Helt siden jeg var liten har jeg vært en samler, og blant de tingene jeg fortsatt samler på er twistpapir en av de gjeveste. Det er flotte papir, og mange forskjellige sorter, så for en med samlergenet var det et naturlig objekt å begynne å samle på for ca. seks år gamle meg.

Etterhvert fant jeg ut at sortene i twistposen stadig byttes ut. Nye kommer og gamle forsvinner, for av og til å komme tilbake igjen. Som eksempel kan jeg nevne at de to «nye» bitene i dagens pose – aprikos og fransk nougat – har frekventert twistposen før. De gamle klassikerene som lakris og cocos gjennomgår også stadige utseende-endringer, og bidrar slik også til samlingens mangfold. Jeg har f.eks samlet opp syv forskjellige utgaver av cocos siden jeg begynte å samle på slutten av 80-tallet.

Det er tydelig at twisten står sterkt i Norge, og den engasjerer. De aller fleste har sterke meninger om hvilke biter som er gode og hvilke som burde vært fjernet fra posen. Dessuten har mange kjære minner fra forgagne biter, noe banan-twistsaken viste. Da den gamle, kjære biten ble tatt ut av posen i 2000, førte dette til protester og kampanjer for å få den tilbake. Freia ga etter, og banan ble gjenintrodusert i 2006. Også jeg satte personlig pris på dette, men skulle gjerne også hatt den tilbake til sin gamle fasong med sirkulær grunnflate.

Da jeg en gang fortalte om denne samlingen på besøk hos en venn, kom faren hans på at han hadde samlet twistpapir i sin barndom på 60-tallet. Han hadde tatt vare på den, og forærte den til meg, til min store glede. Her var også cocos-twisten, og det ble nå påfallende hvor lite endring det var fra ca. 1960 til 1990 sammenlignet med alle endringene som er gjort siden.

Bortsett fra det ene tilfellet med min venns far, har jeg vært ensom om denne samle-hobbyen, men som med alt annet jeg har samlet på har jeg naturligvis spart på dubletter, i tilfelle det er noen andre twistpapirsamlere der ute jeg kan bytte med…

 Martin, Trondheim