Dette er et norsk sverd av jern fra 850-900 tallet. Sverdet er i bemerkelsesverdig god stand med tanke på at det er ca 1000 år gammelt.  Det har nemlig aldri  ligget i jorden!

Om sverdet

Bladet på sverdet, også kalt ”klingen” er 31 tommer som tilsvarer 78,74 cm og furen på sverdet er ca 5,08 cm. Furen er fordypningen i sverdets klinge. Det har aldri vært noen knapp på dette sverdet. Knappen sitter vanligvis øverst på sverdets grep. I vikingtiden var det vanlig å begrave menn og kvinner med gjenstander fra hverdagslivet. I mannsgraver finnes gjerne hele våpensett. De fleste sverdene som er funnet er rustne og oppsmuldret etter å ha ligget lenge i jord. Dette sverdet derimot, ble funnet på en gård og har antagelig aldri ligget i jorden. Det er derfor det er så godt bevart. Sverdet ser du ved NTNU Vitenskapsmuseet i ustillingen ”fra Noas ark til dobbel helix.” [ref]Universitetsmuseenes arkeologidatabase[/ref] [ref] Wikipedia om knivblad[/ref]

Her kan du se en høvdingbegravelse fra vikingtiden i et utdrag av animasjonsfilmen «Det brente skipet», laget av Arkikon.

De ulike delene på sverdet.

 Tegningen stammer herfra

Vikingsverd
Formene på vikingsverdene fulgte den europeiske moten. På tokt i Frankriket stjal vikingene franske sverd, som norske smeder etterlignet, for sverdene måtte være like gode som fiendene sine. Hvis et sverd er tveegget kan det både være fra Frankrike og Norge, mens hvis sverdet er enegget er sverdet laget av en norsk smed. At et sverd er tveegget betyr at sverdet er skarpt på begge sidene og hvis det er enegget er det bare skarpt på den ene siden. Vikingsverdene er rette og har lite utsmykning i forhold til sverd fra andre tidsepoker. [ref] Store norske leksikon – sverdenes utvikling  [/ref] [ref]Store norske leksikon – om sverd[/ref]

Vikingtid – en periode i yngre jernalder
Vikingtiden utgjør siste del av tidsepoken yngre jernalder, som strakte seg fra 570-1050. De første 200 årene kalles merovingertid, mens perioden fra ca 800-1050 er bedre kjent som vikingtid. Vikingtiden er den siste forhistoriske perioden og markerer overgangen til historisk tid og middelalder med et kristent verdensbilde. I hele yngre jernalder var jordbruk, jakt og fiske leveveien for de fleste. Det var en tydelig samfunnspyramide med slaver nederst og høvdinger eller konger på toppen. Redskapene fra den eldre jernalder til den yngre forandret seg ikke mye, men man kan se tydelig forskjell på utsmykning og dekor på for eksempel sverd og smykker. [ref] Store norske leksikon – om yngre jernalder [/ref] [ref] Store norske leksikon – om vikingtid[/ref]