… er ikke alltid så lett, men viktig hvis en skal gjenskape reinens historie på rett måte. Når en samler data fra gamle beinrester er det viktig å vite hvor mange individer man jobber med. Hvis ikke så risikerer vi å ta prøver fra samme individ flere ganger. Det blir som å bruke samme puslebrikke flere ganger og puslespillet om reinens historie blir ufullstendig og kanskje feil.

Beinfunnene fra mange arkeologiske utgravninger er ofte sterkt fragmentert og nedbrutt. I slike tilfeller er det veldig vanskelig å sette bitene sammen og finne ut hvor mange dyr som er representert blant alle beina. Forskere har i mange tiår prøvd å finne ut hvordan en best kan finne ut av dette og har kommet med mange forslag til hvordan en kan regne det ut med ulike matematiske formler, men ofte gir svaret store usikkerheter.

Isen er et glimrende sted for å bevare organiske rester av forhistorisk fauna, men heller ikke her vil alt som ligger innefrosset holde seg intakt. Store gevir og bein brekkes ofte opp i flere biter, trolig på grunn av trykket i isen, og spres utover flere meter når isen smelter. I motsetning til bein som ligger i jorda er derimot beinfragmentene stort sett lite nedbrutt. Fragmentene kan derfor lett settes sammen igjen og dermed gi en mer intakt brikke i puslespillet.