NTNU Vitenskapsmuseets blogger
And the queen is…
Selv i moseverdenen finnes det kongelige. Bladmosen Hookeria lucens har på norsk fått navnet dronningmose.
I 2011 var herbariet i Trondheim på herbarietur til Lofoten. En av artene som ble samlet på denne turen var den royale dronningmosen. Lofotenlokaliteten er det nordligste funnstedet for denne arten (i verden) og det ble dermed satt ny nordgrense for dronningmose på denne herbarieturen. Tommy Prestø som fant dronningen, slo sin egen nordgrenserekord som han satte året før på Dønna i Nordland. Ikke nok med det, dette lofotfunnet ble den tredje nordgrense-forflytningen på et år. Først ble den flyttet til Vega under herbarieturen i 2010, for så å bli flyttet til Dønna like etterpå og deretter til Lofoten året etter. Her ble den også funnet flere steder. Nå gjelder det bare å tette hullene langs nordlandskysten.
Dronningmose er lys eller blek grønn og har ganske flattrykte skudd. Selv om det flattrykte skuddet gjør at dronningen minner litt om en levermose, hører hun hjemme sammen med bladmosene. Et godt kjennetegn for arten er at den har veldig store celler i bladene. Disse kan man se med det blotte øyet, uvanlig i en verden hvor lupe stort sett er påkrevd. Dronningmose trives best på skyggefulle, fuktige steder og vokser langs kysten av Europa og langs vestkysten av Nord-Amerika. Den har en såkalt disjunkt utbredelse, som vil si at det er langt mellom områdene arten er kjent fra. Hvordan arter får sånne disjunkte utbredelser er noe av det vi forsker på her på NTNU Vitenskapsmuseet.
Dronningmose har ikke bare en artig utbredelse på den nordlige halvkule, det er også den eneste Hookeria-arten som finnes i Europa. Med noen få unntak, er de andre artene i Hookeria-slekta tropiske.