NTNU Vitenskapsmuseets blogger
2. desember: Lysmose!
Lys har en spesielt viktig plass i julefeiringa. I Skandinavia drakk man jol lenge før kristendommen kom, og dette var kanskje en lysfest i mørket. Også den jødiske hanukká-feiringen er en lyshøytid, hvor det er skikk å tenne et økende antall lys i en åttearmet lysestake. Den kristne tradisjonen med å tenne fire lys i advent er en tilsvarende markering.
I dag er tennes det første adventslyset i mange hjem og lysmose Schistostega pennata er dermed arten i dagens luke. Lysmose vokser på bar, fattig jord på skyggefulle steder, altså hvor ingen andre kan vokse.
Lysmose er en bladmose med nerveløse blader i to motsatte rader og den kan bli opptil 1,5 cm lang. Det kule med arten er at den har et protonema som er selvlysende, fordi det har linselignende celler som får det til å lyse. Et protonema er det første stadiet i bladmosenes livssyklus. Når en spore begynner å vokse dannes et protonema, som igjen utvikler seg til gametofytten (stengelen og bladene). Med andre ord er protonemaet babystadiet hos mose.
På engelsk heter denne arten goblin gold. Noe Harry Potter-fans vil kjenne igjen fra banken Flitgott (Gringott), hvor det er gnomer (goblins) som vokter trollmannsgullet. På svensk heter arten drakguldmossa, fordi arten glitrer som gull inni grotter som voktes av drager…