I Trondheim, en liten by ved verdens utkant, fantes en gang en biskop med enorm appetitt på naturvitenskap. Samtidig levde i Sverige en driftig naturviter som ble anklaget for gudløshet av sin biskop.

Disse to, Johan Ernst Gunnerus og Carl von Linné, skulle bli årelange brevvekslere – og legge grunnlaget for mye av det vi fremdeles finner i våre florabøker.

Gunnerus’ herbarium kan regnes som Norges første vitenskapelige plantesamling. [ref]Tove Eivindsen “Biskopens blomster” på Forskning.no [/ref]

Over 3000 objekter er bevart i herbariet, som omfatter 784 arter. Alle skannet i høy kvalitet. De fleste er samlet i det nordenfjellske Norge, mange av biskopen selv på hans visitaser. [ref] Noe av Gunnerusherbariet på Flickr [/ref]

I 1761, året etter at han var med på å stifte Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, skrev biskop Gunnerus sitt første brev til Linné.

I årene som kommer, sender Gunnerus planter og dyr til Linné, som på sin side takker med å kalle opp planteslekten Gunnera etter Nidaros-bispen.

Gunnerus var sentral i utgivelsen av Selskabets Skrifter. I mars 1764 skrev Linné, etter å ha fått det andre Skrifter-bindet:

”Hva De selv har skrevet, får mine tenner til å løpe i vann; Deres verker er så vakre, så fullendte og elegante at jeg knapt noen sinne har lest noe med større glede; for De fremstiller naturgjenstandene så anskuelig at jeg synes å se dem selv med egne øyne og føle dem med hendene”. [ref] Bok: Arild Stubhaug: Den lange linjen. Historien om Videnskabsselskabet i Trondheim. Tapir Akademisk Forlag, 2010. [/ref]

Og biskopens pressede planter er blitt skannet og registrert ark for ark som del av NTNU Vitenskapsmuseets Revita-prosjekt: museets tiårige plan for sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av de vitenskapelige samlingene.

Brevvekslingen mellom Johan Ernst Gunnerus og Carl von Linné er også omtalt i heftet Bli med ut! nummer 10.[ref] Hefte: Kaare Aagaard: «Et forvirrende mangfold» S. 9–13 i P.G. Thingstad (red.) Livets utvikling! Bli med ut! 10. Tapir Akademisk Forlag, 2009. [/ref]

Noen av arket fra Gunnerusherbariet er utstilt i “1760 – Vitenskap i verdens utkant” på NTNU Vitenskapsmuseet.