Dypt inne i skyggene i Asias villmark lever et dyr som ville gjort selv Grev Dracula missunnelig. Med hjørnetenner som kan bli opptil 10 cm lange kan man lett tro at man står ovenfor et blodtørstig og farlig vesen. Hvor farlig er egentlig dette dyret? Bør mennesker passe seg når de ferdes inn i moskushjortens territorium eller er det egentlig dyret med de lange hoggtennene som bør være redd?

Ikke egentlig en hjort

Moskushjortene (Moschus spp.) lever bare i østlige Asia, men har en ganske vid utbredelse der som strekker seg fra fjellområdene i Himalaya og nordover inn i de Sibirske skogene. De tilhører en egen familie av hjortelignende klauvdyr. I motsetning til hjortedyra, som elg og hjort, har ikke moskushjorten gevir og regnes blant annet derfor ikke som et ekte hjortedyr. Faktisk ser det ut til at den er nærmere i slekt med antiloper og andre kvegdyr. Det er beskrevet 9 arter av moskushjort, men det er fortsatt uenighet om hvor mange som kan regnes for ekte arter. Moskushjortene er ikke store dyr. Den største er den sibirske moskushjorten (Moschus moschiferus) som kan nå en skulderhøyde på bare 70 cm. I våre samlinger har vi ett eksemplar av denne fra 1879.

Blodsugende monster?

De lange hjørnetennene kan se skremmende ut på nært hold, men i motsetning til vampyrer bruker ikke moskushjorten tennene sine til å drikke blod med. Moskushjortene er planteetere og det er bare hannene som har disse lange tennene. Mens de fleste klauvdyr er utrustet med gevir eller horn, som brukes i kamper mot hverandre under parringssesongen, har moskushjorten ingen av delene. I stedet har den disse lange hoggtennene som benyttes under kampen om hunndyrene. Tennene er faktisk bevegelige i tannhulen slik at de ikke brekker så lett, noe som også hjelper dyret når det skal spise.

Truet art og bærer av en verdifull skatt

Til tross for at moskushjortene har en relativt vid utbredelse er alle artene i dag regnet som sårbare eller truet i den internasjonale rødlista over truede arter. En av grunnene til dette er tap av leveområder, for mange av skogene som moskushjorten hadde tilhold i har blitt hugget ned og forvandlet til beiteområder for husdyr. Samtidig har moskushjorten blitt utsatt for et omfattende jaktpress.

Grunnen til det harde jaktpresset skyldes en veldig verdifull kjertel som sitter i huden nær navlen på dyrene. Denne moskuskjertelen skiller ut et stoff, moskus eller musk, som lukter veldig sterkt. Moskushjortene kommuniserer i stor grad ved hjelp av duft og denne kjertelen er viktig for duftmarkering. I små mengder har dette stoffet en behagelig lukt også for mennesker og binder lett andre dufter, noe som har gjort den veldig verdifull innen parfymeindustrien. Kjertelen har også i lang tid vært viktig innen tradisjonell asiatisk medisin og blir regnet blant verdens mest verdifulle dyreprodukter. I salg er denne kjertelen verdt flere ganger sin vekt i gull.

Det kan derfor lønne seg være oppmerksom på hva det er man kjøper. Mange arter er i dag truet som følge av verdifulle kroppsdeler som elfenben, horn, pels eller spesielle kjertler. Ved å være mer oppmerksom på innholdet i ulike produkter man kjøper kan man i alle fall begrense sin medvirkning til at mange arter forsvinner fra jorda.

Mer om truede arter i verden hos IUCN

Mer om truede arter i Norge hos Artsdatabanken

Sev video her: