Den som vokste opp etter krigen fikk oppleve radioens gullalder, som var i perioden 1945 – 1960. Kreativiteten og fantasien ble trigget ved å lytte på radio og bildene ble slett ikke bedre når fjernsynet kom. Den største forskjellen med fjernsyn var at alle fikk se de samme bildene, og fantasien fikk seg et skudd for baugen. Interessen for radio ble vekket gjennom å lytte, men etter hvert ble man interessert i teknikken og etter hvert historien bak radioeventyret.

Fra en forsiktig start på slutten av 1800 tallet og frem til de første offisielle radiosendingene i Norge i 1925 er dette en historie som tilhører vår tid. I 1939 var det over 70 radiofabrikker i Norge og 5 hadde tilhold i Trondheim. Etter hvert som den industrielle utviklingen skjøt fart etter krigen mistet man konkurransekraft og næringen døde. Tandberg Radiofabrikk var den siste som gikk konkurs i 1978, men navnet lever videre gjennom knoppskytinger etter konkursen.

Radioen var et viktig møbel i hjemmet til langt ut på -60 tallet og design var viktig for å trigge kjøperne. En radio umiddelbart etter siste verdenskrig kostet 3-4 månedslønner og var en stor og prioritert investering i de fleste hjem. Selv om sendetiden i gullalderen begrenset seg til 10 timer pr. døgn, lite musikk for de yngre og tunge innslag med meldinger, var det både et stort ønske og omfattet av en viss prestige å ha radio i hjemmet. Den som så seg i stand til å investere i et radiokabinett, eller Obos-jukeboks som enkelte kalte det, fikk den høyeste statusen i nabolaget.

Radioene hadde frem til 1962-63 rørforsterkere og hadde et lydbilde som de fleste likte svært godt, etter at systemet ble transistorisert og digitalisert har det vært store endringer både når det gjelder utforming og lyd. Det positive må sies å være prisen. Fra en kostnad på 1 årslønn i radioen barndom får man i dag en radio for ei timelønn, eller tilnærmet gratis. Etter at popmusikken etter dagens teknologi kom på midten av -50 tallet og jukeboksene gjorde sitt inntog i 1958 mistet radioen noe av sin kraft for ungdommene og det grodde frem en ny kultur. I perioden mellom 1870 og 1920 finner man oppfinnelsen av phonografen, grammofonen og en mengde mekaniske spilledåser av forskjellige typer, som også er et spennende samleobjekt og har en spennende historie. Når du i tillegg kan kombinere dette med fin lyd er det samlerområde som gjør det attraktivt for en samler og samtidig gjør det interessent å se/høre for mange andre. I tillegg har det en industriell historie og et bakteppe som både har vært viktig og har hatt stor økonomisk betydning.

Jan Erik