Mange levermoser er såkalt thalløse. Det vil si at mosekroppen ikke er differesiert i stamme og blader, men at den er flat. Dette er ofte det første som blir spurt om i en nøkkel i en moseflora: Har planten stamme med tydelige blader? Hvis nei, er det en thalløs levermose. Disse er de eneste mosene som kanskje kan forveksles med lav, men bare med gruppen som kalles bladlav.

En artig thalløs levermoseslekt er krokodillemoseslekta Conocephalum. Krokodillemose C. conicum ble i 2005 delt i to arter basert på morfologi og genetiske data, men man ante ugler i krokodillemosen allerede på 70-tallet, da to varianter av arten ble beskrevet. Den ene er stor og skinnende, mens den andre er liten og matt med bølger i kanten. Sumpkrokodillemose er den store og skinnende, mens den noe mindre er bergkrokodillemose C. salebrosum. Sånne oppdagelser endrer selvfølgelig også det kjente utbredelsesområdet for en art. Krokodillemose var tidligere ansett å forekomme rundt hele den nordlige halvkule, men med den nye forståelsen av artene er sumpkrokodillemose nå kun kjent fra Europa mens nykommeren bergkrokodillemose er den som er sirkumpolar.

Navnet sitt har krokodillemose selvfølgelig fått fordi mønsteret på thallus ligner på en krokodillerygg. Cellene i denne slekta er veldig store og de danner et tydelig rutenett. I tillegg er det en diger pore midt i cellen, som gjøre krokodillemose ganske karakteristisk. Hvis du vil på krokodillejakt, så let på fuktige, skyggefulle steder som ved elver og bekker.