Ferietiden brukes av mange til å reise, langt vekk eller i mer hjemlige omgivelser. Vi utfordres i møtet med nye omgivelser, nye situasjoner, kanskje også  med nye kulturer og fremmede språk. Vi jakter, bevisst og ubevisst på de annerledes opplevelsene og vi skaffer oss  nye erfaringer, ny kunnskap. Opplevelser og ønsket om å forstå omgivelsene,  de fysiske, sosiale og historiske, dominerter ofte valget av aktiviteter og samtaletemaen. Vi kjenner oss igjen når vi selv ikler oss turistens rolle og på beste vis søker å manøvrere oss gjennom fremmede omgivelser, språk, historier  og kulturelle koder. Bruk av gode reiseguider og kart hjelper et stykke på veien  i forberedelsesfasen. Og så er man plutselig der og opplever at en ting er å sitte hjemme i sofaen å lese illustrerte guidebøker med flotte fotos og tredimensjonale illustrasjoner  eller korte introduksjoner til museer, gallerier osv. En helt annen ting er å være på stedet. Da opplever en at det allikevel ikke er så enkelt å orientere seg, finne fram til det guideboken har foreslått av ”highlights” eller ”do not miss” – opplevelser. Moderne turisme handler om mest mulig konsum av opplevelser og lettfordøyd informasjon med minst mulig forbruk av tid og ressurser. Det går selvfølgelig ut over kvaliteten på det vi opplever, eller forsøker å oppleve. Kvaliteten på det vi opplever som turister handler grunnleggende sett om hva vi opplever i mltet med ”det andre”, det som ligger utenfor våre daglige visuelle, språklige, sosiale og kulturelle referanserammer. Mange opplever slike møter med det fremmede i regi av den kommersielle  masseturismen og chartertrafikken som  på godt og vondt er dstyrt av ønsket om mest mulig sol og avslapning for minst mulig penger. Men er man åpne for å oppleve noe annet enn sol, sjø og sangria kommer man ikke unna møtet med ”det andre”, det være seg så korte, kaotiske, overflatiske  og kunstige disse kan fortone seg. Uansett er slike møter viktige og bidrar til våre evner til å orientere oss i ”den globale landsbyen” der vi på  kort tid er blitt mer og mer avhengig av hverandre og derfor har behov for å kunne kommunisere på tvers av språklige og kulturelle barrierer. God kommunikasjon bygger bl.a. på forståelse og innsikt. Det  å ”forstå de andre” handler ikke nødvendigvis om  å  måtte akseptere alt det som er annerledes, bare om mulighetene for å sette sine egne normer og holdninger inn i et større perspektiv og dermed tydeliggjøre hva som er de viktige verdiene i livet å hold fast på. Og hvilke kan man være  villig til å åpne for refleksjon omkring? Refleksjon og nyskjerrighet er de første skritt på veien til forståelse og innsikt, og det er nødvendige forutsetninger for å bli sikrere på våre egne veivalg, våre egne verdier og vår evner til å kommunisere dette tydelig til ”verden utenfor”.  Enhver opplevelse blir sterkene og mer varig dersom de også inneholder et element av kunnskap og innsikt. Gjennom kunnskap og innsikt blir opplevelsen til noe mer enn et flimmer av visuelle inntrykk som raskt fortaper seg i flommen av nye inntrykk. Verdens raskest voksende næring, turismen, vil i tiden fremover selge sine produkter der natur- og kulturopplevelser vil spille en alt viktigere rolle. Hvordan utnytte dette positivt i globaliseringsprosessen? Det vil bli svært viktig at vi klarer å utvikle måter hvor masseturismens regiserte  møter med ”det andre” inneholde kunnskapselementer som løfter opplevelsen fra inntrykk til innsikt. Dette vil handle om å presentere ”kunnskapsprodukter” der turistene er, og der de oppholder seg i noen hektiske minutter, timer eller i beste fall dager. Vi må ta det beste fra guidebøkene, fra museene, historie- og kunstbøkene og drysse det ut over byrommet, eller ute i landskapet. Og vi må bruke moderne informasjonsteknolgi som gjør kunnskapen atraktiv og tilgjengelig for alle, på kort tid og i riktige porsjoner.