Av og til dukker det opp arter som ikke nødvendigvis har blitt glemt i litteraturen, men som kan være vanskelige å finne på grunn av spesielle habitater og levevis. Cumanotus beaumonti er en slik nakensnegl som vi kun finner sammen med bløtbunnslevende hydroider, og som tidligere kun har blitt funnet fra noen få lokaliteter fra de Britiske øyene og Nord-Norge.

Cumanotus beaumonti ble i 1906 og 1907 nesten samtidig beskrevet både fra Plymouth i England og fra Sørvær i Finnmark. Siden da har den nesten gått i glemmeboka, og dukket ikke opp i litteraturen før den igjen ble nevnt med nye funn fra Nord-Irland og vestkysten av Skottland i nudiboka til Picton og Morrrow i 1994. Først i 2002 ble den gjenfunnet av oss i norske farvann på grunt vann i Mo i Rana, og nå har den endelig dukket opp lenger sør langs norskekysten med funn av Christian Skauge utenfor Gulen dykkesenter ytterst i Sognefjorden i juni i år.

Dette er en relativt stor nakensnegl som kan bli opp til 2 cm i lengde. Den har en spesialisert diett og spiser så vidt vi vet kun på hydroiden Corymorpha nutans, en lunefull og stor athekat hydroide som finnes individuelt på sandbunn. Dette er en relativt stor hydroide som kan bli opp til 10 cm i lengde, og som er lett gjenkjennelig på den kraftige og pølseformede stilken som er nesten helt gjennomsiktig. Dette er faktisk en av de få artene av hydroider som leverer på bløtbunn, og ikke sitter fast på stein eller bergbunn. Vi kjenner til totalt 7 arter av Corymorpha langs norskekysten, der C. nutans er den mest utbredte arten. En av årsakene til at nakensneglen C. beaumonti har blitt lite observert, kan være fordi den kun er assosiert med dette spesielle habitatet, samt at nyere observasjoner tilsier at nakensneglen er i stand til å grave seg ned i sedimentet når den ikke er ute og spiser på hydroider (jmf. observasjoner på seaslugforumet). Men når C. beaumonti først er ute på tur, har man også observert at den kan svømme ved hjelp av ryggtentaklene.

Spesielt for denne nakensneglen er den kraftige og brede kroppen der hodet er like bredt som foten. Et karaktertrekk som er med på å skille den ut fra andre lignende nakensnegler er de kraftige og lange ryggtentaklene som ikke bare sitter i tette rekker bak hodetentaklene og nedover ryggsiden, men som også sitter et godt stykke foran mot hodet. Selv om kroppen og ryggtentaklene er nesten gjennomsiktige, har den ytre pigmentering av gull på hodet og ryggsiden, noe som gjør at den er lett å se på avstand når man først får den i lyset av dykkelykta.

Det er verdt å merke seg at Cumanotus beaumonti ikke er den det eneste eksemplet på nakensnegler som dukker opp i spesielle habitater, men vi kan dra sammenligninger også til nakensneglen Armina loveni, som er assosiert med sjøfjær av typen Virgularia og Pennatula på bløt mudderbunn. Begge er lunefulle nakensnegler som antagelig lever et bortgjemt liv i sedimentet når de ikke er ute og spiser, og kun standhaftig leting i disse habitatene kan lede til et sjelden glimt av disse vakre skapningene.

Christian Skauge har filmet Cumanotus beaumonti på Corymorpha nutans ved Gulen dykkesenter.

Referanser:
Evertsen J, Bakken T (2002) Heterobranchia (Mollusca, Gastropoda) from northern Norway, with notes on ecology and distribution. – Fauna Norv. 22: 15-22

Picton BE & Morrow CC (1994) A field guide to the nudibranchs of the British Isles, Immel Publishing, 144 sider.