I løpet av feltarbeidet i Gulen i Sognefjorden helgen 25.-27. mars i år dukket det opp arter som ikke før har blitt sett i norske farvann. Goniodoris castanea er en slik art som faktisk har en bred utbredelse i mange verdenshav men som aldri ser ut til å ha blitt funnet ofte.

Goniodoris castanea ble beskrevet av de engelske naturalistene Joshua Alder og Albany Hancock allerede i 1845. Dette er en relativt stor nakensnegl som med sine nesten 4 cm ruver i tareskogen. Den har som sin slektning Goniodoris nodosa, en flat og bred kropp med en redusert kappe. Karakteristisk for G. castanea er kappekanten som krøller seg og er vendt oppover langs hele ryggsiden. Fargen er også ganske spesiell – med sin mørk rødbrune kropp dekket med et stort antall hvite prikker er den ganske vanskelig å få øye på.

Føden som består av både kolonidannende sjøpung slik som Botryllus og Botrylloides, og solitære arter innen Ascidia og Dendrodoa gjør denne arten veldig kryptisk midt i matfatet.

Arten har aldri tidligere blitt funnet i norske farvann, så fangsten som Thorbjørn Rusnes kom opp med under feltarbeidet i Gulen var ganske spesiell. I atlantiske farvann finnes den fra Middelhavet nord til de Britiske øyer, men har også blitt funnet i Rødehavet, og i områder i Stillehavet som Japan og New Zealand.

Lenke til nettsiden til undervannsfotograf Thorbjørn Rusnes