I 1888 la Fridtjof Nansen og følget hans ut på en ekspedisjon med mål om å krysse Grønland på ski. Etter vellykket kryssing rakk de ikke siste båten hjem til Norge, og måtte overvintre hos inuittene i Godthåb på Grønland. På NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim henger anorakken som Nansen laget under overvintringen.

 Kajakkanorakken

Nansens anorakk i utstillingen «Døden eller Grønlands vestkyst».

Hos inuittene lærte de mye om natur, kultur og levemåte. Under oppholdet laget Nansen blant annet sin egen anorakk, slik inuittene gjorde det. Den ble laget av selskinn som ble lagt i bløt i gjæret urin. Da pelsen hadde løsnet smurte de skinnet med dyrefett og dyreblod. Slik ble den impregnert og holdbar. Anorakken er vannavstøtende, men ikke vindtett. Den er brun og bred med lange ermer og hette. Nederst på anorakken henger det lange tråder, som de brukte  for å feste den til kajakken. Slik sikret de seg mot at det kom  vann inn i kajakken.

Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen ble født 10. Oktober 1861.  Han var utdannet naturforsker. I 1888 tok han doktorgraden med utgangspunkt i nervesystemet på en slimål. [ref]Det store norske leksikon[/ref]

Grønnlandsekspedisjonen

I 1888 startet Nansen det som skulle bli en lang reise. Han og mannfolkene hans skulle krysse Grønland fra øst til vest. Nansen skulle motbevise en teori som sa at det fantes en grønn oase midt i Grønland. Han hadde tidligere vært på Grønland som student. Nansens tanke om å krysse Grønland oppsto i 1883, men han brukte lang tid på å bestemme seg for hvilke mannfolk han skulle ta med seg: De måtte være godt kvalifisert når det gjaldt ski og friluftsliv. [ref]Norsk polarhistorie[/ref]

Etter 38 dager nådde de målet, og var klar til å fare hjemover igjen. Men det gikk ikke som planlagt, da den siste båten nettopp hadde gått. Den eneste muligheten var å overvintre. De måtte overvintre i Godhåb (Nuuk) på Grønland fra 1888 til 1889, og lærte mye av inuittene under oppholdet.

[references/]