NTNU Vitenskapsmuseets blogger

D’oh!

By Hans K. Stenøien

Alle tiders uflaks. Astronomisk uflaks. Å trekke det ene taperloddet blant billisillioner av vinnerlodd. Det var antagelig dinosaurenes skjebne.

Bare småtteri (illustrasjon: Wikipedia).
Bare småtteri (illustrasjon: Wikipedia).

For ca 65 millioner år siden inntraff en av de største masseutryddelsene av biologisk mangfold i jordens historie. Man har lenge antatt at dinosaurene og en rekke andre livsformer ble utryddet på denne tiden som følge av en asteroide som traff Mexico, og som ga opphavet til det såkalte Chicxulub krateret. Men det er også mulig at dette bare er en del av sannheten.

Nyere forskning viser at Chicxulub kan ha blitt dannet om lag 300,000 år tidligere enn dinosaurutryddelsen. Man har også funnet at da masseutryddelsen fant sted så traff en annen asteroide India. Denne asteroiden, kalt Shiva, var antagelig mye større enn Chicxulub. På toppen av dette så var denne perioden preget av særdeles stor vulkansk aktivitet rundt omkring på jorda, kanskje større enn noen annen gang de siste én milliarder årene.

Det er derfor sannsynlig at dinosaurene ble utryddet som følge av tre forhold. For det første var det stor vulkansk aktivitet over tid, noe som kan ha ført til store globale klimaendringer. I tillegg skjedde to astronomisk usannsynlige hendelser nesten samtidig, nemlig at to gigantiske asteroider traff jorda. To slike nedslag i løpet av ca 300,000 år er ikke annet enn alle tiders uflaks.

Masseutryddelsen av livsformer for 65 millioner år siden skiller seg med andre ord sterkt fra den masseutryddelsen som skjer i dag. Riktignok kan vi om noen år tape en like stor andel av artsmangfoldet som det som gikk tapt for 65 millioner år siden. Men denne gangen skyldes det ikke uflaks.