På Hawaii finner vi moser som ikke har hatt kjønnet formering på mer enn 50 000 år. Men de henger ikke med hodene av den grunn.

Det er ikke åpenbart hvorfor levende vesener har seksuell formering. Tvert imot, det er mange gode grunner for å leve aseksuelle liv, ikke minst at man kan overføre alle genene sine til avkommet, og ikke bare halvparten, som er alt man får til med kjønnet formering. Evolusjon av sex kan forklares på forskjellig vis hos ulike organismer, og både dannelse av genetisk variasjon, effektiv reparering av skadet DNA og reduksjon av konkurranse mellom avkom er faktorer som kan forklare suksessen til slik adferd. Likevel, det virker både tryggere og langt mer effektivt å ikke gå veien om forplantningen for å opprettholde livet.

Det blir ofte hevdet, også blant biologer, at seksuell formering må til for å opprettholde genetisk variasjon, og dermed å kunne overleve endrede miljøforhold. For mer enn ti år siden skrev vi en artikkel der vi viste at genetisk variasjon hos moser ikke nødvendigvis har sammenheng med grad av seksuell formering, og basert på empiriske studier konkluderte vi at moser uten sex kan være like genetisk variable som moser med utpreget seksuell reproduksjon.

I en artikkel som i disse dager publiserer i New Phytologist viser vi et ekstremt eksempel på en slik mose. Skogtorvmose (Sphagnum palustre) har en vid utbredelse rundt den nordlige halvkule, og ved siden av å være en av de mest vanlige mosene i Norge så finnes den både i resten av Europa, Nord Amerika og i deler av Asia. Den finnes også på Hawaii, en av de mest isolerte øy-kompleksene i verden. Ved hjelp av ulike genetiske analyser viser vi at skogtorvmose ble etablert på Hawaii for om lag 50 000 år siden, men at bare ett mose-individ kom dit, og at dette individet senere har levd et aseksuelt liv, uten tilgang på formeringspartnere. Denne arten formerer seg vanligvis seksuelt i andre deler av utbredelsen sin, og man skulle kanskje forvente å finne lite genetisk diversitet hos den aseksuelle bestanden på Hawaii. Slik er det imidlertid ikke. Den genetiske variasjonen på Hawaii er like høy som den man finner i bestander av skogtorvmose med seksuell formering.

Dette viser at sex ikke må til for å kunne opprettholde høy genetisk variasjon, og ukjønnede bestander kan være like evolusjonært fleksible som kjønnede bestander. Men kjønnet formering måtte i sin tid til for å komme seg fra fastlandet og ut til Hawaii. Langdistanse-spredning hos moser er bare mulig gjennom dannelse av mikroskopiske sporer – resultatet av seksuell formering, og grunnlaget for den vide utbredelsen av mange mosearter.

Mosene på Hawaii er dermed genetisk rike, om enn noe fastlåste, siden de ikke kan komme seg særlig langt av gårde fra der de står. Men det er kanskje ikke så nødvendig heller, å komme seg bort fra Hawaii, når man først har kommet seg dit.

Karlin EF, Hotchkiss SC, Boles SB, Stenøien HK, Hassel K, Flatberg KI, Shaw AJ. High genetic diversity in a remote island population system: sans sex. New Phytologist, 2011; DOI: 10.1111/j.1469-8137.2011.03999.x