Gamle data er verdifulle data. Kunnskap fra museenes vitenskapelige samlinger er derfor viktig å sette sammen med ny kunnskap vi henter inn fra pågående prosjekter. Kunnskapsgrunnlaget fra Skagerrak viser at mye ny informasjon om flerbørstemark kommer frem ved å kombinere nye og gamle data.

Prosjektet vi har gjennomført om det biologiske mangfoldet av flerbørstemark i Skagerrak er avsluttet, men det er fortsatt mye data som vil ligge til grunn for nye resultater og ny kunnskap. Vi jobber videre med å sette sammen dette. Det er her koblingen til det som er gjort tidligere kommer inn. Og denne koblingen viser seg å bli mer verdifull jo mer vi får gått gjennom. Årsaken til dette er nok sammensatt, men en viktig del er at de gamle undersøkelsene er store og omfattende. De består av mange innsamlede prøver over et stort geografisk område. Når vi i nye og pågående undersøkelser samler inn i spesielle leveområder og habitater vi vet er dårlig kjent, er det med kunnskap om hva de gamle undersøkelsene dekket. Samlet får vi mye ny kunnskap.

Vi blir stadig overveldet over detaljrikdommen fra de gamle undersøkelsene. Det vi ser på i forbindelse med prosjektet i Skagerrak er innsamlinger gjort av Marit og Bengt Christiansen i perioden 1951-55. En omfattende serie med tokt med over 600 stasjoner fra Drøbak sørover til Hvaler og Sandefjord. En annen viktig serie med tokt er gjort med forskningsfartøyet «G.M. Dannevig» i den samme perioden. Disse toktene har gått mellom Kragerø og Egersund. Alt materiale til disse innsamlingene er å finne i samlingene til Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

En god del av materialet fra disse innsamlingene er ikke identifisert, mens andre deler er gått gjennom av spesialister og holder høy kvalitet. Carl Støp-Bowitz (1913-1997) var en av disse spesialistene. Han hadde spesialisert seg på noen familier børstemark, spesielt Glyceridae, Goniadidae, Scalibregmatidae, Opheliidae og Flabelligeridae. Materialet han identifiserte er godt bevart i samlingene og vi kan bruke informasjonen direkte. Naturlig nok må vi ta hensyn til revisjoner og kunnskap som har kommet til etter at Støp-Bowitz identifiserte materialet på 1950-tallet, men her ligger det mye ferdig kunnskap som vi nå kan digitalisere og dele med andre. Satt sammen med den nye kunnskapen vi henter inn får et svært godt bilde av artsmangfoldet for disse gruppene i Skagerrak.