NTNU Vitenskapsmuseets blogger

”Framtidas museum”- et museum for framtida?

By admin

I august 2009 la Kultur- og Kirkedepartementet fram St.meld. nr. 49, “Framtidas museum”. Meldingen beskriver status, mål og  de utfordringer som møter museumssektoren i tiden som kommer. Hva er museenes oppdrag i det multikulturelle norske storsamfunnet? Hvilke rolle skal de fylle?  Museumssektoren har behov for en saftig debatt om dette i det offentlige rommet, men den tiltrekker seg jevnt over for liten oppmerksomhet i norske medier. Akkurat denne utfordringen sier museumsmeldingen lite om, men dette er en av de store utfordringene sektoren står overfor i tida framover: Uten å være synlig i media  blir en lett oversett av beslutningstakerne og de som fordeler  ressurser til samfunnet. Uten tydelige stemmer skaper heller ikke museene den kritiske, offentlige  diskusjonen som er nødvendig for at sektoren skal utvikle seg i tråd med tiden. I 2010 ble det overført ca 2, 6 milliarder kr i offentlig støtte til museumssektoren. Samtidig gikk  ca 10,5 mill besøkende på norske museer. Til sammenligning kan nevnes at  i 2009 gikk omlag 12 mill mennesker på kino her til lands, mens ca 1,7 mill var organiserte i et idrettsforbund og ca 433.000 gikk på konserter. Det er et tankekors hvor lite oppmerksomhet museumssektoren blir til del i norsk offentlighet i forhold til f.eks. idrett, musikk og kino. Er det fordi museene ikke gjør de ”riktige tingene”, på riktig måte, eller til riktig tid? Er museene usynlige fordi de ikke oppfyller noe vesentlige samfunnsbehov? Dette rimer  ved første øyekast dårlig med statistikken, som viser  at museene blir  besøkt av nesten like mange som går på kino. Men trekk fra turistbesøkene og det faktum at det ikke finnes noen nasjonal standard for hvordan man teller antall besøkende, samt at en stor del av besøkstallet består av skoleungdom som blir tvangsflyttet fra skolebenken og inn i museumslokalene, hva blir da igjen av de som frivillig oppsøker museumsarrangementer? Besøkstallet er blitt et bedøvende mantra, en ukritisk suksessfaktor som  fremhever kvantitet og leder fokuset vekk fra det viktige, det kvalitative innholdet i et museumsbesøk. Vi må spørre oss, hva er  opplevelsen av et museumsbesøk verdt i form av økt innsikt, kunnskap, refleksjon? ”Men ka ska´ vi på det her jævlige museet?” sa en skoleungdom til læreren sin  på veg til en skoledag på museet. Det er neppe sikkert at utsagnet representerer gjennomsnittet av hva publikum forventer seg av et museumsbesøk, men det kan være at det ikke er så langt unna heller. Og uansett gjenstar det faktum at museumsarrangement  bare unntaksvis påkaller seg den samme oppmerksomheten  i det offentlige rommet som kino-, musikk-  og idrettsarrangement gjør. Hvordan medvirke til at museumsbesøket  skal bli en like viktig begivenhet å omtale og diskutere som et hvilken som helst festivalprogram, kinopremiere eller  idrettsresultat? Er flere ressurser til museumssektoren nøkkelen? Kanskje, men dette er langt fra den eneste, og i alle fall ikke den viktigste utfordringen: ”Museene skal bli i bedre stand til å utvikle seg som profilerte samfunnsinstitusjoner” sier museumsmeldingen. Det skal altså drives mer kunnskapsutvikling og formidlingen skal ha mer fokus på samfunnsaktuelle tema. Tiltredes på det varmeste, men  samfunnsoppdraget må tydeliggjøres og utvikles gjennom en museumspraksis der kompetanse, teknologibruk, organisasjon og ressurser  henger sammen og rettes mot strategisk langsiktig mål. Dette er norsk museumssektors største og viktigste utfordring i årene som kommer. Suksessfaktoren må konverteres fra golde besøkstall til måling av museumssektorens medvirkning i, og evne til meningsdannelse omkring viktige samfunnsspørmål.  Museenes strategier, nettverksbygging kompetanseutvikling må være rettet mot å styrke kunnskapsutvikling og formidling av kunnskap og innsikt som bidrar til motivasjon og kritisk refleksjon. Museenes unike forutsetninger for dette ligger i å utløse det enorme kunnskaps- og formidlingspotensialet som ligger gjemt og nesten glemt i museumssamlingene, de 40 millioner store og små objekter som trues av glemsel støv og forråtnelse  – og som museumssektoren mottar  over 2 milliarder årlig for å forvalte til gagn for allmennheten.

Først publisert i Adresseavisen 06.09.2011