De «ekte» pattedyrene kan også være late og trege av seg. Et godt eksempel er dovendyret som tilhører gomlerne, en gruppe placentale pattedyr som foruten dovendyr omfatter beltedyr og maurslukere, samt noen utdødde dyr. Alle nålevende gomlere hører hjemme i Amerika.

Gruppen oppsto trolig i Sør-Amerika for omkring 60 millioner år siden; herfra stammer også det nå utdødde kjempedovendyret som levde på bakken og kunne bli så stort som en elefant (Sør-Amerikas megafauna – sammen med sabeltanntigeren mfl.).

Et dovendyr kan ikke føle mye kløe og smerte, og er derfor en perfekt vert for insekter som møll og nattsvermer. For å formere seg, legger insektene egg i avføringen til dovendyret. Og dovendyret har en så veldig treg avføringsprosess at insektene har tid til å klatre ned og legge egg i avføringen før dovendyret er ferdig. Magesekken er delt i fire, og en full mage er faktisk en tredjedel av vekten til dovendyret. Det kan ta fra ei uke til en hel måned før maten er ute av kroppen. Men når det skal kvitte seg med avføringen klatrer dyret ned på bakken, og da kan en være heldig å komme på så nært hold som dyret på bildet. Dovendyrene sover 15-20 timer i døgnet, og er stort sett våkne om natta når de spiser.

Dovendyrene i Sør-Amerika har en pels som vokser fra magen mot ryggen noe som gjør at vannet renner lettere av kroppen. Dovendyret lever i symbiose med grønnalger. Det vil si at de lever sammen og begge har fordel av dette. Fordelene for algen er at dovendyret tar den høyt opp i trærne hvor det er mye lys som algen trenger for fotosyntese. Fordelene for dovendyret er at algen kamuflerer den ved å gjøre pelsen grønnlig. Det er en fure i hårstråene til dovendyret hvor algene gror.

http://en.wikipedia.org/wiki/Sloth

Se video her: