Jussi Evertsen
Favorinus blianus med sine velkjente tre kuler på rhinoforene. Foto: Jussi Evertsen

med en meget fornem dame fra Drøbak, og tilbrakte somrene mellom årene 1773 til 1778 på reise langs sørlandskysten der han samlet inn og forsket på en rekke marine bunndyr. F. branchialis er derfor en av mange, mer enn 3000 faktisk, korte bidrag til artsbeskrivelser gitt ut i «Zoologia Danica seu Animalium Daniae et Norvegiae rariorum ac minus notorum Descriptiores et Historia» mellom 1780-1808. Selv døde OF Müller i 1784, slik at deler av bindene knyttet til dette verket er gitt ut av senere naturhistorikere slik som den danske veterinærprofessoren Petrus Christianus Abildgaard og den norske Jens Rathke som var Norges første professor i naturhistorie ved universitetet i Christiania.

Favorinus blianus er derimot et mer moderne konsept beskrevet så sent som i 1974 av den danske malakologen Henning Lemche og den britiske embryologen Thomas E Thompson. Med utgangspunkt i individer funnet både fra Bergen og vestkysten av Irland, ble F. blianus beskrevet og kalt opp etter Blia, lokaliteten i Korsfjorden utenfor Bergen der arten ble funnet første gangen.
Slekten Favorinus er kjennelig på sin slanke snegleformede kropp med ryggtentaklene satt i hesteskoformede knipper på ryggen. Det som skiller våre to arter av Favorinus ut fra alle andre er tilstedeværelsen av en eller flere oppsvulmede og kuleformede hevelser på rhinoforene (hodetentaklene). Den minste arten, F. branchialis, kan bli omtrent 25 mm i lengde, og er som regel ugjennomsiktig hvit. Ryggtentaklene er korte og tykke, mens rhinophorene skiller seg kraftig ut fra resten av sneglen fordi de nedenfor det oppsvulmede partiet er brune.
F. blianus kan bli litt større med sine opptil 30 mm i lengde. Den er også gjennomsiktig hvit, men her danner den ytre hvite pigmenteringen tydelige hvite striper på cerata (ryggtentakler) og orale tentakler. I motsetning til F. branchialis, er rhinoforene nesten fargeløse og har tre tydelige oppsvulmede partier. I tillegg er cerata tydelig lengre og tynnere enn hos den foregående arten.

Favorinus branchialis midt i matfatet som består av egg fra Polycera quadrilineata. Foto: Jussi Evertsen
Favorinus branchialis midt i matfatet som består av egg fra Polycera quadrilineata. Foto: Jussi Evertsen

Av og til kan den gjennomsiktig hvite pigmenteringen som er gjennomgående hos begge artene, variere i utslag av gult og rosa fargeskjær. Dette er fordi våre to arter av Favorinus, som i fellesskap med andre aeolide nakensnegler har cnidosekker i cerata noe som indikerer at de spiser nesledyr (i hovedsak hydroider) på et eller annet tidspunkt i løpet av liver, faktisk foretrekker å spise egg og eggstrenger fra andre nakensnegler og bakgjellensegler! F. branchialis som av og til kan bli funnet med et rosa fargeskjær blir som regel da funnet i umiddelbar nærhet til eggstrenger fra sjøharen Aplysia punctata. Selv har vi hovedsakelig funnet begge artene av Favorinus i de sesongene der for eksempel nakensnegler av arten Polycera quadrilineata og Onchidoris muricata legger egg. For å sitere boka om britiske nakensnegler av B Picton og C Morrow fra 1994: «Favorinus species feed on the spawn of other nudibranchs and are likely to be encountered wherever nudibranchs are abundant».